Det er allerede 30 år siden spillkonsollene inntok stuene våre med sin digitale underholdningssuksess. Den gangen foregikk det på den eneste bildekilden vi hadde tilgjengelig hjemme, nemlig TV-en. Nå er både spillkonsoller og skjermpaneler utviklet, og hvem trodde egentlig at vi i dag skulle begynne å konkurrere profesjonelt innen data- og TV-spill?
Så med TV-spill som utgangspunkt: Hva har skjedd med utviklingen av TV-er og skjermer de siste årene, og hva er det som skiller dem? Vi tar en nærmere kikk på forskjellene og hva du bør tenke på når det gjelder nettopp display til TV-spill.
Input lag – tiden det tar fra trykk på knappen blir til handling på skjermen
Responstid – tiden det tar for en piksel å skifte fra en farge til en annen
Oppdateringsfrekvens (hertz) – hvor mange bilder i sekundet skjermpanelet kan vise
Oppløsning – hvor mange piksler skjermpanelet har
Interpolering – en teknikk som bruker for å forutse neste bilde
Som konsoll-gamer – hva er forskjellen på en TV og en skjerm?
Det er ikke så merkelig at noen ser en bildeskjerm som en TV, bare i mindre målestokk og uten mottaker, eller også det motsatte. Men det er betydelig mer som skiller dem, og det er spesielt interessant for fans av TV-spill.
TV-er og skjermer utvikles forskjellig allerede fra begynnelsen. TV-ene fokuserer på å gjengi en så god film- og TV-opplevelse som mulig, mens skjermer har mer spesifikke bruksområder, som kontor, gaming eller innholdsproduksjon. TV-er gir mange tommer for pengene, men ofte på bekostning av panelets latensegenskaper (forsinkelser), mens skjermer ofte leveres i mindre tommestørrelse og er laget til et spesifikt bruksområdet, som nevnt ovenfor.
Når det gjelder nettopp gaming, er det ingen tilfeldighet at all e-sport på konsoll i dag blir spilt på gamingskjermer. Her er det latensen som betyr noe, og den kan utgjøre forskjellen på seier og tap.
Vi er alle forskjellige, og for å finne den skjermen som er helt riktig for deg må du først identifisere hva slags gamer du er. Er du på utkikk etter det største skjermbildet for å kunne spille godt tilbakelent i sofaen sammen med vennene dine, er TV det beste alternativet i dag. Hvis du derimot spiller mer konkurransepregede fighting- eller shooterspill, kanskje på nett med vennene dine, eller om du brenner for kjappe racingtitler, kan du med fordel velge en skjerm i stedet for TV.
Mens en TV ofte er større enn en bildeskjerm, er en skjerms fysiske størrelse ikke det som bestemmer hvor raskt eller responsivt skjermpanelet kan gjøres. Et eksempel er Philips Momentum 436M6VBPAB, som er en skikkelig stor skjerm på 43 tommer og som selv om den er like stor som en liten TV, presterer på samme måte som en gamingskjerm. Alt handler om hvilket bildepanel og hvilken bildeprosessor som brukes, samt hvordan skjermen optimaliseres til forskjellig bruk, der gaming tradisjonelt er sekundært i en TV, men ofte prioritert i skjermer.
Input lag og responstid – en avgjørende faktor for deg som vil være først
Det er vanlig å blande sammen de forskjellige forsinkelsene når man snakker om skjermer og TV-er. Vi starter med å rydde opp i begrepene og hvorfor de er viktige når det gjelder gaming. Det finnes hovedsakelig to latenser (forsinkelser) som kan påvirke spillopplevelsen: Inngangsforsinkelse og responstid. Begge måles i millisekunder, men deres funksjon og effekt er forskjellige.
Input lag – tiden det tar fra det øyeblikket du berører en knapp på håndkonsollen, til det skjer noe på skjermen
Input lag forteller altså hvor lang tid det tar før for eksempel en figur i et spill reagerer og handler ut fra knappetrykkingen din. Det er av forståelige grunner ingen spesifikasjon du som filmfan trenger å bekymre deg for, men som gamer er det absolutt grunn til å ta en nærmere kikk på spesifikasjonene på utstyret ditt.
Det starter ved knappetrykkingen på håndkonsollen din, som da sender et signal til spillkonsollen som skal tolkes og behandles før det sendes videre til bildepanelet som skal ta imot signalet og vise det på skjermen. Mens alle disse tingene skjer forbløffende raskt, skjer de ikke alltid raskt nok.
