De av dere som er så gamle at dere husker det første Age of Empires-spillet på PC, husker kanskje også at en av spillets designere, Bruce Shelley, også var hoveddesigneren av den turbaserte klassikeren Civilization II. Age of Empires tok mange av elementene fra Civilization-serien inn i et sanntidsbasert gameplay, og skapte dermed en hel underkategori i sjangeren. Derfor er det på en måte litt ironisk at Age of Empires for Nintendo DS er blitt et turbasert strategispill.
Gammelt spill, nytt format
Det føles umiddelbart litt merkelig å spille Age of Empires på DS. På den ene siden er det lett gjenkjennelig som et Age of Empires-spill, men på den andre siden er det radikalt ulikt sine sanntidsbaserte brødre. Konseptet og utfordringene er det samme, og det er også enhetene og forholdet mellom dem. Samtidig har spillet lagt bort alle de hektiske elementene fra PC-serien. Å se en erfaren Age of Empires-spiller på PC er som å se en lynrask og effektiv maskin, som ikke stanser for å tenke i et eneste verdifullt øyeblikk. På DS har du all verdens tid til å tenke deg om, og alt går i et svært bedagelig tempo.
For eventuelt nye spillere: Age of Empires er et historisk strategispill hvor du får kontroll over en nasjon i stadig utvikling. Du begynner gjerne med enkle militærenheter og en by eller nybygger, og må utvikle riket ditt til å bli stort og mektig. Du må skaffe ressurser, bygge hærer, drive vitenskapelig forskning og generelt oppføre deg som en oldtidskonge. Etter hvert møter du på en motstander eller tre, som er opptatt med akkurat de samme tingene som deg, og som sannsynligvis mener at du står i veien for hans planer om verdensherredømme.
DS-versjonen kommer med fem ulike kampanjer (med hver sin fraksjon). Kampanjeoppdragene er ofte varierte, med en rekke ulike delmål og skriptede hendelser. Noen av dem dropper også forskningen og imperiebyggen, og fokuserer kun på taktisk kamp. Vi kan spille "skirmish"-kamper mot datastyrte motstandere eller venner, for et litt mer tradisjonelt Age of Empires-aktig gameplay. Disse foregår over store og små kart, fulle av ressurser og muligheter, og målet her er enkelt og greit å knuse motstanderne.
Mindre komplisert enn på PC
DS-versjonen er selvsagt noe forenklet i forhold til PC-spillene i serien. Vi får bare to ressurser denne gangen, nemlig gull og korn. Gull produseres i gruver, mens korn produseres ved hjelp av vindmøller og opp til fire omliggende åkre. Gruver og vindmøller kan kun plasseres på spesifikke steder (du trenger selvsagt en gullforekomst for å lage en gullgruve, mens korn av en eller annen grunn kun kan dyrkes på steder det allerede vokser). Når du først har bygd en gruve eller vindmølle, vil den fortsette å produsere i det uendelige. Eller helt til fienden brenner den ned.
Disse to ressursene brukes til alt fra forskning til produksjon av enheter og bygninger. Bygningene kan kun bygges rundt bykjerner, noe som raskt tvinger deg til å bygge en by eller to ekstra. Ulike bygninger kan brukes til å produsere ulike enheter (en stall sørger for rytterenheter, mens en brakke gir deg tilgang på infanterister – alt veldig standard Age of Empires), og de forskjellige enhetene har alle ulike styrker og svakheter.
Riddere og kavaleri er effektive mot typiske infanterister og bueskyttere, men sårbare i kamp mot soldater utrustet med lange spyd. Bueskyttere er effektive på avstand, men sliter selvsagt med en gang de får fienden tett opp i kroppen. Landskapet påvirker også forholdet mellom enhetene – ridende enheter er for eksempel svært effektive på flat mark, mens skog skaper problemer. Bueskyttere liker seg på fjelltopper, hvor de har godt overblikk. Noen enheter har også spesielle egenskaper – kameler skremmer for eksempel vettet av hester.
