Flaks min fugl
Fri som fuglen, et ordtak som faktisk gjelder i virkeligheten i Aion. Som både coveret og diverse reklamebannere antyder er vinger en nøkkelkomponent i Aion – og det stemmer faktisk. Som en dårlig Hollywood-film lider man selvfølgelig av hukommelsestap i det man først trer inn i Aions verden, men som man fort lærer er tømmermennene der av en grunn.
Du var nemlig engang en Daeva, et guddommelig menneske. Vokter av "The Tower of Eternity" som holdt verden sammen, var det din oppgave å hold ondskapen unna. Forutsigbart nok gikk det hele ad undas, og etter en voldsom krig delte verden seg i to og menneskene ble atskilt. Hvor den nedre halvdelen fortsatt har sollys og fraksjonen Elyos blomstrer, er den øvre halvdelen dekket i et evig mørke hvor fraksjonen Asmodian har slått rot.
Som logikk tilsier er ikke de to fraksjonene spesielt gode venner. Hovedsaklig fordi den ene havnet i en dal av honning og melk, og den andre havnet i evig mørke med ekstra store edderkopper.
Etterhvert som du gjenoppdager dine guddommelige egenskaper vil du igjen få muligheten til å flakse som en fugl, og la meg bare si det først som sist, det er helt genialt morsomt.
Vingene vil i begynnelsen ha svært liten funksjon annet enn transport av ditt legeme, men etter hvert vil også slåssing foregå i lufta – og det er da det blir moro. Spesielt morsomt er det å krige mot andre spillere, spesielt fordi man ikke kan fly evig – ergo får kamper ofte uventede resultater når motstanderen plutselig deiser i bakken som en melsekk. Flygningen er på mange måter teknisk vanskelig, undertegnende måtte bytte knappekonfigurasjon både en og to ganger før jeg ble fornøyd. Men som ordtaket lyder, øvelse gjør mester.
Oppsummering
Til tross for å ha spilt Aion fryktelig mange timer de siste ukene er jeg fortsatt ikke helt solgt. Det kan ikke benektes at spillet er utrolig velpolert, tilnærmet enhver detalj er på plass og skinner. Likevel har jeg hele tiden en litt ekkel følelse av at noe mangler, det er liksom ingenting som virkelig skiller spillet fra dets konkurrenter. Det er selvfølgelig fullt mulig at spillet åpner seg etter hvert som jeg når høyere nivåer, men den spede begynnelse har vært akkurat det, sped.
Som gammel WOW-spiller er det umulig for meg å ikke konstant trekke paralleller, og det er da jeg sliter litt – hva er det egentlig som gjør at jeg vil bytte narkotikum?
Er det kun at spillet er nytt, og det fortsatt er nye ting å lære og utforske – eller er det noe annet? Aion er utvilsomt et godt spill, men det har lånt såpass mange elementer fra andre spill at jeg ikke helt klarer å finne "X-faktoren". Vil jeg dog anbefale Aion? Uten å blunke.
Fordi jeg aner heldigvis at spillet vil by på noe mer etter hvert. Jeg er kjempespent på hvordan kampen mot fraksjonene vil utfolde seg – kombinasjonen av vinger og flammekuler er jo noe som bare må bli bra. I tillegg aner jeg også at raiding og de tøffere "instancene" vil by på noe eget i Aion – jeg har nemlig en følelse av at spillet kan imponere stort, det har bare ikke fått muligheten til å virkelig vise meg det ennå.
Førsteinntrykket er skrevet på erfaringer gjort fra to forskjellige klasser opp til level 20, både som Elyos og Asmodian.
