Et greit grensesnitt
Straks du har fullført tutorialen, blir du møtt av det første scenariet i kampanjen. Hele prosessen ved å velge scenarier er ganske pent utført. Du blir møtt med en sirkler som igjen er omgitt av mindre sirkler. Innenfor hver sirkel skjuler det seg et scenario du skal komme deg gjennom. Sirklene blir synlige etterhvert som du fullfører scenariene i kampanjen. I det du beveger musepekeren over en sirkel, forteller en stemme deg hva som venter deg innenfor. Hele dette grensesnittet ser virkelig pent ut og gir en god stemning. Det alle første scenariet du spiller baserer seg på elementet ild. Straks du er innenfor scanarioet, ser du ditt alter ego Merlin komme ned fra himmelen og ta plass i ditt aller første "wizard's tower". Selve grensesnittet i spillet ser helt greit ut uten å være spesielt revolusjonerende. Skjermen er delt i to, hvor den mindre halvdelen nederst på skjermen fungerer som grensesnittet. Her kan du se et kart over spillområdet, få tilgang til diverse menyer og statistikker, samt få tilgang til din tryllebok og "forskningslab". Du har også en oversikt over ditt nåværende manareservoar som du trenger for å kaste trylleformler, både globalt (over hele kartet) eller lokalt (f.eks på en av dine menn). Å kaste en trylleformel tar flere runder, og derfor må du planlegge litt på forhånd. Etter hvert som du finner opp nye trylleformler, for ikke å snakke om teknologier, kan du videre bygge nye bygninger, kampstyrker, i tillegg til at du får tilgang til bedre magi. Magiene ser som oftest pene ut, som f.eks. et hull som åpner seg i himmelen og sender ut et fatalt lyn rett i hodet på fienden din. Når det gjelder disse tårnene trollmennene bor i, gjelder det å ha mer enn ett. Dør du, blir du sendt tilbake til nærmeste trollmannstårn. Har du ingen igjen? Da har du tapt.
Spillet er, som tidligere nevnt, bygd opp på samme måte som Civilization-spillene. Det vil si at du stadig forsker på nye teknologier og beveger dine styrker (og helter, som finnes i dette spillet) runde for runde. Likevel har spillet et element som helt klart skiller det ut fra de andre; helter og ditt alter ego. I Civilization spilte du lederen for et folkeslag. Du så alt fra oven og hadde så og si fullkommen makt. Du selv var aldri i fare, fordi du var bare den som stod over og dro i trådene. I Age of Wonders II har du en egen karakter inne i selve spillet, noe som ikke er særlig typisk for strategispill. Du spiller en trollmann, og rivalene dine er de andre trollmennene innenfor scenariet. Også disse er representert som karakterer inne i spillet, og hver trollmann begynner som regel med en eller flere byer under sin kontroll. Byene fungerer, akkurat som i Civilization-spillene, som midtpunktene i din maktfasade. Gjennom spillet har du et så kalt maktdomene, et område der du kan bruke magi. Utenfor dette domenet, har du ikke mulighet til det. Byene dine fungerer som utvidere av dette domenet, og det er derfor lurt å overta andre byer for å utvide ditt makt-domene. Du kan også overta andre strukturer slik som vindmøller og templer; alt utvider ditt område. Det er enda en ting som kan utvide ditt makt-domene; nemlig helter. Heltene du rekrutterer kan du sende ut i verden, mens du selv kan sitte hjemme i ditt trollmanns-tårn og bruke magi i det området de befinner seg i. Dette skaper en god maktbalanse i spill-verdenen. Det er kun helter som kan utvide ditt makt-domene. Å sende ut en hvilken som helst tropp fungerer ikke. Klart dem kan sloss, men du kan ikke bruke magi i det området de er i. Derfor gjelder det å ha en eller annen helt som kan lede troppene du sender ut i den store, vide verden. Personlig synes jeg dette en utrolig stilig funksjon.
Unik fantasy-følelse
Disse heltene er et meget godt tilført element i Age of Wonders II. De kommer ridende mot byene dine i ny og ne, og de tilbyr deg deres troskap, så lenge du kan betale for det naturligvis. Du kan knytte andre av dine tropper opp mot denne helten, og på den måten danne en liten hær hvor helten er lederen. Denne helten kan du også tilpasse ved å gi ham/henne nye magiske gjenstander. Disse gjenstandene finner du utrolig nok, gjennom oppdrag innenfor scenariet. Disse får du via tempelånder som kommer til deg etter hvert som du bygger templer i byene dine. Dette gjør det til et slags strategi/rollespill og gjør hele greia mye morsommere å spille. Heltene dine tar du godt vare på, og du prøver hele tiden å gi dem de saftigste godsakene å leke seg med. Du sender heltene dine ut i verden for å kjempe dine kriger, men du kan også sende deg selv ut, selv om dette er noe du ikke bør gjøre. Armer deg selv med et par livvakter og hold deg i tårnet ditt. Når det gjelder deg selv, ditt alter-ego i spillet, fremstår du som trollmannen Merlin, hvilket jeg nevnte tidligere. Hvis du likevel velger å spille et såkalt "skirmish"-scenario, kan du være en hvilken som helst trollmann og lede f.eks vampyrer, skjeletter, troll, alver og så videre. Dette danner et slags tema for den du spiller; ond eller god. Eller en krysning av begge deler. En annen ting verdt å nevne er naturligvis kampene i spillet. Straks en av dine tropper går inn i kamp med fienden, foregår et raskt sceneskifte og opp dukker en taktisk slagmark der du selv kan styre troppene dine i kamp. Det ser helt greit ut, men du kan også velge å la datamaskinen selv utføre arbeidet for deg. Det gir et avbrekk fra den globale strategien.
Grafikken i spillet er det absolutt ingenting å utsette på, til strategspill å være naturligvis. Det hele er representert i det peneste du finner innenfor skoger, snø, ørkener, fantasi-slott og enhjørninger. Fargene er usedvanlig sterke og vibrante; alt er levende og er i bevegelse. Regnbuene strekker seg over slottene og leirbålenes røyk flommer opp mot himmelen i det helten din stolt rir gjennom skogen, og over fjell og daler. Visuelt sett mangler ingenting. Du kan hele tiden gli over hele spillområdet med musa, og du kan også zoome inn på et bestemt punkt for å få ett innblikk i de mange grafiske detaljene. Områdene er mange; snødekte fjell, grønne skoger, mørkeblåe hav og stekende ørkener. Her kommer du til å få se mye, og det ser alltid like nytt og interessant ut. Du reiser f.eks. over et vidstrakt hav med et magisk skip (som beleilig nok flyr over havet), går i land for så å reise gjennom en endeløs dal før du endelig kommer over et gammelt slott. Du sender helten din inn, og han støter på en eller annen gruppe slemminger. Kampen er hard, og få står oppreist etter basketaket. Men ut kommer helten din, med mer godsaker til din gullkiste, for ikke å snakke om et nytt skinnende sverd som helten din selv kan bruke. Det finnes et meget stort antall units i spillet, og alt er fantasy-inspirert. Her har du mulighet til å bygge fantastiske strukturer, og la dødbringende ånder av ild knuse fienden din. Audio-delen av spillet er greit, men ikke spesielt bra. Lydeffektene er greie nok, men musikken kan bli litt gjentakende. Den musikken som likevel er der, forsterker uten tvil atmosfæren og hjelper å ta Age of Wonders II opp på et nesten perfekt atmosfærisk nivå.
