Det mest imponerende med 42 All-Time Classics er ikke denne spillsamlingens størrelse, selv om det står respekt av den også, men at det i all hovedsak er snakk om spill vi faktisk har et forhold til. Her får du rett og slett hele hyttesamlingen i én og samme pakke. Spillene spenner over et relativt bredt spekter, og tilbyr noe for enhver smak. Blant annet kan det skilte med 18 kortspill og 12 brettspill, av varierende kompleksitet.
Blant de mest kjente finner vi amerikaner, spardame, Texas Hold'em, president, ljug, vriåtter, ludo, sjakk, domino, backgammon, slagskip, dart, bowling, biljard og ordballong (en hyggeligere versjon av hangman). Med på kjøpet får du dessuten kuriositeter som et riste brusflaska-spill, samt det fullstendig uforståelige kortspillet Koi-koi – hvor den noe spesielle kortstokken har bildemotiver, og målet er å samle bildeserier, kvitte seg med kortene, eller var det begge deler?
Tilgjengelig for alle
Felles for alle spillene er at de drar god nytte av den trykkfølsomme skjermen. De er både intuitive og enkle å kontrollere, og kunne ikke vært gjennomført halvparten så strømlinjeformet på noen annen konsoll. Dette er kanskje spesielt tydelig på spill som dart og bowling, hvor du virkelig får kaste pilene og kulene selv. Brettspillene lar deg riste og kaste terninger og flytte brikkene, mens det i kortspillene er godt å kunne ta tak i, og håndtere, de kortene man vil direkte.
Til å begynne med har du tilgang til de fleste spillene, men noen må låses opp. Dette gjør du i stempelmodus. Her får du rett og slett servert det ene spillet etter det andre, til du har spilt gjennom alle sammen. Hele tiden må du skaffe deg tre stempler før du kan gå videre til neste spill. Typisk får du tre stempler direkte ved å slå datamotstanderne, og ett stempel for tap, slik at du aldri blir stående helt fast. Ikke engang i koi-koi.
Oppdragmodusen byr på en rekke utfordringer, det kan være å treffe "bulls eye" tre ganger i en runde dart, løse en kabal på et visst antall sekunder eller lignende. Som en belønning her låses det opp en drøss ikoner. Disse kan du velge mellom i flerspiller, hvor navn og ikon representerer deg. Hvis du derimot bare vil spille favorittspillet i fred, kan du selvsagt plukke enkeltspill som du spiller mot datastyrte motstandere. Forutsatt at det ikke er en kabal, i hvilket fall du har mer enn nok med deg selv.
Kjært barn har mange regler
Dessverre er det slik at jo mer populært et spill er, jo flere varianter av navn og regler eksisterer. Det betyr at du godt kan finne spillet du leter etter, men under et ukjent navn. Om reglene er i utakt med dine forventninger kan vi glede deg med at du ofte kan konfigurere noen av reglene selv. Ruterknekt kan altså gi minuspoeng i spardame for den som vil, men være verdiløs om du har stått opp med den foten først. Noe har imidlertid blitt ofret for spillbarhetens skyld. I poker blir du for eksempel ikke slått ut, men kan fortsette å by deg så langt ned i minus du bare vil. Sikkert for å forhindre at bordets idiot går lei.
Hvis du er en av oss som foretrekker å slå kjentfolk fremfor datamotstandere, vil du bli glad for å høre at spillet har en fremdragende flerspillerdel. De aller fleste spillene (nei, ikke kabalene) kan nytes i lag med venner og fiender. Ikke bare i lokalnett med andre med samme spill, men også over Internett. Den største positive overraskelsen er likevel at du kan spille fullverdige flerspillerspill selv om bare én i vennegjengen har et eksemplar av spillet. Resten kan laste ned de nødvendige dataene trådløst, og kan da delta i alt av flerspillerspill. Ingen flau demo, som i mange andre spill, altså.
Hva er vel poenget med å vinne over andre om du ikke kan gjøre narr av og trakassere og dem? Dette byr naturlig nok ikke på problemer om dere sitter i samme rom, men hva om motspilleren befinner seg i Øvre Volta, eller hva landet heter for tiden? Da bruker du PictoChat. Spillet har dette innebygd, slik at du kan skrive og tegne til lag- eller motspillere i kampens hete.
Konklusjon
Du skal være rimelig sær om du ikke finner noe å kose deg med i 42 All-Time Classics. Praktisk talt alt en kan håpe på er på plass, kanskje med unntak av noen klassiske brettspill. Det er også, flere moduser til tross, begrenset hvor lenge det er interessant å spille mot datamotstandere. Det er i flerspiller at spillet virkelig kommer til sin rett, spesielt fordi hele spillet er tilgjengelig selv når bare én av spillerne har et eksemplar av spillet. Antall spillere som kan være med varierer selvsagt. Fem i ludo eller tre i sjakk fungerer ikke spesielt godt, men på det meste kan åtte slippe til. Med noen DS-konsoller og dette spillet burde altså både reisen til, fra og selve juleferien være forsikret mot kjedelige øyeblikk.
