Et nytt fotballmesterskap betyr et duggferskt fotballspill fra Electronic Arts. For oss som elsker fotball er dette gode nyheter. Likevel er det ikke lenge siden sist vi fikk et FIFA-spill på markedet. Spørsmålet er om det nye spillet er verdt investeringen.
VM er nærmest en religiøs opplevelse for noen av oss, og da skulle det bare mangle at vi fikk litt relevant og interaktiv moro til å fylle de stille stunder med. Dessuten er det herlig å kunne ta over Åge Hareides jobb, for på den måten å vise verden hvor Norges landslag virkelig hører hjemme.
Variert
2006 FIFA World Cup handler om tre ting: VM-spill, diverse utfordringer og flerspiller. Du har mye å velge mellom i dette spillet, selv om du beklageligvis ikke kan lage egne turneringer eller være fulltidsmanager. Antall landslag er også helt enorm. Her kan du ta kontroll over Italia, via Norge til Fiji. Hvert lag har med sine spillere ulike styrker og svakheter, og dermed blir treneryrket variert og spennende. Jeg valgte selvsagt Norge først, og jeg ville spille meg gjennom kvalifiseringen før jeg tok fatt på selve sluttspillet. Det gikk som det skal gå med Nye Norge. Play-off ble en lek, og tur til Tyskland et faktum.
I VM er selvsagt hver hjemmebane original, og det skaper en flott ramme rundt kampene. Du føler nerven som ligger tykt rundt lagene før hver kamp, og trykket underveis er herlig. En nyhet i dette spillet er at du får oppdateringer fra andre viktige kamper mens du spiller (både i sluttspill og kvalik), ja selv kommentatorene tar del i å informere. For Norges del var slike oppdateringer unødvendig, jeg cruiset gjennom mesterskapet nesten uten baklengs, og vant hele sulamitten ved å slå Brasil i finalen. På de fleste vanskelighetsgrader er 2006 FIFA World Cup litt for enkelt om du er dreven, den kunstige intelligensen er ikke akkurat revolusjonerende. Høyeste vanskelighet (”perfekt”) gir deg litt å bryne deg på, men blir tidvis mer frustrerende enn utfordrende.
Poeng er viktig, og da snakker vi ikke bare om de du får etter å ha vunnet en kamp eller spilt uavgjort. I 2006 FIFA World Cup får du poeng for nesten alt som skjer på banen. Etter hver kamp summeres disse, og du får en totalsum. Deretter kan du gå inn i sjappa og kjøpe diverse bonusmateriale. På handlelisten finner du blant annet klassiske drakter, gamle stjernespillere og spesielle baller. Du kan også kjøpe deg den høyeste vanskelighetsgraden, noe som naturligvis øker utfordringene i spillet. Hver gang du slår en nasjon får du også et stempel i ditt EA-pass. Dette er en morsom løsning som gjør at du lett kan holde oversikt over dine erobringer.
Morsom bonus
Om du blir lei VM-spill, kan utfordringsmodusen være noe for deg. Her får du også poeng til sjappa, men på en litt annen måte. Du presenteres for diverse oppgaver i en rekke historisk korrekte kamper. Du kan eksempelvis gå inn på stillingen 0-2 i en kamp det er 20 minutt igjen av, med et mål om å vinne 3-2. Hver utfordring har en hovedoppgave, og to deloppgaver. Avhengig av hvor mange du klarer, får du utdelt gull-, sølv- eller bronsemedalje etter kampen. Modusen er ikke veldig omfattende, men den er en fin avveksling fra spillets mer ”offisielle” deler. Her kan du kort og godt slå deg litt løs.
Når du spiller ball er det lite som skiller 2006 FIFA World Cup fra de seneste utgavene av FIFA. Tilfeldighetene har kanskje blitt litt større og stupheadingene flere. I tillegg avgjøres langskuddenes skjebne mer av posisjonering enn tastetrykking og metoden for å ta straffespark er litt pusset på – ellers er det lite nytt. FIFA 06 er dermed ikke et dårligere kjøp, men vi snakker tross alt om VM her. Hvert lag har stjernespillere som er i stand til å gjøre det lille ekstra. Enten det er pasning, skudd eller dribling – slike spillere kan avgjøre kamper på egenhånd. Hvis flere av disse stjernene jobber godt sammen, har du virkelig funnet suksessoppskriften.
