Det er ikke så mange lyspunkt i den norske spillindustrien om dagen. Vi ligger kraftig bak våre naboer i øst når det kommer til å utvikle spill. Om en liten måned skal det imidlertid skje noe stort. Funcoms mye ventede og omtalte Age of Conan: Hyborian Adventures finpusses i disse dager for en utgivelse som skal få den norske operaåpningen til å se ut som Rørosmartnan.

Spillindustrien er blant verdens største underholdningsindustrier, og aldri før har lille Norge stått bak noe som er større enn dette. Age of Conan: Hyborian Adventures er historien om den oppkommende sønnen som har fått utdannelse og skal ut å legge verden under sine føtter. Suksess er viktig, da mye penger og arbeid er lagt ned i tittelen. Det er enda viktigere i et større perspektiv, da den norske spillindustrien står og faller på at Age of Conan blir en internasjonal suksess.

Åpen konflikt

23. mai er det klart for europeisk utgivelse, og spillet farer rett i strupen på det opplyste eneveldet som MMORPG-sjangeren preges av. World of Warcraft skal utfordres, og med de bestialske metodene Funcom opererer med, skjønner man fort at dette blir en feide for den myndige delen av demografien. I helgen som var inviterte Funcom til en 72-timers spillehelg, hvor utvalgte spillere fra hele verden fikk prøve litt av enspillerdelen og litt av flerspillerdelen.

Det første som slår en gammel World of Warcraft-veteran når han entrer Hyboria, er at dette spillet er mye mørkere, dystrere og preget av en ubeskrivelig uhygge. Når man entrer World of Warcraft får man i oppdrag fra kommuneråden å felle overbestanden av unge ulver i skogholtet. Det er med en aldri så liten tåre i øyekroken at man utfører jobben man blir satt til, da disse ulvene er som små valper å regne. I Age of Conan handler det i mye større grad om overlevelsen, og det første som møter deg, er vesen som insisterer på å ta deg av dage.

Disse faktorene, i tillegg til spillets relativt høye andel av blod og kroppsdeler på feil plass, gjør at Age of Conan i mye større grad forsøker å appellere til et voksent publikum heller enn å favne om dagens populære «alle sammen»-gruppe. Dette er en kanskje en kombinasjon som springer ut fra Funcoms egeninteresse så vel som tegneserien om Conan, da det hadde blitt vanskelig å gjøre historien om en fryktet barbar særlig barnevennlig.

Helt i begynnelsen av spillet serveres vi et ganske omfattende verktøy for å skape sin egen spillfigur. Her kan du justere alt fra øyevinkel til muskuløsitet, og min favoritt: pupper. Man skal passe inn i universet man entrer, og en ting har jeg fått med meg fra tegneserien: Conan kommer fra et strengt heterofilt hjem.

Vide valgmuligheter

Etter at man har ferdigstilt det visuelle rundt figuren man skal tilbringe spilletiden sin med, må man velge rase og klasse. Det er tre ulike raser og hele tolv klasser å velge mellom. En av rasene heller mer mot bruken av sverdet, mens en annen er klarere fokusert på mystikk og magi. Valg av rase påvirker hvilke klasser du kan velge, og mange av klassene er direkte sammenlignbare med klassene i andre rollespill.

Enspillerdelen av betaen varte i omlag en time og tok deg gjennom noen skogholt for å drepe noen småsjefer. Grunnbestanden i dette er slik rollespill har fungert i en årrekke, og det var forholdsvis enkelt å forstå hva man måtte gjøre.

Når man kommuniserte med ikke-fiendlige figurer fikk man se ansiktet til vedkommende og høre ham eller henne snakke. Det forelå også et dialogtre, som lot deg velge hva du ville si. Ikke så omfattende som i spill som for eksempel Mass Effect og Jade Empire, men fremdeles et virkemiddel som drar deg bedre inn i spillet.

Etter å ha pløyet gjennom enspillerdelen, gikk det rett på spiller-mot-spiller-kamper hvor alle hadde fått tildelt erfaringsnivå 20. Det var to ulike kamptyper å velge mellom. Den ene var en klassisk «ta-flagget»-modus, slik vi kjenner den fra World of Warcraft eller en rekke førstepersons skytespill. Den andre modusen gikk ut på å drepe alle på fiendelaget. Hvert av lagene hadde en totempåle for gjenoppliving inne i basen, og hvis man tok ned denne, kunne ikke laget som skulle forsvare den få sine døde tilbake.

For en som har sine timer med «Battlegrounds» bak seg i World of Warcraft, fortonte disse kampene seg som det rene kaos, hvor få lot til å vite så mye som bak frem på seg selv. Dette sier seg kanskje selv, da få har spilt noe som helst av dette før. Det var likevel interessant å se hvordan Funcom har lagt opp dette, og hvordan det spennede kombinasjonssystemet virket i kampene mellom spillere.

Livlig kampsystem

Kampsystemet i Age of Conan er som de fleste kanskje har fått med seg, ganske kombinasjonsorientert. Det later til å være langt mer ferdighetsbasert enn den noe enklere varianten vi finner i for eksempel World of Warcraft. Hvis du for eksempel angriper med slagvåpen, vil du ha mulighet til å slå ovenfra og ned, sidelengs og så videre. I tillegg til de vanlige slagene, vil du også få muligheten til å bruke spesielle, klassebestemte angreps- og forsvarsmekanikker. Utførelsen av disse krever at man trykker en riktig kombinasjon, og jo bedre man behersker dette systemet, jo mer effektiv vil man bli som kriger.

Jeg føler ikke at det på erfaringsnivå 20 er forsvarlig å kommentere om dette systemet fungerer bra eller ikke, ettersom man neppe vil bruke mye av tiden sin på det nivået når taket er erfaringsnivå 80. Det blir langt mer interessant å se hvordan klassene balanseres opp mot hverandre når man er kommet halvveis, og din rolle i mye større grad blir staket ut. Jeg skjønner at Funcom ikke vil avsløre alt på et slikt stadie, men de har i alle fall fått vist at lemmer kommer av kroppen og blod spruter på kameraet hvis du gjør dine ting bra.

Det skal ikke skyves under en stol at spillet på dette tidspunktet både er tungrodd og preget av en del grafiske feil. Det anbefales at du har både en tokjerne-prosessor og et skjermkort som støtter DirectX 10, som for øvrig ikke var tilgjengelig i betaen. Spillet ser pent ut hvis du spiller på en god PC, men lot til å være temmelig uspillbart på en Pentium D 3.2 GHz med 2 GB RAM og et 7900 GS-skjermkort. Tiden begynner å renne ut med tanke på optimalisering og fiksing av feil, men har noe MMO vært feilfritt når det kom ut? Alt avgjøres av hvor hardt utviklerne jobber med å oppdatere spillet, og gradvis luker ut de små feilene som dukker opp.

Konklusjon

Funcom melder at Age of Conan nå er klar for utgivelse, og det er utvilsomt mange hos Funcom som holder pusten og håper at skuta holder vann det øyeblikket den sjøsettes. Det er ingen lett oppgave de har begitt seg ut på, men med en mørkere og mer voksen setting enn sin argeste konkurrent, kan de kanskje lure til seg biter av den voksne World of Warcraft-demografien.

En inkluderende historie og et engasjerende kampsystem kan kanskje sørge for at Funcom og Norge blir satt på kartet i spillsammenheng. Mange hindre skal ennå forseres, og vi har til gode å se en brøkdel av den enorme verdenen slike spill omslutter, men jeg gleder meg i alle fall til å entre Hyboria for fullt den 23. mai.