Uengasjerende
Det største problemet spillet har er at det ikke er engasjerende nok. Satt på spissen føles det ofte mer som arbeid enn lek å spille det, og slik skal det ikke være. Der gode spill i sjangeren suger deg til skjermen i timevis, gjør AvP:E det vanskelig å orke en times spilling i strekk. Det grunnleggende konseptet bak spillet er godt, og utførelsen er helt grei, men spillet er rett og slett litt kjedelig å spille. Gameplayet, spesielt i menneske- og "predator"-kampanjene, er for enkelt og ensformig til at AvP:E klarer å holde oppmerksomheten fanget særlig lenge.
Spillet prøver heller aldri å få deg til å identifisere deg med personene i spillet, eller på noen som helst måte knytte deg til det som skjer. Før hvert oppdrag får du en kjedelig tekstbasert briefing, og du føler aldri at det du gjør egenlig betyr noe. AvP:E mangler rett og slett noe som motiverer deg til å spille. Dessuten er oppdragene ensformige, og de fleste av dem løses ved å samle sammen en gruppe enheter som går fra punkt til punkt, og dreper det de kommer over.
Spillets kunstige intelligens er rett og slett dårlig. Enhetene dine gjør de rareste ting, og har store problemer med å passere selv de minste hindringer. Det er ikke uvanlig å se en fyr stå og stange mot veggen i en evighet etter at du har beordret en gruppe til å gå gjennom en port. Steiner og trær kan også få enhetene dine til å stoppe opp, og det er derfor nødvendig å holde øye med dem hele tiden. I såpass farlige omgivelser er det ikke lurt å ferdes alene, så det er viktig at alle holder følge når gruppen er i bevegelse.
I tillegg til alt dette inneholder spillet en del andre småproblemer. Den lave skjermoppløsningen fører til at det blir vanskelig å få oversikten, og spillet blir dessuten ekstra vanskelig av at det skal så lite til å få ødelagt hele oppdraget (ved at en essensiell enhet blir drept, for eksempel). Til sist er det ingen form for multiplayer eller mulighet for enkeltstående spill mot AI-en. Når du er ferdig med spillets 21 kampanjeoppdrag har du opplevd alt spillet har å by på.
Kjedelig presentasjon
Grafikken er helt grei, men ikke akkurat banebrytende. Landskapet er i 3D, men kameraet er "fastlåst" på en viss høyde, slik at du slipper å zoome og rotere kartet. Dette betyr at du får litt mindre kontroll, men slipper unna mye stress. Landskapet er godt laget, men ser egentlig ganske kjedelig ut, og det er lite spennende å se på. De ulike omgivelsene kampsituasjonene foregår i er heller ikke særlig varierte. Likevel inneholder spillet noen fine detaljer, som rullende busker vi kjenner fra westernfilmer på TV. De ulike enhetene er profesjonelt modellert og animasjonene er rimelig gode.
Musikken i spillet består for det meste av "bakgrunnslyder", altså stemningsskapende bruk av musikkinstrumenter, og ikke ordentlig musikk som en kan lytte til i bilen, for eksempel. Det hele minner mye om det vi får servert i filmer og TV-serier, og er egentlig helt uinteressant musikalsk sett. Vi behøver bare å ta en titt på spill som StarCraft for å se hvor mye god musikk kan påvirke atmosfæren. Ellers er lydeffektene ganske gode, og mange av dem er hentet fra filmene. Enhetene har dessverre et svært begrenset ordforråd, og du kommer definitivt til å bli lei frasen "Copy that!" etter bare noen minutter med spilling i marinesoldat-kampanjen.
Konklusjon
Aliens versus Predator: Extinction er for enkelt, ensformig og kjedelig til at det kan anbefales til seriøse strategi-tilhengere. Hvis du ikke har noe erfaring med sjangeren kan det kanskje være en grei inngangsport, men jeg tviler på at det vil vekke den helt store interessen. AvP:E er ikke håpløst dårlig, og utviklerne har absolutt gjort et hederlig forsøk, men det er rett og slett et veldig middelmådig sanntidsstrategispill. Det er slett ikke umulig å få glede ut av Aliens Versus Predator: Extinction, men du må jobbe hardt for det. Se heller filmene en gang til.