Noe rusk i maskineriet er det. Du må for eksempel se en filmsekvens hver eneste gang et lag bytter spiller (bortsett fra i pausen), noe som er svært irriterende i et så raskt spill som dette. Når disse innbytterne i tillegg er usynlige i et par sekunder etter at de har kommet inn, blir det hele bare komisk. Dommeren er fortsatt håpløs, og i enkelte situasjoner forstår jeg bare ikke hans avgjørelser. Videre er det slik at spillere ofte er bundet til de løpene de blir sendt på, spesielt etter gjennombruddspasninger. Dette er et problem som har vært et faktum i flere FIFA-spill tidligere, og EA bør rette opp dette til fremtidige utgaver. Til slutt er skriptingen i avslutningsøyeblikk fortsatt litt for tydelig, jeg savner enda mer tilfeldighet foran kassa.
Dum og deilig
Hvis du testet FIFA 06 Road to the World Cup, husker du sikkert med gru de stygge latexdraktene og plastikkansiktene på spillerne. Heldigvis har EA innsett hvor dumt dette så ut, og rettet opp de fleste grafiske glipper av denne typen. Spillet er svært pent. Alt fra menyene til David Beckham er en fryd å se på. Animasjonene er svært gode, selv om skriptingen til tider blir veldig åpenbar. Rammene rundt kampene er fine, med masse papptilskuere som lager liv. Ballfysikken har også fått seg et løft, dermed blir tilfeldighetene større under spilling. Oversiktkartet når du skal velge lag, en klode, er også fint løst. Til sist vil jeg nevne nettet, som igjen har en glitrende fysisk gjengivelse når ballen treffer maskene.
På minussiden kan du tidvis oppleve litt hakking, både lokalt og over nett. Dessuten ser det merkelig ut når drikkeflasker ved målet svever i løse luften, og at ballen ikke fysisk treffer stanga når den "treffer" stanga. Dessuten hender det at teksturer (skadet gress) legges på gressmatta når lagene går til pause, eller når kampen er over. Igjen, det ser bare dumt ut.
Hver gang jeg anmelder et sportsspill fra EA må jeg ta av meg hatten for lyden. Vel denne gangen kan jeg skalpere meg selv også, for her snakker vi kvalitet. Musikken er frisk og herlig variert, her kommer ukjente godbiter som perler på en snor fra alle verdensdeler. Kommentatorene er som regel solide, og i 2006 FIFA World Cup gjør Andy Townsend (tidligere toppspiller i blant annet Chelsea) en fin debut. Dessuten er livet på kampene helt sinnssyk, jeg får nesten lyst til å snøre på meg skoene for å prøve meg på landslaget selv.
Et spill av denne typen blomstrer ikke fullt ut før du spiller det sammen med andre mennesker. Lokalt er mulighetene mange, både hurtige treningskamper og VM-deltagelse er en nytelse for en vennegjeng. Over nett har du muligheten til å skape deg et rykte som supertrener. Du kan lage turneringer, spille rangerte kamper, eller rett og slett spille for moro skyld mot en kompis. Rangeringsstigen er en genistrek som nesten gjør det umulig å slutte, du må bare klatre et par plasser til før du gir deg. Det positive til tross, nettspillingen gir ikke så store muligheter for flere spillere til å tilpasse opplevelsen maksimalt til egne preferanser. I FIFA 07 vil jeg se ligaspill med lagringsmuligheter og litt løsere rammer rundt turneringene.
Konklusjon
2006 FIFA World Cup byr kanskje ikke på de store nyvinningene fra FIFA 06, og mange av småfeilene er fortsatt på plass. Likevel mener jeg spillet så absolutt er verdt et kjøp. Det er tross alt VM-år, og da er EAs nye tilskudd en herlig pausesnack mellom alle kampene. Spillet er fyldig, og små nyvinninger gjør det utfordrende. Dessuten er det lite som slår et VM-sluttspill der du konkurrerer mot en gjeng skrålende kamerater. Her er det du som er stjernen, og det viktigste er ikke å delta – men å vinne.
