Flere medlemmer av Gamer.no-redaksjonen vil fortelle om de spillene de gleder seg til i 2018 nå på nyåret. Først ute er Øyvind Steinkopf Sund.
Alle har fått med seg at 2017 var et fantastisk spillår, og derfor må vi kanskje belage oss på et noe roligere 2018. For min del er det helt greit, da det nesten ble stressende å holde tritt med alle godbitene som ble sluppet i løpet av fjoråret. La oss i år gjenvinne pusten litt.
Apropos det å gjenvinne pusten: Det eneste nyttårsforsettet jeg har gitt meg selv i år, er at jeg skal prøve å ta med bedre tid til hvert enkelt spill. Selv om jeg klarte å få med meg det aller meste av hva som kom ut i 2017, følte jeg at denne aktsomheten kom med en skyggeside.
Jeg følte ikke at jeg tok meg like mye tid til å reflektere over hvert enkelt spill, og dermed ble jeg noe svakere på å forklare hvorfor alle disse spillene var så gode. Jeg hadde ikke tid til egen analyse og refleksjon, og ble heller sugd inn i en slags virvel av felles konsensus. Alle spillene var jo bare gode, alle var enige, og det var egentlig det. Det var jammen ikke mye å si seg uenig i.
Et noe roligere 2018 gjør at jeg forhåpentlig kan ta meg bedre tid med hvert spill, kanskje spille de om igjen, og i det hele tatt ta de innover meg i større grad enn hva 2017 tillot. Som vanlig inkluderer jeg kun spill på denne listen som mest sannsynlig kommer ut i 2018, da gjerne med en fastspikret dato, eller i det minste et lanseringsvindu. 2017 var storspillenes år. I 2018 kan de noe mer eksentriske spillene stjele showet.
Se også listene til:
Project Octopath Traveler
Sjanger: Rollespill
System: Nintendo Switch
Utvikler: Square Enix
Kommer: En gang i 2018
Her er spillet jeg er klart mest interessert i per dags dato. Den glimrende spillbare demoen fra i fjor gav virkelig mersmak, og derfor går jeg jevnlig rundt og tenker på hvor mange fantastiske eventyr som venter meg i denne nydelige verdenen.
Octopath Traveler, eller hva det enn ender opp med å hete til lansering, lover et storslått, tungt og vakkert eventyr. Hvis dette blir like bra som forventningene tilsier (bank i bordet), har jeg nok allerede funnet årets beste spill for mitt vedkommende.
Jeg elsker komplekse, historietunge rollespill fra Japan som ikke tyr til lange pratesekvenser, melodrama og overdrevne hårfrisyrer og sverdstørrelser, og sådan har jeg for det meste gått sultefôret de siste årene. Derfor har alt jeg har sett av dette spillet så langt virket som en åpenbaring fra noen som har hørt bønnene mine.
Octopath er forøvrig kun ett av to spill på denne oversikten som jeg faktisk har prøvd, og den timelange demoen var rett og slett så deilig at jeg nesten mister nattesøvn av å drømme om hvor fantastisk dette spillet kan bli når det først bli lansert. Det faktum at spillet kan medbringes, da det kommer eksklusivt til Nintendo Switch, blir bare en ekstra nostalgibonus for en som har den undervurderte rollespillserien Golden Sun til Game Boy Advance som noen av sine absolutte favorittspill uavhengig av sjanger.
Travis Strikes Again: No More Heroes
Sjanger: Action- og eventyrspill
System: Nintendo Switch
Utvikler: Grasshopper Manufacture
Kommer: En gang i 2018
Den usannsynlig actionhelten Travis Touchdown vender tilbake, denne gangen I et spill som ikke er en oppfølger til No More Heroes 2, men heller et sidesprang som visstnok skal krysse over kjente indietitler fra de senere årene. Travis, som nå har pensjonert seg fra heltetilværelse, blir sporet opp av sin bitre fiende Badman, og sammen blir de sugd inn i Travis sin spillkonsoll.
Dette kan med andre ord bli alt fra fjollete Suda 51-staffasje til et spektakulært mesterverk tilsvarende Suda på sitt aller beste. Én ting er uansett sikkert, og det er at Travis Strikes Again blir alt annet enn kjedelig. Vi kommer helt sikkert til å se en god del absurd humor, metareferanser og akrobatisk, karikert ultravold slik bare No More Heroes-serien kan oppdrive.
Som en stor tilhenger av Suda 51, og da spesielt GameCube-spillet Killer 7, er jeg egentlig bare glad for at den eksentriske spillskaperen mente det da han litt ut av det blå dukket opp på scenen under presentasjonen av Switch og hovedsakelig sa «Jeg liker Switch. Kanskje jeg lager et spill til den snart.» Vi trenger at den mest eksentriske av de eksentriske japanske spill-auteurene fortsetter å lage spill. Selv om formkurven hans muligens har dalt noe de siste årene, er det ikke noe tvil om at Suda har gode spill igjen i seg, så forhåpentligvis er det nye eventyret til Travis et av de.