Enkelt, men dypt
Age of Empires-serien er kjent for sitt velsmurte og balanserte gameplay, og DS-versjonen er ikke noe unntak på den fronten. Spillet er rimelig lett å komme inn i, takket være en omfattende og velfungerende øvingsdel, samtidig som det er dypt nok til at det tilbyr rikelige strategiske og taktiske muligheter. Du blir ikke overlesset med statistikk, men det lønner seg å følge med på den statistikken du faktisk får.
Serien er også kjent for å være svært vanedannende, og her kommer DS-versjonen litt til kort i forhold til sine storebrødre. Det er et underholdende spill med evnen til å fengsle, men det mangler den lille ekstra gnisten som gjorde PC-spillene til klassikere. I forhold til andre turbaserte strategispill, som Advance Wars Dual Strike for DS og Massive Assault for PC, får jeg også den samme følelsen av at Age of Empires for DS mangler det lille ekstra som skal til for å havne på samme nivå.
I forhold til PC-versjonene, fokuserer Age of Empires for DS mye mindre på basebygging og ressursinnsamling. I PC-versjonene representerer kappløpet om ressursene en stor del av moroa. I og med at ressursene varer evig på DS-versjonen, behøver du vanligvis ikke å fokusere spesielt mye på å finne og utnytte nye ressurskilder når du etter hvert har fått en jevn og god strøm av inntekter. Dessuten forsvinner mye av gleden av å finne en rik forekomst av ressurser når alt er så statisk. Basebyggingen savnes også. Jeg elsker å lage kule landsbyer med omfattende festningsverker rundt, og dette får jeg ikke gjort på DS, fordi mulighetene er så begrensede.
Dette er uansett ikke ting som i seg selv gjør spillet dårligere, de gjør det bare annerledes enn storebrødrene på PC. Den største reelle innvendingen jeg har mot spillet har med presentasjonen å gjøre. Spillet ser helt kurant ut, men når det er mange enheter i kamp samtidig, kan det være litt vanskelig å se forskjell på dem. Dette gjør at det noen ganger kan ta litt tid å få et overblikk over situasjonen, fordi du må fokusere blikket på hver enkelt enhet for å se hva slags type enhet det er. Kanskje utviklerne hadde gjort lurt i å gjøre enhetene litt mer karikerte, slik at det gikk raskere å kjenne dem igjen.
Knus vennene dine
Om du liker å spille turbaserte strategispill sammen med venner, har du mye å glede deg til. Opp til fire spillere kan kjempe mot hverandre, og vi får nok varierte kart å spille på til at Age of Empires kan underholde i lang tid. Du kan spille ved hjelp av trådløst nettverk (da må i tilfelle hver spiller ha sin egen kopi av spillet), men har du ikke mulighet for dette, støttes også flerspiller på samme konsoll. Dette fungerer ganske godt – spillet er tross alt turbasert, og turene tar vanligvis ganske kort tid.
Du kan velge om du vil bruke stylus-pennen som mus, eller om du vil bruke knappene, og begge deler fungerer godt. Stylusen kan være litt unøyaktig i enkelte situasjoner, spesielt om du vil velge en enhet som står midt i en flokk, men i slike situasjoner går det raskt å ta knappene til hjelp. Det er absolutt en styrke at spillet kan spilles omtrent like godt med knapper og stylus, og selv har jeg etter hvert begynt å bruke begge deler om hverandre.
Konklusjon
Age of Empires for DS tar seriens populære gameplay inn i et helt annet format enn vi kjenner fra før, og det lykkes stort sett godt med det. Naturligvis er det en del ting som har blitt forenklet, og det rike utvalget enheter fra PC-versjonene har blitt kuttet kraftig ned, men slik må det jo nesten være når et spill skal tilpasses et helt annet (og mye mer begrenset) format. Gameplayet er velbalansert og lett å lære samtidig som det har en viss strategisk og taktisk dybde. Det har ikke helt den samme hektende "en gang til"-følelsen som for eksempel Advance Wars, men det er heftig nok når du kommer i gang.
