RTL har i løpet av årene blitt en ganske kjent aktør innen sportspill. De årlige skihoppspillene selskapet utgir, har høy status innen sjangeren, og har gjort skihopp til en meget populær virtuell idrett. I 2005 har de bestemt seg for å utgi nypreparerte bakker – alpinbakker. Spørsmålet er om de, ved hjelp av 49Games sine utviklerferdigheter, kan utgi et underholdende alpinprodukt. I tillegg skal det gjerne overgå deres arge konkurrent Ski Racing 2005. Skal vi tro det som står på spillcoveret, har vi mye å glede oss til. Her står det nemlig at spillet er "vinteridrett på høyeste nivå". Men som man i mange tilfeller får erfare, er utsagnene på spillcoveret i beste fall en nyansert sannhet. I Alpine Skiing 2005 grenser det dessverre til regelrett løgn.
Deja vu?
Allerede første gang man skrur på Alpine Skiing 2005, kjenner man den velkjente eimen av et spill utgitt av RTL. Brukergrensesnittet er forunderlig likt det vi har sett i en viss skihopp-serie. Selv om menyene kanskje ikke er verdens peneste å se på, er de så absolutt oversiktlige og nybegynnervennlige. Også dypere i spillet finner man punkter som likner mistenkelig mye på kjente oppskrifter, og da spesielt i karrieremodusen - noe kjennere av RTLs andre spill senere vil oppdage.
Alpine Skiing 2005 lar deg velge mellom en rekke ulike spillmodus. Alt fra enkeltrenn og trening, til karrieremodus. Hoveddelen finner man selvsagt i karrieremodusen. Her starter man opp med en egenprodusert løper, på det absolutte bunnivå. Karrieremodusen består av tre stadier: Junior League, European League og Pro League. For å komme videre til det neste stadiet, må man få en god sammenlagtplassering ved endt sesong. Dette krever igjen gode plasseringer i enkeltrenn. Dersom du tror at gode plasseringer bare skal anskaffes gjennom gode fingerbevegelser, tar du skammelig feil. For det første skal man mellom hvert renn vokse skiene - og det gjerne med best mulig voks-ekspertise. Deretter må man trene ferdighetene, eksempelvis teknikk og styrke, til et høyere nivå – noe som også gjøres best i samarbeid med en dyktig trener. Jo bedre trener du ansetter, desto mer penger koster det selvsagt i uken.
Som om ikke dette var nok, kreves det gradvise oppgraderinger av utstyret ditt hos den lokale leverandøren din. Dette gjelder alt fra ski, til hjelmer og lignende. Disse store valgmulighetene gjør at man kan bruke ulike taktikker for å komme til toppen. Dette gjør igjen at man kan bli fristet til å forsøke karrieremodusen mer enn én gang – noe Ski Racing 2005 slet med å prestere. De er også med på å balansere spillet. For å komme videre til det neste stadiet, må man ha oppgradert og trent såpass mye at man er blant de beste på det foregående stadiet. Dette sikrer spilleren mot at han for tidlig blir presentert for et høyere nivå. Du gjettet nemlig riktig dersom du antok at spillet blir vanskeligere etter som man stiger i gradene. På normal vanskelighetsgrad er nok spillet en anelse enkelt for de mange, i hvert fall til man når det øverste nivået.
Sikker på at dette er alpint?
Et punkt hvor spillet i stor grad feiler, er det som angår kjørefølelse. Spillet er et langt mer arkadebasert spill enn sin konkurrent Ski Racing 2005. Det er som sagt meget enkelt å komme inn i, og løypene fokuserer helt tydelig på fart og underholdning, fremfor realisme. Løypeoppsettet er også spillets desidert svakeste punkt. Akkurat hva utviklerne har tenkt på, har tydeligvis blitt satt over ethvert snev av originalitet og oppfinnsomhet. Spesielt gjelder dette i grenene slalåm, storslalåm og super-g. Så godt som alle løypene er skremmende monotone og enfoldige. Som oftest består rennene kun i å svinge kontrollert fra høyre til venstre i enkelt terreng – med andre ord skremmende kjedelig. Slalåm, som på ordentlig er en uhyre krevende konsentrasjonsdisiplin, krever bortimot null konsentrasjon i de forutsigbare løypene Alpine Skiing 2005 har å skilte med.
