Hvilke krav stiller du til et godt spill? En solid og fengende historie? Rikelig med utfordring? Fotorealistiske omgivelser? Blod, svette og tårer? Veldefinerte mål å jobbe mot? Fart og spenning? Sterkt konkurranseaspekt? Animal Crossing Wild World har ingen av delene, men klarer like fullt, på nærmest magisk vis, å suge deg fast. Dag etter dag.
Allerede i god tid før jul fikk resten av verden glede seg over denne bærbare etterfølger til det lovpriste GameCube-spillet Animal Crossing. Sa jeg etterfølger? Det er riktignok hva Nintendo kaller det, men sannheten er vel heller at det forrige spillet har fått litt sparkel, litt puss, og et lite knippe nyheter (noen større enn andre).
Animal Crossing Wild World er et av de spillene som vanskelig kan sammenlignes med stort annet. Visst finner vi likhetstrekk med Harvest Moon og til en viss grad The Sims, men opplevelsen er nokså unik. Som liten pjokk må du ut i den store verden, skaffe tak over hodet, tjene dine egne penger, betale avdrag på lånet og som det så fint heter; pleie medmenneskelige relasjoner. Alt dette i en sukkersøt verden hvor dyr går på to bein og er dine naboer og beste venner.
Handling i sanntid
Noe av det som gjør spillet virkelig interessant er at alt foregår i sanntid, synkront med tiden i den virkelige verden. Hvis det er mandag klokken 11 i virkeligheten, så er det det i spillet også. Uansett hvor mye du spiller, vil dagene altså gå like fort unna i vår lille, håndholdte verden. Hva er poenget med det da? Vel, vårt år har høytider, merkedager og tradisjoner. Vi har døgnrytmer, og driver med forskjellige ting på de ulike ukedagene. Slik er det i Animal Crossing Wild World også. En selger stikker kanskje bare innom byen din noen timer hver søndag, da gjelder det å være på hugget om du vil få tak i ham eller henne.
Det er med slunken pengepung, og uten verken venner eller et sted å bo, at vår venn stiger ut av drosja i den lille landsbyen. Det ser mørkt ut, men lykken står den kjekke bi. Landsbyens lokale kjøpmann bestemmer seg for å ta deg under sine vinger, og før du vet ordet av det har du både hus og boliglån. Med litt daglig innsats kan det til og med hende at du kan ta deg råd til å bygge på huset etter hvert.
Hobbyarkeolog eller skapbonde?
Dagene i landsbyen går med til en rekke, tilsynelatende meningsløse, formål. Du kan for eksempel sette kursen mot bekken med fiskestanga i hendene. Det finnes en mengde forskjellige fiskearter, og hvilke som biter avhenger ofte av årstid. Det lokale museet tar mer enn gjerne mot donasjoner, så her har du en mulighet til å skape din egen private samling. Ikke bare med fisk, men også insekter, malerier og fossiler du kommer over. Museet har dessuten et stjerneobservatorium i andreetasje, her kan du studere nattehimmelen og tegne opp og navngi dine helt egne stjernetegn.
Det er bare begynnelsen. Det er gode penger å tjene på å utnytte naturressursene maksimalt. Hver landsby har sin type frukttrær. Om det gror epler hos deg kan det godt vokse pærer eller fersken hos din kamerat. Her kommer spillets flerspillerfunksjon inn i bildet. Besøk din venns landsby, ta med en pære hjem og plant den. Etter et par dager har det grodd frem et pæretre. De eksotiske, innførte fruktene selger godt. Nytt i denne versjonen er at du kan krysspollinere vanlige blomster, slik at det vokser frem nye og mer verdifulle varianter. plassér røde og hvite roser nær hverandre, så vokser det kanskje frem noen rosa i nærheten. Er du mer en gambler enn en systematisk arbeider, kan du gjøre god profitt på å spekulere i neper. Utnytt konjunkturene i nepeprisene til din fordel, men pass på, neper er ferskvare.
