Demonhæren The Burning Legion er et kjent skue for fans av Warcraft-universet. Fra å bli beseiret i strategispillet WarCraft III: Reign of Chaos i 2002, har legionen dukket opp flere ganger i spillserien senere.
Den nyutgitte utvidelsen World of Warcraft: Legion er med andre ord langt ifra den første demon-bruduljen i World of Warcraft. Allerede i nettrollespillets første utvidelse, The Burning Crusade, som kom i 2007, var det også The Burning Legion som skapte uro for innbyggerne i Azeroth.
Det er tydeligvis et eller annet med denne demonhæren Blizzard får til på en meget god måte. WarCraft III vant priser for årets spill da det kom ut, mens utvidelsespakken The Burning Crusade ble godt mottatt – og etter å ha tilbragt noen uker med World of Warcraft: Legion er det tydelig at det er blant de beste utvidelsene til nettrollespillet.
Mye blir bedre
I motsetning til nevnte The Burning Crusade er ikke Illidan Stormrage lenger en fiende. Denne gangen er han en alliert, og med seg har han sine «Illidari», demonjegere. Dette er den nye helteklassen som starter på nivå 98, noe jeg skrev mer om i førsteinntrykket.
Jeg har ikke angret et sekund på klassevalget ennå. Den er mobil, aktiv og min herlige demonjeger kan lege skade fiendene gjør mot henne på en særdeles effektiv måte. Perfekt for sånne som meg som spiller mye alene, samtidig som den er høyt ønsket i grupper.
Mine to dager med spilletid i Legion er ganske nøyaktig delt i to. Jeg brukte omtrent halvparten av tiden på å komme meg opp til nivå 110, mens den andre halvparten ble brukt etterpå. Reisen opp til 110 var veldig fornøyelig, og er kanskje en av de bedre opplevelsene jeg har hatt med en utvidelse, i hvert fall med tanke på historien som fortelles og områdene man beveger seg igjennom.
På Broken Isles finnes det fem ulike soner, der kun Suramar er låst til spillere på høyeste nivå. De resterende fire sonene justerer nivået på fiender etter ditt eget, slik at man alltid får en god utfordring underveis. Alle de fire sonene har sine høydepunkt, men jeg må si at jeg har en favoritt i Val'Sharah. Dette er druidenes sted, og i løpet av oppdragene i denne sonen møter man kjente Warcraft-figurer som Malfurion Stormrage, Cenarius og dragen Ysera. Sonen er nydelig, både visuelt og tematisk, og sammen med et særdeles bra lydspor i spillet, ble dette fort en favoritt. Blizzard er også modige med historien sin, og hele dette området imponerte meg litt ekstra.
Slutten er bare starten
Historien i Legion er satt etter handlingen i Warlords of Draenor, den forrige utvidelsen til World of Warcraft. The Burning Legion er tilbake, og de tar med seg død og ødeleggelse hvor enn de går. Dermed må befolkningen samles på Burning Isles, i håp om å greie å stå imot titanen Sargeras og hans demonhær.
Jeg har allerede skrytt av historiefortellingen til Blizzard i førsteinntrykket mitt, og det har ikke endret seg i timene etter. De formidler historien på en bedre måte enn noen gang tidligere, og blandingen av dialog og videosnutter er veldig bra. Det er velskrevet, og handlingen passer godt inn med demonhæren og hva som skjer i Azeroth.
Spesielt i området Val'Sharah vises dette på en særdeles god måte. Man må ikke lenger lese metervis med tekst for å få med seg historien. Ta for eksempel et av de senere oppdragene i sonen, der man blir med Tyrande Whisperwind på leting etter ektemann Malfurion Stormrage. Gjennom dialogen med Tyrande underveis får man innblikk i deres forhold og hva de betyr for hverandre på en måte jeg aldri har opplevd i World of Warcraft tidligere. Historien bygges opp mot et klimaks på en mesterlig måte, et klimaks som står igjen som et av høydepunktene i min tid med Legion.
På vei mot toppen
Når man endelig når nivå 110, noe som skjedde bare et par oppdrag før jeg var ferdig med de fire sonene, åpner spillet opp et helt bøttelass med nye ting å ta fatt i. Alle klassene har sin historie å gjøre ferdig, Suramar har masse innhold og oppdrag som må gjøres, samt en helt ny fraksjon å innynde seg hos. Du har også «World Quests», som er villkårlige oppdrag du kan gjøre i ditt eget tempo.
