Middelmådig brukergrensesnitt
Brukergrensesnittet i Against Rome er tungrodd og egentlig rimelig antikvarisk. Det minner om eldre spill i denne sjangeren, med mange små og kryptiske knapper i bunnen av skjermen, og det finnes ingen hjelpebobler som dukker opp og forteller deg hva de ulike knappene gjør. Dette fører til at du må bruke mye tid med manualen, som inneholder mye informasjon, men er litt rotete lagt opp. Det er også en viss treghet i brukergrensesnittet, spesielt i forhold til det å gi ordre. Hvis du velger flere enheter (ved å dra boks rundt dem) vil det ta en liten stund før alle disse er registrert som valgt, og dessuten tar det alltid litt tid før en enhet forstår at den har fått nye ordre. Dette er ikke fatalt, men litt irriterende.
Grafikken i Against Rome er ikke så mye å rope hurra for. Dette er et rent to-dimensjonalt spill, selv om landskapene er laget i 3D. Karakterene og bygningene tegnes som flate pappfigurer, og du kan ikke rotere eller zoome kameraet. I utgangspunktet er ikke dette et stort problem, og det tillater spillet å tegne ganske mange soldater på skjermen samtidig uten at det får merkbare følger for ytelsen. Det som er litt kjedelig er at de individuelle karakterene er så små at det er vanskelig å se forskjell på dem hvis du bruker en normalt høy skjermoppløsning (1024*768), spesielt når de er i klynger. Dessuten er verken detaljnivået eller animasjonene noe å skrive hjem om. En grei detalj er at brukergrensesnittet forandres avhengig av hvilken fraksjon du spiller for.
Det største problemet med grafikken er egentlig fargebruken. På mange måter hjelper de triste fargene å bygge opp den litt dystre og ukoselige stemningen som mange forbinder med denne tidsalderen, men ulempen er at det ofte er fryktelig lite attraktivt. Spygrønne enger ser ikke pene ut, rett og slett. Fargene i dette spillet er jevnt over triste og skitne, og det gjør at grafikken ikke er en særlig stor fryd for øyet. Spillet inneholder heldigvis noen lyspunkter, som pene vanneffekter og realistisk veksling mellom dag og natt. Presentasjonen ellers følger den samme linjen, men bildene i menyene og slikt er generelt mer vellykket, og gir et godt inntrykk av at dette spillet omhandler et levesett hvor døden aldri er langt unna og menneskelivet ikke er verd mye.
Lyden i spillet er svært variert. Lydeffektene er egentlig litt mangelfulle, og stemmene til enhetene dine er ikke alltid like overbevisende (merkelig nok har en av de mest irriterende skuespillerne fra Spellforce: The Order of Dawn klart å snike seg inn her også), men musikken er jevnt over flott og gjør jobben sin på en utmerket måte. Musikkstilen kan du nok gjette deg til selv hvis du har spilt noen fantasy eller middelalder-baserte strategispill, men musikken i Against Rome er jevnt over litt mørkere enn vanlig. Musikken er også tilpasset nasjonen du spiller for, så om du spiller for hunerne vil lydbildet være svært annerledes enn om du spiller for romerne.
Konklusjon
Førsteinntrykkene av Against Rome var omtrent så elendige som de kunne få blitt. Spillets grafikk er utrolig kjedelig (om ikke direkte dårlig), brukergrensesnittet er tungrodd og dessuten inneholder spillet mange rimelig unødvendige frustrasjonsmomenter. Hadde det ikke vært for det faktum at jeg skulle skrive omtale av spillet, er jeg rimelig trygg på at det hadde forlatt harddisken min etter en halvtimes testing. Heldigvis ble gameplayet bedre etter hvert som jeg ble vant til de ulike merkverdighetene og begrensningene, og det var også langt artigere å spille "endless game" enn kampanjeoppdrag. Etter å ha brukt over en uke på spillet kan jeg likevel ikke anbefale det, selv om det ikke er så ille som det virker i utgangspunktet. Det finnes mange flotte sanntidsstrategispill på PC, og det er derfor ikke behov for middelmådigheter som dette, samme hvor gode utviklernes intensjoner har vært.