Med snute for interiørdesign
Landsbyen er som sagt bebodd av tobeinte, snakkende dyr. Noen kan bli dine nære venner, andre er bare innom en kort periode, før de flytter videre. De har hver sine personligheter og interesser. Noen er sukkersøte, mens andre baksnakker hverandre. Det de alle har til felles er i alle fall at de er interesserte i interiørdesign. Du er ikke vellykket i Animal Crossing Wild World før du kan vise til et anstendig hjem.
Der kommer igjen kjøpmannen inn i bildet. Vareutvalget hans spenner fra arbeidsredskaper til tapeter, møbler og merksnodige pyntegjenstander. Det er kun et fåtall tilgjengelig om gangen, men vareutvalget byttes ut hver dag. Dessuten utvider han butikken om du er en flittig nok kunde. Gode grunner til å stikke innom daglig med andre ord. Dette er også mannen som sørger for å bygge på huset ditt. Hver gang du har betalt ned et huslån, får du et tilbud om en oppgradering. Det blir en dyr affære i lengden, men det koster å være kar.
Stil er imidlertid noe du må fokusere på også på det personlige plan. Det hjelper lite om huset ser fint ut om du kler deg som en uteligger. Hver by har sin egen skredder, og der finner du et imponerende rikt utvalg av skjorter, paraplyer, løsneser, parykker, hatter, eller hva det skulle være. Har du flaks (og penger) kommer du kanskje over ei kongekrone også. Det er også mulig å tegne sine helt egne mønstre, som du kan trykke på skjorter eller paraplyer. Eller hvorfor ikke designe landsbyens nye flagg?
Hårete brevvenner
Kommunikasjon er viktig. Derfor er beboerne i landsbyen så glade i brev. Både i å sende og i å få. Post-i-butikk har blitt et kjent fenomen her i landet. Våre små krabater har rappet ideen, men etter tung markedsanalyse og samfunnsøkonomiske vurderinger kom de frem til at post-i-rådhus er en mer langsiktig løsning, sett i lys av det forventede rentenivået, og ikke minst kravet om en bærekraftig utvikling. Jo, altså. Landsbyen har selvsagt et postkontor. Det er lite, det er enkelt, men det har en gebyrfri postbank og gratis frakt, så hva mer kan man egentlig be om?
Den største nyheten i denne inkarnasjonen er flerspillermulighetene. Opp til fire personer kan dele hus på samme DS, men det er først med flere konsoller at det blir skikkelig interessant. Inviter en venn eller tre til byen din, enten over lokalt nettverk eller Internett. Slå av en prat, bytt frukt, sjekk ut de andres hus og butikker, eller hvorfor ikke arrangere en god, gammeldags fiskekonkurranse?
Spillet er altså relativt likt GameCube-versjonen, men grafikken har selvsagt blitt nedskalert noen hakk. Det har Nintendo klart på mesterlig vis. Det føles ikke som man spiller på noen svakere plattform. Snarere tvert i mot faktisk. Grensesnittet har godt av de to skjermene. De ulike menyene er flittig i bruk, da er det kjekt å kunne se handlingen samtidig. Trykkfølsom skjerm er også på sin plass. Det er for eksempel langt smidigere å flytte rundt på gjenstander i ryggsekk med trykkfølsom skjerm enn med gamepad. Musikken er lettfordøyelig og munter, og står dermed i stil med resten av spillopplevelsen.
Konklusjon
Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjør Animal Crossing Wild World så underholdende. Det fyller strengt tatt svært få av kriteriene vi vanligvis forbinder med gode spill, men like fullt suger det deg fast. Det er gjennomført, søtt og åpent, men din frihet er begrenset til å gjøre relativt enkle oppgaver, som i seg selv virker ganske uinteressante. Det er noe så sjeldent som et spill du kan spille i ditt eget tempo, og som oppfordrer til en halvtimes spilling hver dag, snarere enn 7 timer i strekk. Det er godt og sunt, men det bør nytes i små porsjoner, en skje om dagen. Litt som Sanasol altså.
Det kan føles meningsløst. Det er meningsløst. Herlig meningsløst.
