Anmeldelse

007: Nightfire

Spionspill er morsomt, og det samme er Bond-franchisen. Likevel har blandingen, altså Bond-spill ikke vært noe særlig stort underholdningsbidrag til mine daglige spillestunder. Man skal vel egentlig være varsom, kanskje også sterkt kritisk når man tar for seg spill basert på filmverk.

Side 1
Side 2
Side 3

Gismoer og duppeditter
Selv om banene for det meste er linære, og strategi er mer eller mindre utelukket, kommer du fremdeles over situasjoner der du må bruke en av dine mange mekaniske hjelpemidler, eller duppeditter som jeg velger å kalle dem. Du har f.eks. klokken din som er en fungerende laser, en granat forkledd som en barbermaskin, et program du kan legge inn på datamaskiner for å dekryptere nødvendig materiale, et mikrokamera forkledd som en lighter, samt en rekke andre merkunderlige kreasjoner. Alle disse skal brukes under forskjellige omstendigheter, hvilke alle er temmelig åpenlyse. Kommer du over en hengelås er det bare å vippe frem klokken din og gjøre litt magi. Dette systemet funker akkurat slik som i super-spionspillet No One Lives Forever 2 (se vår omtale), hvor du ser en liten progresjonsbar helt nede på skjermen som viser hvor lang tid det tar å f.eks. bryte opp låsen. Når man først snakker om super-spionspillet skal det nevnes at selv om Nightfire ikke er halvparten så bra, legger man lett merke til at utviklerne har smugtittet litt, men også at noen deler av spillet er direkte inspirert av No One Lives Forever 2. Som Bond skal du naturligvis også legge hendene dine på en rekke ulike våpen, og her sparer ikke utviklerne på noe. Her finner du alt fra simple pistoler, litt mer robuste maskinpistoler, snikskytter-rifler, granatkastere, og så videre. Uten tvil et svært imponerende arsenal. Du finner også en rekke eksplosiver tilgjengelig slik som røykgranater, laserbomber, fjernminer, for ikke å nevne snublebomben som kan plasseres på hvilken som helst vegg. Den skyter da ut en laserstråle, og bomben detoneres hvis noen går gjennom den eller skyter den. GC-versjonen, som gir deg muligheten til å kjøre bil, har også valgt å gi deg en rekke forskjellige våpen til bilen, samt ulike duppeditter. Av våpen kan du anskaffe maskinpistoler, raketter og torpedoer. Duppedittene innebefatter mekaniske underverk slik som Q-Røyk som sender ut røyk bak bilen, Q-Wedge hvilket er et hydraulisk løftesystem som får bilen din opp på to hjul, samt den kraftige Q-Pulse som sender ut en elektromagnetisk puls som ødelegger fiendens kjøretøyer på flekken.

I PC-versjonen av Nightfire kan man naturligvis forandre knappene slik som man vil, og jeg velger derfor å kun nevne litt om kontrollene til GC-versjonen. Kontrollene i spillet føles relativt enkle ut, og man kan bytte mellom forskjellige sett med forhåndsdefinerte kontrolltyper. Kontrolltypen jeg valgte å foretrekke føltes helt naturlig ut. A-knappen er den fungerende "action"-knappen som åpner dører, samt aktiverer ulike ting. Man skyter med R-knappen, og man kan velge å sikte manuelt ved hjelp av L-knappen. Ørige knapper er f.eks. B-knappen som er den sekundære avfyringen, X-knappen som lar deg krype, og for å hoppe bruker du Y-knappen. Du velger forskjellige våpen ved hjelp av D-paden. Bilkjøringen brukte noenlunde samme system, hvor du akselererer med R-knappen, og bremser med L-knappen. For meg føltes GC-versjonen mest troverdig ut i henhold til skyting og kunstig intelligens, men begge versjonen slet med visse problemer her. Flere ganger kunne jeg stå å skyte i bakken rett bak en fiende uten at han reagerte. Andre ganger kunne jeg til og med skyte rett på dem uten at de reagerte. Jeg fant naturligvis også de vanlige statiske figurene man kan stå å skyte hemningsløst mot uten at de rikker en finger, slik som trailersjåføren på første bane i PC-versjonen. Han sitter i bilen sin og leser avisen, og samme hvor mye du skyter mot ruten eller forsøker å blåse bilen til himmels, beveger han seg ikke. Begge versjonene lider av mye mangel på interaktivitet, slik som ubevegelige dører og inventar, men også her følte jeg GC-versjonen var hakket bedre.

Dårlig varighet og store versjonsforskjeller
Til tross for spillets flotte utvalg av våpen og utstyr, faller det hele litt i fisk på grunn av spillets altfor korte levetid. Spillets oppdrag forsvinner forbi deg uten å la deg virkelig synke inn i dem slik at du kan fordype deg litt i historien. Det virker nesten mer som en teknologi-demonstrasjon til tider, enn et spill. Spill skal være involverende og interaktive, noe jeg synes Nightfire gjør en dårlig jobb med. Det som er der er forholdsvis svært bra laget, og de første oppdragene spesielt i GC-versjonen er uhyre spennende. Det er bare ikke nok gameplay i verken PC- eller GC-versjonen til at det egentlig er verdt pengene spillene koster. PC-versjonen synes jeg egentlig var temmelig tørt og kjedelig, mens GC-versjonen ga meg en litt mer interessant spillestil, samt mer imponerende baner. Spillene deler samme design, det vil si samme historie og generell banestruktur. Likevel er GC-versjonen simpelthen mye mer underholdende, og det føles som om spillet er mer tro til Bond-franchisen. Det virker som utviklerne av denne versjonen, Eurocom Entertainment, har peiling på å lage spill-versjoner av filmkonsepter. Det var også de som utviklet den relativt gode tolkningen av Harry Potter and The Chamber of Secrets (se vår omtale). Moralen i dette er at hvis du er så heldig å kunne velge, burde du utvilsomt gå for GC-versjonen av spillet da dette vil gi deg mer gameplay og underholdning på alle frontene - inkludert multiplayer. Banene i spillet er i seg selv passe kreative. Hvis man ser bort fra de oppdragene som er forskjellig mellom de to versjonene, f.eks. GC-versjonens bilkjøring, skal du her ta deg inn på et slott i alpene og forkle deg som gjest i et herskapelig selskap, infiltrere atomkraftverk, rømme fra ei tropisk øy, og så videre. Igjen presiserer jeg GC-versjonens overlegne gameplay hvor du f.eks. vil få muligheten til å kjøre din kjære Aston Martin under vann! Av og til vil du sitte fastspent på f.eks. en snøskuter mens du skal skyte på eventuelle fiender som kommer etter deg. Dette er også et kjent element fra No One Lives Forever 2, og dette synes jeg egentlig bare skaper enda mer flyt og variasjon i banene. Problemet med Nightfires baner er ikke at de er uinteressante. De er bare altfor få, og altfor korte.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden