Anmeldelse

007: Agent Under Fire

Goldeneye var et av de virkelig store spillene på N64 og står i dag fortsatt igjen som det beste Bond-spillet uansett plattform. Nå er et nytt Bond-spill her som er klar for å ta over arven. Dette er det første Bond-spillet som ikke er basert på et av Bond sine kjente eventyr på det store lerretet. Med andre ord har de hatt helt frie tøyler i forhold til actionscener og manus.

Side 1
Side 2
Side 3

Denne gangen starter eventyret med at CIA er i trøbbel. En av deres agenter, Zoe Nightshade, ble tatt til fange mens hun var på oppdrag i Hong Kong. Hun skulle undersøke hva som foregikk bak veggene hos Identicon, et firma som driver med botanisk forskning. Selvsagt er Identicon bare et skalkeskjul for noe mye, mye større; en terrorist-organisasjon, ledet av den onde Nigel Bloch, som har planer om å ta over verden. Måten å gjøre dette på er å kidnappe lederne av G8-landene og lederne for de mektigste industrilandene i verden, for deretter å erstatte dem med onde kloner.

007: Agent Under Fire er egentlig et konvertert PS2-spill, men det er allikevel flere ting som er forbedret i forhold til PS2-versjonen. Grafikken har fått en ekstra puss og er faktisk blitt veldig bra. Alt er avrundet i kantene, detaljert og fullt av farger. Overalt er det malerier, kunstgjenstander, god design og fantastisk utsikt. Selv om mye av spillet foregår inne blir det aldri kjedelig å se på. Når du skyter i vegger setter det hull og du ser at det som pleide å være der hullet nå er faller ned på bakken som støv. Eksplosjonene er også noe av det flotteste jeg hittil har sett i et spill. Det eneste negative er at menneskene ofte er litt kantete og ikke så veldig detaljerte som resten av spillet. Bond-jentene er unntaket, de ser nesten ekte ut, har mange ansiktsuttrykk på lur og beveger seg veldig livaktig.

>
De originale Bond-filmene var ikke bare slakting av mennesker med maskingevær, og det er heller ikke dette spillet. 007: Agent Under Fire kan bli oppsummert i tre hoveddeler; bilkjøring, førstepersons-skytespill og såkalte "rail-shooting"-oppdrag. Med biloppdragene viser EA at de har erfaring i sjangeren. EA har brukt de samme menneskene som står bak den kjente Need For Speed-serien. Det er helt klart at bilkjøringen ikke er satt i andre rekke her. Du får kjøre i eksotiske biler som f.eks. en spesialdesignet BMW Z8 eller Aston-Martin DB7. "Q" er med og har selvsagt gjort noen mindre forbedringer på bilene slik at de har alt en toppspion trenger; Q-røyk, Q-dekk, missiler, maskingevær, raketter og mer. Med disse fantastiske maskinene kjører du gjennom byer full av sivil trafikk med "the bad guys" i hælene mens du sprenger helikoptre og biler. Det hele ligner mye på Spyhunter hvis du har spilt dette; fullspekket av action og Bond-feeling. Førsteperson-delen er hoveddelen i spillet.

Du starter de fleste oppdragene med din Walther PPK, men etter hvert som du eliminerer de slemme kan du selvsagt ta opp våpnene deres og bruke dem isteden for din lille PPK. Arsenalet av våpen er stort og variert og inneholder alt du trenger. Her finnes alt fra den lille PPK til sniper-rifle og rakettskyter. Bond sitter ikke alltid bak rattet på bilene sine. I de såkalte "rail-shooting"-oppdragene er det en annen som sitter bak rattet og ditt oppdrag er å forsvare bilen. Dette skjer blant annet i en liten farkost gjennom et hemmelig undergrunnsnett i halen på Nigel Bloch og i en gammel sovjetisk tanks i god gammel stil. I tanksen kan du bytte mellom å bruke kanonen til tanksen eller å bruke et stort maskingevær. Samtidig som du sprenger deg vei gjennom gatene må du passe på å ikke bruke opp ammunisjonen på noen av våpnene dine. En herlig opplevelse og spillets høydepunkt.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden