Glimrende forteller-elementer
Spillets kampanje er slett ikke som man skulle tro. Kampanjer i slike strategispill har et rykte på seg for å være uinspirerte, usammenhengende, og korte. Age of Mythology snur dette helt rundt. Takket være spillets interessante mytologiske setting, legger du ut på et enormt eventyr på tvers av kulturer og kjente, mytiske hendelser. Du vil f.eks. selv bryte ned de trojanske murer, slåss i de kalde isfjellene nær Midgard, for ikke å nevne de gangene du skal bryte deg inn hos egypterne og drepe deres dyrebare farao. Mellom hvert oppdrag blir du introdusert ved hjelp av virkelig gode mellomsekvenser fra selve spill-motoren. Disse mellomsekvensene blir takket være spillets nye 3D-motor levende og ekte, og skaper et flott rammeverk for oppdragene. De er rett og slett de beste jeg har sett i tilsvarende strategispill, og flere av dem er rett og slett filmatiske. Noen inneholder f.eks. dialoger mellom to enkelte soldater på en liten båt. Kameraet roteres og kan zoome inn på hendelsene i bildet, og gir spillet en spesiell stil som jeg ikke har sett i slike spill tidligere. Hvert oppdrag tar for seg flere ulike objektiver som åpner seg etterhvert, og du blir hele tiden fulgt av en fortellerstemme som gir deg informasjon om hva du bør gjøre. Ulike enheter kan også ta i bruk talens kunst, og som oftest er det en spesifikk helt som er midtpunktet. Det som likevel gjør spillet så glimrende, og kampanjen så strålende interessant, er det mytologiske aspektet spillet gir deg. Tidligere har du bare hatt jordbundne enheter å kontrollere i "Age"-spillene, men Age of Mythology introduserer umenneskelige skapninger av både søt og fryktinngytende natur. Søt er en beskrivelse som kanskje passer best til spillets pegasuser (flygende hester om du vil), mens tittelen fryktinngytende er mer passelig til spillets gigantiske biller.
Disse mytologiske vesnene er bundet til en av de tre forskjellige sivilisasjonene, samt deres guder. Velger du f.eks. å spille nordmenn vil du i begynnelsen få tilgang til et par ulike skapninger. For hver alder du kommer til må du velge å følge en gud. Du får da valget mellom to av de som er tilgjengelig for den alderen, og hver av dem tilbyr ulike vesner og gudommelige krefter. Nordmenn kan f.eks. skaffe sjøuhyrer slik som "krakens", tentakkel-dyr med talent for å senke skip på sekunder. Nordmenn kan også skaffe seg odins ravner, fjell-kjemper, samt en rekke andre mytologiske skapninger. Også de to andre sivilisasjonene går gjennom samme prosess; hver alder velger de en ny gud å følge, og grekerne får f.eks. tilgang til medusaer og minotaurer. Disse vesnene har sine funksjonaliteter. De er selvsagt langt sterkere enn de vanlige enhetene, og de fungerer med ulik styrke mot forskjellige typer strukturer og enheter. De har også spesielle svakheter mot helte-enheter, samt egypternes farao. Hver sivilisasjon har også forskjellige måter å ekspandere på. Grekerne har f.eks. mulighet til å bygge minotaur-laberynten (som kjent fra den greske myten) slik at minotaurenes statistikker blir forbedret. Også ressurser spiller en sentral rolle i Age of Mythology, noe de alltid har gjort i "Age"-spillene. Du har tre grunnleggende ressurser; mat, tre og gull. Disse sankes inn ved å sende dine arbeidere ut for å sanke dem inn. Mat kan du skaffe enten ved å dyrke jorden, eller jakte på naturens mangfoldige dyreliv. Tre hentes inn ved å la arbeiderne gyve løs på trærne, og gull ved å finne de tilgjengelige kildene for det. En ny ressurs har likevel blitt introdusert til spillet - nemlig favor. Dette er rett og slett en illustrasjon på hvor godt gudene liker deg, og du trenger favor for å mane frem mytologiske vesner.
For få enheter, strukturer og mytologiske vesner
Hver sivilisasjon har sin måte å hente inn favor på. Grekerne må sende sine arbeidere til templene for å be, hvilket er den letteste og minst smertefulle måten å gjøre det på. Egypterne må bygge storslagne monumenter for å vinne gudenes gunst, mens nordmenn får den ved å slåss mot sine fiender. Favor er den ressursen du til alle tider vil ha minst av, spesielt hvis du spiller nordmennene, og dette skaper en god balanse i spillet. Det blir med andre ord ingen duell mellom de ulike sivilisasjonene med de mektige mytologiske skapningene. De er der for å hjelpe til, og du må verne forsiktig om dem og bruke dem rett. Ved første øyenkast kan det se ut som at spillet flommer over av valgmuligheter og ulike typer strukturer og enheter. Dette er ikke tilfellet. Et spill begrenser deg til de gudene du velger i løpet av de få alderne du går gjennom, hvilket er usle fire stykk. De enhetene som blir tilgjengelige for deg for hver alder er svært få, som oftest kun en eller to. Du får heller ikke tilgang til strukturer som kunne vært bunden til forskjellige guder, og dermed blir ikke det visuelle inntrykket av gudetilbedelse særlig fremtredende. Jeg synes fremdeles antall enheter er altfor få, og man får ikke nok utviklingspotensiale for hver nye alder. Det går som oftest på infanteri og kavaleri, samt de få mytologiske vesnene du har til disposisjon. Spillet tar likevel en ny vri ved å introdusere en ny gudommelig kraft, et mirakel om du vil, hver gang du når opp til en ny alder. Disse kreftene kan kun brukes èn gang, og når du har brukt den er det ingen måte å bruke den igjen på. Disse kreftene kan være alt fra å skaffe mer mat, slå ned fienden med enorme lyn, meteorstormer, gjøre en skog levende og få den til å angripe, mane frem en fryktinngytende flokk ulver, og så videre. Heldigvis er disse bregrenset, og i dette tilfellet er de positivt få da overbruk av disse ville satt hele spillet ut av balanse og gjort det hele til en krig med gudekrefter.
Spillet lar deg også produsere ulike typer helter som spesialiserer seg på å bekjempe de andre spillernes mytologiske vesner. Heltene er også de eneste som kan reise ut og sanke inn de forskjellige artifaktene som ligger spredt utover kartet. Disse artifaktene kan bringes tilbake til ditt tempel og på den måten vil du dra nytte av deres spesielle krefter som kan være alt fra å øke ressurs-innsakningen, gi kavaleriet ditt mer fart, og så videre. Disse heltene krever som oftest relativt mye ekstra ressurser, og tar mye plass i befolkningen din. Befolkningsproblemet er fremtredende i Age of Mythology. Du må fremdeles bygge hus for å få plass til flere arbeidere, enheter, helter og mytologiske vesner, men straks du har bygd ti hus må du begynne å bygge nye by-sentere. I Age of Empires kunne du plassere disse hvor som helst, men i Age of Mythology kan du bare bygge dem der det allerede finnes ubebodde by-sentere. Dette fører til at du stadig har problemer med å få nok befolkningsplass, og som oftest blir det vanskelig å få flere enheter enn to hundre. Dette er i mine øyne negativt da arbeiderne tar en stor del av befolkningen, og levner liten plass til de viktige enhetene slik som krigere og mytologiske vesner. Jeg vil gjerne se storslåtte kamper med hundrevis av mine fotsoldater som stormer fiendens leir - dette er likevel noe jeg aldri vil få se i Age of Mythology. Egypterne får også tilgang til en svært viktig enhet; faraoen. Denne enheten er selve kjernen i den egyptiske kulturen, og du bruker den til å øke farten arbeiderne dine konstruerer bygningene på, samt at den er svært kraftig mot fiendens mytologiske vesner. Denne egenskapen alene er nok til å passe kjært på din farao, da angrep fra f.eks. dine norske fiender er spesielt dominert av mytologiske enheter. Nordmennene har nemlig større mulighet til å sende flere mytologiske skapninger, samt helter ut i krig. Disse trekkene til sivilisasjonene skaper en god, ulik dynamikk som hjelper å definere deres identiteter.
