Låner elemeter
Det som med stort hell har blitt implementert som en gulrot på fiskestang, er et element vi kjenner sterkest fra rollespillsjangeren. For hvert oppdrag blir du tildelt erfaringspoeng etter hvor godt du gjennomførte oppdraget og eventuelle sidemål. Disse erfaringspoengene gjør at du får gradvis forbedre på soldatferdigheter som skyting, lederskap, speiding etter fienden osv. Et morsomt supplement til en noe sliten sjanger.
Med din egen progresjon som soldat, følger også større ansvar og vanskeligere oppdrag. Du vil utover i spillet gradvis få tilgang til flere våpen og oppdrag som bare er for de tøffe gutta.
Menyene er i likhet med spillets kontrollsystem lagt opp på en enkel måte slik at ethvert naut skal kunne navigere – fullt i tråd med militær praksis. Jeg liker også at det er lagt inn en funksjon mot såkalt ”nappavtrekk”. Det oppfordres allerede på rekruttskolen at du skal tilstrebe å trykke avtrekkeren rolig inn – noe det kan være lurt å ta med seg videre i spillet.
Det idiotiske autosiktet!
Selv om det er mye fint å si om hvordan folkene i Secret Level har pussa geværet sitt, må man ikke demontere mye for å se at det ikke er perfekt. Denne realismen jeg talte så vel om tidligere, kan sikkert ha sin pris for mange. Som seg hør og bør, må jo utviklerne også skyve realisme til side for viktigere undeholdningsmessige og simple løsninger i gameplayet. Noe av det verste jeg ser i førstepersonsskytere, er automatisk sikte. Det faller for meg helt absurd at noen kan synes det er morsomt å skyte på alt siktet på egen hånd måtte peke på. I Rise of a Soldier trekkes geværmunningen automatisk mot den fienden som måtte være nærmest. Jeg gir blaffen i om man kan slå av den automatiske siktefunksjonen eller ikke, poenget er at den burde vært fjernet og på denne måten ikke gitt oss mulighet til å velge.
Det som går frem som spillets svakeste side er grafikken. En ting er at det som leveres her er utdatert i slike spill. For det andre blir det som skal være et adrenalinfylt og spennede spill ganske livløs og platt i drakten. En soldat kan ha så gode ferdigheter han bare vil, men hvis han kommer på paradeoppstilling med møkkete uniform med oppkneppede knapper og løs skolisse, kommer ingen til å ta han seriøst. Rise of a Soldier er ikke helt der ute, men det har flere ganske dype flerrer i den visuelle siden. Selv om soldatene er godt animerte, sliter omgivelsene med lav detaljgrad og føles veldig tomme. Mellomsekvensene er lite troverdige, og kjøretøy hvor man ikke kan se at hjulene ruller, gjør meg en smule flau.
Skrik til meg!
Autensiteten på det man hører spiller ofte like stor kasserolle som det man ser. Våpenlydene og de generelle lydeffektene er gode og lite å utsette på. Hvis jeg skal sette fingeren på noe spesifikt, må det være at personen som gir deg kommandoer ofte virker uanfektet og balansert selv midt i en skuddveksling. Når man skyter og blir skutt på, går pulsen drastisk opp. Jeg vil føle litt av denne intensiteten når jeg spiller, og da hjelper det svært lite når en høyere offiser snakker til meg som om jeg skulle være elev i O-fagsklassen hans. Musikken begrenser seg stort sett til menyene og er kort sammenfattet ganske døll rock av mer eller mindre kjente artister, uten at dette har stor betydning for den samlede vurderingen av spillet.
Den kunstige intelligensen er helt adekvat i forhold til hva du kan vente deg av sjangeren. Det skal sies at spillet til tross for manglende innstilling av vanskelighetsgrad virkelig kan by på trøbbel, og jeg fant meg mange ganger liggende død på marken.
I anmeldereksemplaret var det ikke mulig å teste flerspillerdelen over Xbox Live. Derfor vil vurderingen av dette spillet kun basere seg på enspillerdelen. Det loves imidlertid kamper med inntil åtte spillere på hvert lag, og man skaper seg en egen karriere uavhengig av den du har på enspillermodusen.
Konklusjon
America's Army: Rise of a Soldier inneholder mye av det som skal til for å lage et troverdig og anstendig krigsspill satt i nåtiden. Jeg skal være villig til å se mellom fingrene med den manglende historiedelen og ofte i overkant glorifisering av det amerikanske forsvaret. Det jeg ikke kan la passere, er en dårlig grafisk overflate og det faktum at spillet ikke klarer å utmerke seg i noen sterk grad, som et spill må gjøre om det ønsker en høy karakter av meg.
Vi sitter her med en god soldat som vet hva som skal til for å lykkes på slagmarken. Dessverre har han ikke pusset skoene sine godt nok, og er ikke i besittelse av de generelle kvaliteter som skal til for at han blir innkalt i spesialstyrkene hvor de beste soldatene holder hus.
