Anmeldelse

1080° Avalanche

Det er noen år siden 1080: Snowboarding herjet på Nintendo 64. Spillet var vakkert og heftig. Mang en sår tommel og sene kvelder var resultatet. 1080: Avalanche følger samme oppskrift. Det er raskt, actionfylt og heftig.

Side 1
Side 2
Side 3

Det er liten tvil om at actionsport er en sjanger som passer godt på konsoll. Med storspill som Tony Hawk's, SSX og Dave Mirra har undergrunnsidrettene sneket seg inn i mang en stue og mangt et gutterom de siste årene. Alle spillprodusenter, med en smule respekt for seg selv, gir ut, eller har prøvd å gi ut, spill i sjangeren. Noen har lyktes bedre enn andre og det er ikke fritt for at en del av spillene har stinket sure sokker og litt til (du vet, den typen du har etter en dag på brettet). Nintendo valgte å prøve seg med snøbrett på Nintendo 64 og 1080: Snowboarding var født. Såre tomler og lange netter var det som ventet de som ga seg i kast med spillet. Det var heftig, vakkert og fartsfylt.

Virkelig sin forgjengers oppfølger
Nintendo valgte en litt annen innfallsvinkel enn de fleste andre spillprodusenter. De valgte nemlig å satse på fart og kappkjøring fremfor triks og stil. Kombinert med spennende baner fungerte dette godt i 1998. Nå har Nintendo, etter mange års utvikling, endelig kommet med oppfølgeren. Denne gang er det GameCube som er plattformen. Med konsollskiftet har grafikk og lyd blitt kraftig oppdatert, resten derimot er ganske likt som tidligere. Konseptet er det samme og måten det hele utføres på er ganske lik.

Spillet inneholder fire forskjellige enspillermodi. Hovedvalget er som vanlig karrieremodus, i dette spillet kalt "match race". Det er her du får tilgang til nye baner gjennom seire i de forskjellige løpene. Du kan etter hvert få tilgang til rundt 20 baner, alle med sine særegenheter. Noen av dem er dog kun speilbilder av tidligere baner. Du begynner med tilgang til et lite knippe baner lengst nede på fjellet. Det er her de grønne løypene ligger, du vet; de som passer best for utrente nybegynnere og folk med under middels balanseevne. Gjennom fire løp skal du jobbe deg fram til finalen. På vei ned fjellet møter du på løssnø, trær, andre brettkjørere og store hopp. Det er fordel om du klarer å styre unna de fleste av tingene da du fort kan tape mye tid på en liten bommert.

Med snøskred i hælene
Skulle du klare å vinne alle løpene får du tilgang til finalebrettet for den vanskelighetsgraden du konkurrerer i. Ved å vinne også dette løpet åpner du muligheten til å spille neste vanskelighetsgrad, og så videre og så videre. Totalt er det fire vanskelighetsgrader å spille gjennom. Det er vel verdt å ta seg tiden til å spille dem alle til slutten, finaleløpene er nemlig svært så heftige. Stikkordene er fjelltopper, helikoptre og snøskred. Et eller annet sted måtte jo skred komme inn, sånn med tanke på spillets tittel.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden