Indianarane kjem!
Handel var viktig for europeerne når de kom over til den nye verdenen (Amerika). I AoE III har du sjansen til å svindle et par indianerstammer for alt de er verdt, eller drive handelsvirksomhet som kolonistene kalte det den gangen. Du kan bygge handelsstasjoner rett ved indianersivilisasjoner og ved hovedfartsårer. En stor fordel ved å ha tette bånd med indianerne er at de ikke bare bidrar økonomisk, det gir militære fordeler også. Pygmeer med spytterør er kanskje ikke det mest fryktinngytende angrepsvåpenet i verden, men de gjør jobben godt om de er mange nok.
De fleste strategispill har en slagmark, og det er her mange faller på trynet ved å gi oss en slapp og forutsigbar spillopplevelse. AoE III er på ingen måte innovativt, men underholdningen er likevel langt over gjennomsnittet. Forberedelsene før slagene er essensielle om du skal ha noe håp om å nedlegge noen kvadratkilometer med fiendtlig territorium. Det ideelle er at du kjenner din fiende, slik at du kan sende ut styrker som står til disse. Kavaleri er for eksempel svake når de angriper menn med lanser, samtidig er bueskyttere utrolig sårbare i nærkamper. Finner du den rette balansen burde din karrierestige mot toppen bli relativt kort. Artilleri er for øvrig svært kraftige saker i AoE III, noen vil kanskje si det er i overkant mektig. Jeg synes det er på sin plass at kanonkulene gjør godt med skade og har en fin rekkevidde. Dessuten er artilleristene, som bueskytterne, svært sårbare for nærkamp.
Smart med assistanse
”Uten kunstig intelligens duger helten ikke.” – gammelt jungelord. Hjernemassen til dine mange soldater og tjenere avhenger i stor grad av ditt eget hodefyll. Er du en smart fører så vil dine søte små som oftest følge på med mot i brøstet og vett i pannen. Detaljer som at bøndene forsvarer byen sin når den blir angrepet er fine, men noen av soldatene virker enkelte ganger som om de ikke ser veldig langt. Det er småirriterende når fiender rir ubemerket rett forbi din forsvarslinje. Kanskje jeg skal kontakte hjemmebyen for å få sendt over en kasse med briller?
Fiendens smarthet varierer selvsagt i henhold til vanskelighetsgrad og hvilket brett du er på. Enkelte brett går som en drøm, mens andre er svært vanskelige og kaotiske. Det kan faktisk hende du må bite i det sure eplet og komme ned fra din høye vanskelighetsgradhest. Soldatenes retningssans er det eneste som virkelig utpeker seg som negativt. Alle de grafiske detaljene gjør at det er nok av hindre for dem å krasje i. Har du store styrker ser det dumt ut at de til stadighet snurrer rundt som hodeløse høns. Heldigvis er dette mer irriterende kosmetisk enn hemmende for spillbarheten. På den lyse side er det positivt at bøndene ”sier i fra” når de ikke har noe å gjøre. Da kan du raskt sette dine underbetalte halvslaver tilbake i arbeid.
Mange har ventet i spenning på AoE III på grunn av det visuelle. Selv om jeg ikke datt av kontorstolen og brakk lårhalsen, så er jeg imponert. Ensemble har selvsagt fått med seg de fleste tekniske nyvinningene, spesielt skyggeteknologien står frem som solid. Vannet er også pent. Havet er med på legge fundamentet til et brillefint helhetsinntrykk. Animasjonene på dine bitte små enheter er også bra, selv om den er litt mangelfull på det minste detaljarbeidet. Det er nettopp detaljene og kjærligheten utviklerne har hatt for disse som selger skinnet til meg, og det lenge før laksen er skutt. Alt er så gjennomført at du virkelig fordyper deg i spillet, det blir koselig og nesten kroppsvarmt. Eneste minus i min bok er at zoomemulighetene skulle vært større utover. Til tider kunne det vært greit å være et stykke lengre unna slagmarken.
Musikken er kunst
"Hand in hand we stand", sang man i den offisielle låten til Seoul-OL. Grafikken og lyden i AoE III nynner mest sannsynlig på denne klassikeren. Musikken er et kapittel i seg selv. Den kunne vært rammet inn og hengt på orkesterplass i ærverdige Louvre. Riv ned Mona Lisa, hun er til sammenligning helt i disharmoni. Stemmegivningen er for det meste av høy kvalitet, noen små feilskjær godtas under tvil. Miljøeffektene gjør det samme som de grafiske detaljene: De sementerer et atomsikkert grunnfundament for helhetsinntrykket.
Som alle gamere vet er det lite som kan sammenlignes med et godt flerspillerslag i strategispill. Også på dette feltet tar AoE III medalje av edel valør. Du kan spille såkalte skirmish-kart alene i timevis. Selv om de blir best mot en menneskestyrt motstander, så er det absolutt interessant med litt eksperimentering på egenhånd i førsteomgang. Her kan du velge mellom en rekke ulike herskerland, og du lærer følgelig mye om de forskjelliges styrker og svakheter. Flerspillerbiten over nett er noe av det mest strømlinjeformede jeg har sett i denne sjangeren. Ensemble må ha fått noen tips fra Xbox Live. Her styres hele herligheten på ett sted, og med seriøse motstandere kan du nyte timevis med striding over veven. Har du eller din motstander dårlig nettforbindelse kan problemene imidlertid bli store. Skaff dere bredbånd i dag, folkens!
Konklusjon
Jeg åpnet denne anmeldelsen med kosing, og da synes jeg også avslutningen skal ha et element av intimitet. I skrivende stund sitter spillomlaget til AoE III ved min side og super lett på en fin konjakk. Vi har hatt noen fine uker sammen, og det er herlig å kunne slappe av etter å ha grått, svettet og blød sammen.
- Ikke at det er noe personlig, men jeg føler at jeg passer for alle. Både nybegynnere og veteraner vil ha glede av meg, sier det sjarmerende plastikkfjeset til meg. Jeg smiler. Ekte kjærlighet er jo å dele. Og selv om ønsket om å ha seg selv med alle andre mot penger grenser mot prostitusjon, så lar jeg det passere. AoE III bør finne sin vei til din armkrok, pronto.