Akkurat dette konseptet er veldig likt noe Blizzard laget til Diablo 3, der man også kan gjøre vilkårlige oppdrag spredt rundt i verdenen for ulike belønninger. Dette systemet fungerer veldig godt i Legion, og gjør at man hele tiden har et insentiv til å utforske sonene, samt fortsette å gjøre oppdrag.
Hver dag kan man gjøre fire oppdrag for en bestemt fraksjon i spillet for å få en ekstra premiering. Du får en god slump med «reputation», samt penger eller kanskje også gjenstander. Tidligere har det å gjøre ferdig oppdrag stort sett vært en tidtrøyte, men med en tilpasset premiering og gode lokkemidler fortsetter jeg å gjøre oppdrag daglig i Legion.
I tillegg til alt dette finnes det også 10 gruppeområder i Legion. Disse er spredt rundt i de ulike sonene, og er både varierte og morsomme. I starten er det best å gjøre de på normal vanskelighetsgrad, men etterhvert som utstyr bedrer seg er det bare å øke vanskelighetsgraden, noe som igjen gjør at man får enda bedre utstyr når sjefsfiendene faller.
Blizzard har også blitt flinke til å variere spilloppplevelsen med forskjellige mekanikker, særlig i sjefskampene. I én kamp må man for eksempel stå på ulike sanddyner – og ikke i vannet – til bestemte tider, slik at man ikke blir truffet av elektrisitet. Men du kan ikke bli stående pal – da treffes du av et annet angrep. I et annet gruppeområde må man belyse områder og fiender med lys, hvis ikke kan man ikke treffe dem i det hele tatt.
Ikke alt er like bra
En av de få tingene jeg fortsatt ikke er helt solgt på, som jeg også nevnte i førsteinntrykket, er det nye våpensystemet. Alle spesialiseringer til alle klasser får nå sitt unike våpen, kalt «Artifacts». Som demonjeger har man to spesialiseringer, og kan dermed få to ulike våpen. Du oppgraderer våpenet ditt med relikvier, samt at man bruker «Artifact Power» for å låse opp egenskaper i talenttreet til våpenet. Kostnaden øker eksponensielt etter et visst nivå, og for en vanlig spiller som meg vil det nok ta ganske lang tid å makse ut et våpen.
Selve våpenet er bra det, og jeg liker at det kan spisses og spesialiseres litt etter spillestil og egne ønsker, men litt av variasjonen og det unike blir borte når alle demonjegere har det samme våpenet, og alle jegerne den samme buen. Det er klart at det er kult for en paladin å svinge rundt med Ashbringer, et av de mest kjente våpnene i Warcraft-universet, men samtidig er det ikke like kult når 100 andre rundt deg gjør akkurat det samme.
Ideen er veldig god, men jeg skulle ønske en større variasjon, og at man fortsatt fikk andre våpen å bruke. Man kan endre utseende på både våpen og rustning på en enkel og oversiktlig måte, men til syvende og sist så har alle nøyaktig de samme våpnene per dags dato.
Konklusjon
Det er nesten litt vanskelig å tro at World of Warcraft er et 12 år gammelt spill. Den visuelle stilen Blizzard har valgt, og hvordan de i de senere årene har oppgradert og pusset opp grafikken gjør at spillet fortsatt ser nydelig ut til tider.
Med Legion har de finslipt historieformidlingen sin, de har laget et nytt kontinent som er variert og flott, og som byr på masse godt innhold. Nye systemer som «World Quests» gjør at man aldri går tom for ting å gjøre, og man har alltid et insentiv til å besøke sonene igjen. Sammen med automatisk justering av fiender til ditt nivå gjør at ingenting kjennes unødvendig og kjedelig ut.
Demonjegerne er også et velkomment tillegg til klassene i WoW, med sin mobile kampstil. Jeg liker klassen veldig godt, og den passer godt inn sammen med resten.
Da jeg for et par år siden gav mitt førsteinntrykk til Warlords of Draenor var jeg også positiv til den utvidelsen. Den viste seg imidlertid å være en av de svakere utvidelsene, i tillegg til at Blizzard ikke kom med nytt innhold med samme frekvens som de foregående årene.
Nå gjenstår det selvsagt å se hvordan Legion støttes i tiden fremover, men med tanke på at utviklerne allerede har gått ut med informasjon om den neste innholdsoppgraderingen så ser det bra ut enn så lenge. Her skal man blant annet tilbake til Karazhan, noe som for øvrig er en av mine absolutte favoritter av gruppeområder fra tidligere av.
Det virker ikke som om Legion blir det siste vi ser av World of Warcraft.
Les intervju: Blizzard ser fortsatt ingen ende på World of Warcraft »
