Det peneste "Age"-spillet sålangt
Grafikken i Age of Mythology er uten tvil den beste sett i et "Age"-spill frem til nå, og dette er mye takket være spillets nye 3D-motor. Spillet ses fremdeles ovenifra, men du kan nå zoome inn og ut, samt at spillet ser generelt mer ekte, dynamisk og levende ut. Det er ingen mulighet til å gå inn i full 3D, eksempelvis slik som i Empire Earth, men dette er på ingen måte negativt. Spillet florerer av ulikheter, spesielt mellom de ulike basis-miljøene ørken, skog, snø, og lava. Også spillets ulike enheter finnes i forskjellige utseender alt ettersom hvilke måter du har ekspandert dem. Du kan f.eks. velge å oppgradere infanteriet ditt, og da vil du se at soldatene har fått en ny og mer eksklusiv rustning. Spillets figurer ser svært detaljerte ut hvis du ser det fra et normalt perspektiv, men straks du zoomer inn kan du se hvor få polygoner de består av. Dette er likevel ingenting å bry seg om da spillet tar for seg et hav av disse figurene på skjermen, og må dermed selvfølgelig begrense seg i antallet detaljer. Likevel ser figurene flotte ut - de har varierte animasjoner, og å sende femti soldater ut i krig mot dine fiender ser umåtelig stilig ut når du får et godt overblikk. Vannet ser eksotisk og pent ut, og bølgene som slår opp mot stranda skaper innlevelse i verdenen. Identiteten til de tre forskjellige sivilisasjonene kommer også godt frem da f.eks. nordmennenes stavkirker skiller seg godt ut i fra grekernes templer. Det som likevel skiller spillet mest ut fra de tidligere "Age"-spillene er de nydelige sekvensene mellom oppdragene. Takket være 3D-motoren har spillet mulighet til å gi deg en mer filmatisk fremføring av historien, i sterk kontrast til de tidligere spillenes statiske 2D-grafikk. Kameraet surrer rundt og lever sitt eget liv, mens enheter fremfører historien som om det skulle være et flott skriptet rollespill. En annen ting som skiller spillet ut er den usedvanlig fargefulle og vibrante kvaliteten på grafikken. Til og med de formodentlig triste snø-områdene ser magiske ut. Rett og slett en sann fryd for øynene.
Age of Mythology farer med forskjellig musikk for hver sivilisasjon. Fra nordmennes krigsmusikk, egypternes trommemusikk, til grekernes harpemusikk. Dette setter jeg stor pris på, men jeg føler likevel at variasjonen er i tynneste laget. Det er godt mulig at musikken forsvinner inn i underbevisstheten min, men mitt inntrykk er at det kunne vært et par melodier flere kastet inn. Musikken kan med andre ord ikke måle seg med produksjoner fra Jeremy Soule (som per i dag er industriens hotteste navn på musikk-fronten), men den fungerer. Lydmessig stiller spillet klart sterkere, med involverende kamplyder som trekker deg rett inn i hendelsene. Alle enhetene har sine spesielle lyder, og alle kommer med sine kommentarer når du ber dem utføre et eller annet. Hver sivilisasjon bruker også sitt eget språk - uten at jeg kan uttale meg om det er ekte eller ikke. Nordmennene høres temmelig norrøne ut, faktisk. Instruerer du dem til å hogge ned trær sier de noe slik som "timbersveder", men jeg finner ikke bry nok til å finne ut om dette faktisk er et ekte ord, noe jeg betviler det er. Selv om dialogene mellom figurene og fortellerstemmen er på engelsk, snakker dem litt dårlig engelsk for å få frem den kultur-identiteten de bør ha. Generelt sett er lydopplevelsen i Age of Mythology god med musikk som fungerer, men som likevel lar være å briljere skikkelig, og lyder som fanger opp stort sett det meste du ser i bildet på en god og virkelighetstro måte.
Konklusjon
Det er ingen tvil om at Age of Mythology er tidenes beste "Age"-spill. Det tar alt det som gjorde de tidligere spillene gode, og tilføyer nøye overveide og velbalanserte gameplay-elementer som fryder og imponerer. Spillet er ganske enkelt mer interessant nå som man har kontroll over mytologiske vesner, har makt til å ta i bruk stort sett imponerende gudekrefter, sanke inn verdifulle artifakter, og så videre. Steget serien har tatt fra et hav av forskjellige sivilisasjoner til nå bare tre, skjer uten videre dramatikk. Detaljene i de tre er mye bedre denne gangen, og selv om jeg synes det er begrenset har du likevel et godt utviklingspotensiale blant dem. De har forskjellige måter å komme på godsiden med gudene sine, og de sanker også inn materialer på ulikt vis. F.eks. har nordmenn mobile varehus hvor de kan plassere ressursene de sanker inn, såkalte "ox carts". Hoppet fra 2D- til 3D-grafikk er likevel dramatisk, men for all del i ordets beste betydning. Motoren har nå evnen til å skape langt mer virkelighetstro sekvenser mellom oppdragene, og åpner for en mer involverende historie, i kontrast til de tidligere spillene i serien. Selve spillet ser også langt penere ut enn de tidligere spillene, og fargene er sterke og vibrante. Grafikkens variasjon er førsteklasses, og spillet er både kunstnerisk og teknisk svært bra. Spillets multiplayer-del fungerer greit, men er uten spesielle virkemidler eller funksjoner. Det kunne nok ha vært gjort litt mer på denne fronten, som å f.eks. inkludere en slags liten multiplayer-kampanje, men stortsett tror jeg strategi-tilhengere vil kunne fråtse i det de allerede finner her. "Age"-serien har lenge blitt betraktet som de beste multiplayer-spillene innenfor strategi-sjangeren. Age of Mythology er verdt pengene da det er ganske enkelt et av de gode, stabile og innholdsrike spillene som kommer en gang i blant. Et svært godt spill, hvilket jeg velger å anbefale til alle som har et snev av interesse for gode strategispill. Spesielt tilhengerne av de tidligere "Age"-spillene vil finne seg til rette i Age of Mythology.