Monster Hunter: World
Sjanger: Action-rollespill
System: PlayStation 4, Xbox One, PC
Utvikler: Capcom
Kommer: 26. januar, 2018
Det er på tide å komme seg ut i verden. Helst en verden med hjertepumpende farer rundt hver eneste kampestein.
Selv har jeg aldri vært noen Monster Hunter-fanatiker. Jeg har på en måte alltid likt ideen ved spillene bedre enn jeg har likt utførelsen, uten at jeg helt klarer å forklare hvorfor. Spillene har vært veldig fine, men de har aldri klart å gripe meg slik jeg vet de klarer å gripe mange andre. Jeg vet at jeg kunne ha vært en av de frelste her, og den velviljen håper jeg nå kommer i forbindelse med lanseringen av Monster Hunter: World. Hvis det klaffer slik jeg håper, kan dette godt ende opp med å konkurrere med Octopath Traveler om å være mitt favorittspill i 2018.
For at det skal skje, ønsker jeg aller mest et mer presist kampsystem med en bedre balanse mellom spilleren og alle monstrene. Det andre er en mer uformell verden som ikke føles segmentert og låst bak nivåsperrer. Når det er sagt, trenger ikke dette bli en like åpen og uformell opplevelse som for eksempel The Legend of Zelda: Breath of the Wild. En ting er å ha stor frihet med tanke på hvor man kan gå, men viktigere er det selvsagt å ha noe å gjøre, og jeg vil helst få mer å gjøre og kjempe mot enn hva som var tilfelle i Breath of the Wild.
Mega Man 11
Sjanger: Plattformspill
System: PlayStation 4, Xbox One, Nintendo Switch, PC
Utvikler: Capcom
Kommer: Fjerde kvartal, 2018
Man kan bare ikke slå feil med mer Mega Man. Riktignok er ikke en av seriens opphavsmenn, Keiji Inafune, med på laget denne gangen, men Inafune strøk til forrige Mega Man-eksamen da han med sitt eget studio lagde den åndelige oppfølgeren til Mega Man, Mighty No. 9. Sistnevnte var en real skuffelse, men kort tid etter slapp Inafunes studio det langt sterkere ReCore. Det er med andre ord tydelig at Inafune ønsker å lage andre spill enn Mega Man, og da er det helt greit at han står over dette prosjektet.
I mellomtiden vet vi pent lite om hva vi kan forvente av Mega Man 11. Det vi imidlertid vet er at Mega Man 11 kommer til å 3D-modeller , noe som allerede taler i favør av at dette kommer til å være en slags videreføring av den klassiske serien, og ikke bare rent nostalgifrieri.
Selv har jeg gått og ventet på et skikkelig Mega Man-spill siden Mega Man 10 fra 2010. Vi har fått imidlertid fått mange spill som tydelig er inspirert av Mega Man-serien. Det jeg imidlertid har savnet er en videreføring av serien – et relevant Mega Man for den spillalderen vi befinner oss i nå – slik Mighty No. 9 egentlig skulle bli basert på hva vi fikk se av materiale tidligere i utviklingsprosessen av det spillet. Jeg har egentlig aldri kommet over hvor tøft Mighty No. 9 så ut i de tidlige trailerne vi fikk se, og forhåpentlig vil dette Mega Man-spillet innfri ønske mitt om et skikkelig bra Mega Man-spill.
Praey for the Gods
Sjanger: Action- og eventyrspill
System: PlayStation 4, Xbox One, PC
Utvikler: No Matter Studios
Kommer: En gang i 2018
Dette veldig interessante eventyrspillet fra tre mann sterke No Matter Studios skulle opprinnelig slippes i desember, men har i det stille blitt utsatt til 2018. Den nydelige traileren som ble sluppet i fjor, som forøvrig utelukkende var laget med spillets egen motor, viste en kald, ugjestmild verden som ser ut til å styres av merkelige skapninger, muligens de som i spillets tittel refereres til som guder.
Tankene streifer selvsagt umiddelbart til Fumito Uedas eventyrtrilogi ICO, Shadow of the Colossus og The Last Guardian, da Praey for the Gods er veldig tydelig inspirert av disse spillene.
Ellers vet vi egentlig veldig lite. Skal vi drepe disse gudene, eller skal vi bare tilbe dem? Er det snakk om å gjøre opprør mot bestialske offerritualer hvor mennesker serveres som spisende gaver for å tilfredsstille disse merkelige beistene? Hvem vet? Det lille jeg har sett er uansett mer enn nok til å gjøre meg skikkelig interessert i å utforske denne verdenen mer, og ikke minst komme til bunns i hva som foregår der.
Til å være et såpass ambisiøst spill, med en såpass renommert inspirasjonskilde, har Praey for the Gods fått temmelig lite oppmerksomhet. Om dette blir like bra som traileren tilsier, det godt være snakk om årets indiehit, for ikke å snakke om årets troll-i-eske.
