Med seriens gjenfødelse i 2017, gikk Assassin's Creed-serien fra å være passe lineære åpen verden-spill som kunne fullføres på omkring 15 timer, til å by på enorme spillverdener fulle av sideoppdrag, plottlinjer og rollespillmekanikker.
Det var en endring som på mange måter reddet serien fra å gå hen, men som også gjorde spillene uendelig mye lenger, med repeterbart og unikt innhold oppetter øra. Dette har vi nå fått føle på kroppen, idet vi etter 30 timer bak spakene fortsatt ikke er mer enn litt over halvveis i det nyeste spillet i serien, Assassin's Creed Valhalla.
Men vi syter ikke, for enn så lenge er dette etter alle solemerker nok et spennende tilskudd i den årelange spillserien.
LES OGSÅ: Slik ser Norge ut i Assassin's Creed Valhalla »
Et lite stykke Norge
Etter mange sprang fram og tilbake i verdenshistorien, har tiden endelig kommet for å la oss innta rollen som vaskekte viking i Assassin's Creed, og da må vi selvfølgelig innom Norge i løpet av reisen.
Faktisk begynner eventyret her i fedrelandet, idet den unge vikingen Eivor er vitne til foreldrenes endelikt i møte med en rivaliserende klan. Spol nærmere 20 år fram i tid, og opplevelsen sparkes for alvor i gang som en helt alminnelig hevnfortelling. Eivor har vokst opp til å bli en formidabel kriger, og når adoptivbroren Sigurd vender hjem fra østlige verdensstrøk, er det på tide å fullbyrde løftet om blodhevn.
Herfra går handlingen slag i slag, mens vi sakte, men sikkert blir introdusert for de ulike delene av spillets kjernemekanikker. Som vanlig stiller hovedpersonen med slagvåpen og skjold, i tillegg til enestående klatre- og snikeferdigheter. Eivor er imidlertid ikke en typisk snikmorder, men blir heller innlemmet i den eldgamle ordenen som et slags æresmedlem et stykke ut i prologen i Norge.
Og så går det som det må, når Sigurd, Eivor og resten av medlemmene av klanen deres må ta langskipene fatt og søke lykken i England. Her kjører spillet endelig en slags åpningssekvens, som for meg kom etter hele fem timer med utforskning, skjermbildetakning og vikingrov i 800-tallets Ryfylke.
Utrolig univers
Og det er først da, når man forlater Norge og ankommer de britiske øyer, at Assassin's Creed Valhalla plutselig får ordentlige bein å gå på. Det er for all del spennende å utforske de norske fjellheimer, men Ubisoft-tradisjonen tro tar det rikelig med tid før brikkene begynner å falle på plass. Prologen holder spilleren litt for mye igjen, byr på en del kjedelig dialog og krever at man enten må klatre veldig mye – for å komme seg over fjelltopper – eller kjøre mye båt – for å seile rundt de samme toppene.
Som et resultat var jeg ikke videre imponert etter de første fem timene, men det skjer en god del idet man ankommer England. Universet blir øyeblikkelig mer innbydende her, med majestetisk høstvær, enorme sletter og en flott blanding av etterlatt romersk arkitektur og den vordende engelske middelalderen.
Og det er utrolig pent. Omgivelsene, altså. Som med Assassin's Creed Odyssey, er nemlig også Valhalla et spill som veksler mellom å by på en eksepsjonelt vakker spillverden og regelrett stygge figurer. En bråte av personene man møter er for all del meget flott designet – inkludert hissige tronrøvere, ambisiøse saksere og eklektiske munker – men det finnes også mye grums her.
Det hjelper heller ikke at animasjonene ofte er stive og rare, med stemmeskuespill som veksler mellom å være spennende eksentrisk og direkte sløvt framført.
Mye å gjøre, mye å føre
En av grunnene til at kvaliteten varierer så mye, er antagelig det faktum at det er så utrolig mye innhold å spore her og at det derfor er vanskelig å kvalitetssikre alt. Vi har som sagt spilt i snaut 30 timer den siste uka, og vi antar at vi bare så vidt er litt over halvveis i rekken av hovedoppdrag. Det er litt vanskelig å være helt sikker på grunn av hvordan spillet er lagt opp.
I stedet for å ha klare skillelinjer mellom hva som er den sentrale plottlinjen og hva som er typiske sideoppdrag, har Assassin's Creed Valhalla en rekke separate handlingsforløp som stort sett alle er direkte knyttet til maktkampen i England. Man farter rundt i ulike deler av landet mens man denger kultmedlemmer, slår an tonen med lokale lederskikkelser og tar imot stadig nye visjoner fra Odin og kompani.
Hvert handlingsforløp tar for seg et av Englands mange unike grevskap, enten det er Wessex i sør eller Ledecestrescire i nord-øst. Her er det som regel ulike former for trøbbel som må løses på tvers av en større mengde unike oppdrag. Eivor er selvfølgelig behjelpelig – i bytte mot allianser, mjød og sølvmynter – og slik har det seg at man sniker seg inn i fiendens baser, bryter med korttenkte dansker og leker detektiv i sumpene utenfor Grantebridgescire.
Det er en ganske variert ansamling av aktiviteter, og når man i tillegg slenger på skreddersydde hendelser av samme art som de man finner i Red Dead Redemption 2, er det mye moro å oppdage. Og mye som må gjøres og prøves før man når rulleteksten.
En foreløpig konklusjon
Assassin's Creed Valhalla føles som en naturlig videreføring av de solide ideene og spennende mekanikkene som har blitt introdusert i de to foregående Assassin's Creed-spillene.
Resultatet er en gedigen åpen verden som har mer innhold enn noensinne. Dette kommer både i form av alminnelige samlegjenstander og enkle sideoppdrag som ikke byr på all verden, men også i form av flere unike historier, genuint spennende skattejakter og engasjerende sammenstøt hvor hen man snur seg.
Sammen med det fantastiske visuelle designet, skaper dette en helhetlig spillverden som det stort sett er en fryd å utforske.
Andre deler av opplevelsen er mindre imponerende, og det er stadig like skuffende å se at serien fortsatt sliter med en rekke keitete figurer, stive animasjoner og utrolig ujevnt stemmeskuespill. En del innhold føles også bestemt utdatert, med noen langdryge slåsskamper, klønete overganger og en bråte med mindre tekniske problemer.
Også dette kommer antagelig som følge av hvor stort og omfattende spillet er, noe som får meg til å tenke at utviklerne kanskje hadde gjort lurt i å tenke enda litt mindre ved neste korsvei.
Assassin's Creed Valhalla slippes den 10. november for PlayStation 4, Xbox One, Xbox Series X/S, Stadia og PC. 12. november får spillet en PlayStation 5-versjon. Vi har testet spillet på en vanlig PlayStation 4. Vi kommer tilbake med en fullstendig anmeldelse – med karakter og en endelig konklusjon – i begynnelsen av neste uke.
