Ace Combat: Squadron Leader er det femte spillet i Namco sin actionfylte flyspillserie Ace Combat. Kort fortalt er dette et flyspill hvor fokuset er på heftig action og en fremtredende historie, og hvor realistisk fysikk og skademodellering er ting ingen helt vet hva er. Om du ikke har vært borti serien før, kan spillene sammenlignes med Origin Systems klassiske Strike Commander, eller romskipspill som de to Freespace-spillene og Wing Commander-serien. Handlingen foregår i en oppdiktet konflikt over fiktive landområder, men flyene og våpnene de bærer er hentet fra virkelighetens verden. Takket være at Namco har samarbeidet med fabrikanter som Lockheed-Martin, er de alle basert på de vi kjenner fra våte guttedrømmer og seriøse simulasjoner.
Friheten trues igjen Historien foregår som sagt i en verden som minner veldig mye om vår egen, men landene som er i tottene på hverandre, Osea og Yuktobania, finnes ikke på noen vanlige verdenskart. Veteraner fra serien vil utvilsomt kjenne navnene igjen, og det kommer sikkert ikke som noen overraskelse at spilleren kjemper for de snille Oseanerne, som uten forvarsel blir angrepet av deres tidligere allierte, Yuktobania. Handlingen foregår noen år etter hendelsene vi opplevde i det forrige spillet i serien, og de som har spilt Ace Combat 4 vil oppleve stadige referanser til det spillet.
Historien spiller en viktig rolle i Ace Combat-serien, og slik er det også i dette spillet. Den fortelles både gjennom filmsekvenser og oppdragsbeskrivelser mellom kampene, og i tillegg i form av prating over radioen under selve oppdragene. Dette preger gameplayet på en god måte og gir spillet litt ekstra dybde. Utviklerne har prøvd å skape en bakgrunn for handlingen som til en viss grad er relevant i vår samtid, og i tillegg er det vanskelig å unngå å plukke opp et visst pasifistisk budskap mens du spiller. Dette er et krigsspill, men det kommer hele tiden fram at krig egentlig er noe dritt.
Utviklerne har tydeligvis hatt ambisjoner om å skape et spill med en kraftfull historie, men dessverre lykkes de ikke helt. Historien er tidvis rotete, barnslig og naiv, samtidig som den ofte virker selvhøytidelig. Karakterene er rimelig klisjéfylte, og dialogene får dem ærlig talt til å virke temmelig pysete. Det er vel og bra at ingen av dem liker det som skjer, men nå har de nå en gang vervet seg inn i luftvåpenet, og da burde det kunne forventes at de er litt profesjonelle. Likevel gjør fokuset på historiefortelling at Ace Combat 5 blir mer interessant enn gjennomsnittlige flyspill, og på tross av dens mangler burde historien klare å hekte deg etter hvert.
Action, ikke simulator Ace Combat: Squadron Leader står med begge føttene trygt plantet i arkadedelen av flyspillsjangeren. Spillet oppfører seg nesten som et førstepersons skytespill i luften, og du trenger stort sett ikke å bry deg om fysikkens lover når du flyr. Jeg har enda til gode å miste kontrollen over flyet en eneste gang, og jeg har mildt sagt liten trening med realistiske flysimulatorer. Gameplayet i Ace Combat 5 går i praksis ut på å sikte og skyte, så hvis du er på jakt etter en god flysimulator til PS2, må du nok pent fortsette å lete. Hvis du er på jakt etter et godt actionspill til PlayStation 2, hvor du får sette deg bak spakene på noen av tidenes kuleste drapsmaskiner og oppføre deg som Tom Cruise i Top Gun, er det imidlertid ikke usannsynlig at Ace Combat 5 er spillet du vil ha.
Gameplayet er nemlig raskt, actionfylt og heftig. I de aller fleste oppdragene pøser Yuktobania på med jagerfly som må skytes ned, og ofte får du ødelegge andre ting også, slik som stridsvogner, maskingeværstillinger og ulike typer marinefartøy. I mange av oppdragene må du forsvare ett eller annet mot kraftige angrep fra fienden, men i nesten alle oppdragene ender du opp med å skyte ned fly etter fly. Du har naturligvis med deg en skvadron som hjelper deg å plukke fienden ned fra himmelen, men disse snakker egentlig mer enn de skyter, og når alt kommer til alt står det meste på deg.
