Anmeldelse

A New Beginning

Kan du redde jorden fra klimakatastrofen?

I A New Beginning har menneskene gjort det de fleste nok antar vi kommer til å gjøre, nemlig å ødelegge jordkloden fullstendig. De siste restene av menneskeheten sitter fastlåst i underjordiske baser, og er på randen av utryddelse. I starten kommer det frem at det rett og slett ikke er noe håp for menneskeheten, og det ender opp med at de utrydningstruede folkene henter litt inspirasjon fra Terminator-filmene, og sender sine smarteste folk tilbake i tid for å rydde opp.

Eller, «smarteste» er kanskje å ta litt i. De sender noen folk, i alle fall.

På tide med en norsk spillhelt.

Elendigheten spores uansett tilbake til en serie atomulykker i Brasils regnskog, omtrent i vår egen tid. I fremtiden utnytter man en spesiell type alger for å skape fornybar energi, og den unge radiooperatøren Fay (en av agentene som har blitt sendt tilbake i tid) kommer fram til at hvis vi bare hadde visst om denne energiformen i vår tid, hadde vi forhåpentligvis ikke ødelagt planeten. Derfor oppsøker hun den norske vitenskapsmannen Bent Svensson. Hans forskning la grunnlaget for energigjennombruddet, og hun håper å få han med på laget slik at hun kan bevise overfor verden at kjernekraft ikke er veien å gå.

Tradisjonell peking og klikking

A New Beginning er et tradisjonelt pek-og-klikk-eventyr på absolutt alle måter. Det bruker todimensjonale figurer på todimensjonale bakgrunner, det er fullstappet av mer eller mindre logiske nøtter som må løses (ofte ved hjelp av ulike ting og tang som du kan plukke med deg og manipulere eller kombinere), og det har massevis av dialoger og annen interaksjon med ulike sære figurer. I tillegg er spillet temmelig stort, i likhet med sjangerhøvdingene fra nittitallet.

Pek-og-klikk-kontrollene fungerer nesten helt knirkefritt. Ved å peke på et objekt og holde inne museknappen får du opp til fire valgmuligheter, avhengig av hva det faktisk er du peker på. Dermed får du være litt mer spesifikke i kommandoene våre enn i mange andre moderne pek-og-klikk-spill, hvor du aldri helt vet hva figuren din kommer til å gjøre når du klikker på et objekt. I tillegg fungerer grensesnittet i A New Beginning omtrent én million ganger bedre enn det merkelige, konsollifiserte tullet Telltale driver og surrer med for tiden.

Synes jeg ser Hurtigruten der ute.

Den tradisjonelle grafikktilnærmingen fungerer også helt greit. Grafikken er alt annet enn avansert, men de håndmalte bakgrunnene er godt utført og ofte ganske imponerende. Figurene ser også kurante ut, og de har en litt artig syttitalls-stil. Fay ser imidlertid ut som om hun når som helst skal knekke på midten, men kanskje menneskeheten har mutert litt i alle årene med klimatrøbbel og dårlige levekår.

Ikke det helt store

A New Beginning har dessverre en del betydelige problemer. Handlingen er langt fra troverdig, og selv om den har et visst potensial, er den ikke spesielt engasjerende heller. Når så godt som alle figurene i spillet både snakker og oppfører seg som tiåringer, er det vrient å bry seg nevneverdig om det de holder på med. Det hjelper heller ikke at dialogene er oversatt på den samme klumsete måten som vi kjenner fra så alt for mange tyske eventyrspill. Ofte er de regelrett flaue. De få gangene spillet forsøker seg på humor er selvsagt også fullstendig mislykket.

Når skal europeiske eventyrspillutviklere lære å hyre inn profesjonelle oversettere? Med tanke på hvor mange ganger vi har klaget på dette problemet frykter jeg at svaret er «aldri». Heldigvis er i alle fall skuespillerne kompetente, selv om prestasjonene deres klart påvirkes av at materialet de har å jobbe med er så elendig.

Ikke like idyllisk lenger.

Gåtetettheten i spillet er også svært høy. Du kommer sjeldent spesielt langt mellom hver hindring, og ofte føles det som om du tar ett steg frem og to steg tilbake. Jeg har for så vidt ikke noe i mot eventyrspill fulle av mentale utfordringer, men noen ganger er det vanskelig å ikke begynne å lengte etter å komme videre, i stedet for å bli hindret av et eller annet for hvert bidige skritt.

I eventyrspill er det viktig å utporsjonere belønninger mellom gåtene, gjerne i form av at handlingen beveger seg videre eller at man får ny og spennende informasjon. Dermed unngår man følelsen av at belønningen for å løse en gåte bare er enda en gåte, og at man egentlig står på stedet hvil. Det er en følelse jeg har litt for ofte i A New Beginning.

Manglende logikk

En høy gåtetetthet kan imidlertid fungere om selve gåtene er gode. Og for all del: A New Beginning har mange gode mentale utfordringer, som er akkurat passelig vanskelige og logiske. Men det har også ganske mange nøtter hvor man må gjette seg frem til løsningen, enten fordi spillet er for dårlig til å dytte deg i riktig retning eller fordi løsningene rett og slett er tåpelige og ulogiske.

Fay er den andre hovedpersonen.

Spill som Sam & Max og Monkey Island kan komme unna med gåter og løsninger som aldri ville fungert i virkeligheten, fordi de er fulle av absurd humor og en setting det ikke er meningen man skal ta seriøst. A New Beginning er ikke det. Det beskrives som en thriller, og det er tydelig at utviklerne ønsker at du skal la deg rive med av handlingen. Da nytter det ikke å komme rekende med gåter hvor løsningene er så absurde og usannsynlige at du omtrent må lese spilldesignernes tanker for å kunne løse dem.

En ting som heldigvis hjelper litt er at du kan trykke på mellomromsknappen for å få fremhevet alle tingene som kan manipuleres på skjermen. Dermed slipper vi i alle fall å drive pikseljakt – noe som har plaget mange ellers gode eventyrspill opp gjennom årene.

Konklusjon

Det er absolutt ting jeg liker ved A New Beginning. Spillets handling er kanskje vanskelig å ta seriøst, men temaet er ikke helt på jordet – og for så vidt også ganske forfriskende. Presentasjonen har jeg også sansen for. De håndtegnede miljøene holder som regel en høy kvalitet, og jeg liker figurene (selv om de ikke alltid animeres like godt).

Kidnappet!

Spillet sliter likevel voldsomt med å engasjere meg. Personene oppfører seg som om de skulle vært lobotomert hele gjengen, og tingene de gjør er ofte så dumme at det bare blir latterlig. Oversettelsen til engelsk er heller ikke særlig god, og ødelegger den lille sjansen spillet fortsatt hadde for å engasjere.

I tillegg kommer gåtene veldig tett, og ofte føles det som om man ikke beveger seg fremover i det hele tatt. Mange av gåtene har dessuten løsninger som enten er ulogiske eller ikke hadde fungert i virkeligheten; det blir rett og slett for dumt til tider. Jeg vil imidlertid ikke svartmale situasjonen helt; ofte fungerer gåtene og spillet helt greit, og man arbeider seg gjennom handlingen i en passende hastighet.

Det finnes nok eventyrspilltilhengere som vil sette pris på det A New Beginning har å by på. Hvis du elsker europeiske eventyrspill av nyere årgang er sjansene absolutt til stede for at du vil ha det mye hyggeligere med spillet enn det jeg hadde.

Siste fra forsiden