Det er ikke uvanlig at TV-er, også de dyre flaggskipmodellene, har alt fra 20 og opptil over 40 millisekunders forsinkelse fra signalet kommer inn i TV-en til det faktisk skjer noe på skjermen. Det er med andre ord den tiden det tar for selve TV-en til å tolke og behandle signalet. Mens du ikke kommer noen vei uten å trene opp din egen, personlige reaksjonsevne, er alle de ekstra forsinkelsene en ulempe for deg som spiller. Spesielt i spill der ting skjer raskt, som i fighting-, racing- og shootertitler, der du ikke vil at motspillerne ser deg først når dere runder et hjørne, eller der det er en forsinkelse på skuddet ditt etter at du har trykket ned knappen. Se regneeksemplet lenger ned for en retningslinje for total latens for gaming.
Skjermer som er laget med gaming i fokus har ofte en betydelig lavere inngangsforsinkelse, med bare noen få millisekunders forsinkelse. Det legger, bokstavelig talt, alle reaksjonstidene i dine hender.
Det interessante er den totale forsinkelsen fra knappetrykkingen til noe faktisk skjer. Den totale latensen er en kjede som består av flere enheter enn bare et panel som skal behandle signalet. Håndkontrollen har en viss forsinkelse, og det samme gjelder spillkonsollen som skal behandle og tolke signalet før det kommer til panelet, der signalet skal tolkes og vises. Det finnes ingen offisielle spesifikasjoner for input lag fra de store konsollprodusentene i dag. Det du som gamer kan påvirke, er nettopp valget av display, samt å unngå å koble inn flere enheter (soundbar, mottaker osv.) mellom konsollen og displayet for å holde input lag så kort som mulig.
Regneeksempel: Det går 16,6 millisekunder på en bilderute hvis du spiller i 60 FPS (bilderuter per sekund) på 60 hertz (Hz). Hvis din totale latens er kortere enn 16,6 millisekunder, er den også raskere enn dagens spillkonsollers makstak, og knappetrykkene dine rekker å bli vist i hver oppdatering av hver bilderute.
Responstid – tiden det tar for en piksel på skjermen å skifte fra en farge til en annen.
Responstiden er et annet kritisk aspekt for alle gamere, enten du sitter på konsoll eller PC, siden den forteller hvor raskt panelet i skjermen eller TV-en din kan skifte fra en farge til en annen. En lang responstid innebærer at panelet kan få problemer med å skifte fra et bilde til et annet i kjappe sekvenser og at det oppstår visuelle etterslep. Det kalles ofte ghosting, og akkurat som navnet antyder, blir det uklare spøkelsesglimt i panelet når det raskt skal skifte mellom forskjellige scener. Det er skikkelig forstyrrende ved nettopp gaming, siden bildene skifter så raskt. Både TV- og skjermprodusenter spesifiserer responstiden i millisekunder, og som oftest med skiftet mellom fargen grå til grå.
For deg som bare vil kose deg med å se på TV, er responstiden like fullt en relevant spesifikasjon å følge med på, siden kjappe sceneskifter og panoreringer i actionfilmer kan gi spøkelsesglimt. Som gamer er det ekstra viktig at responstiden er så lav som mulig for at spillingen din ikke skal bli forstyrret. Skjermpanelets responstid bør derfor være kortere enn 16 millisekunder for at den skal klare å skifte mellom hvert enkelt bilde uten spøkelsesglimt som henger igjen i bildene. Dette er basert på at konsollen din driver et spill i 60 bilder per sekund på et displaypanel som oppdaterer bildet 60 ganger i sekundet (60 Hertz). Responstid er en vanlig spesifikasjon hos både TV- og skjermprodusenter, så ta en titt på hva din produsent oppgir for nettopp ditt display.
Det skal være enkelt og morsomt å spille TV-spill, selv om det noen ganger kan være blodig alvor. Derfor er valget av display viktig for at du skal få et så raskt og klart bilde som mulig.
Med en input lag på kun 4 millisekunder med Freesync aktivert, samt en responstid på 4 millisekunder er Philips Momentum ikke bare en stor skjerm, men også en rask en.
Hvor mange hertz trenger du egentlig?
Oppdateringsfrekvensen, eller hertz (Hz) som det også kalles, spesifiserer hvor mange ganger i sekundet displayet kan oppdatere bildet. Det er ikke uvanlig at TV-produsenter reklamerer for TV-er med støtte for så høye frekvenser som opptil 400 hertz eller mer. Her er det viktig å forstå forskjellen på ekte og programvarepåvirket oppdateringsfrekvens. Sistnevnte bygger på såkalt interpolering, og er det som egentlig alle TV-er benytter seg av i dag, siden de ikke har mulighet til å ta inn bildesignaler på over 60 hertz.
Ekte oppdateringsfrekvens er den faktiske frekvensen panelet i apparatet kan levere, upåvirket av programvare. Problemet med programvarepåvirket (interpolert) oppdateringsfrekvens er at den også medfører forstyrrende ting i bildet når den er aktivert, siden programvaren prøver å forutse og produsere ytterligere bilder som egentlig ikke finnes for å legge til en ekstra bildeoppdatering per sekund. Det kan se ut som det damper eller er uklart rundt de tingene som beveger seg raskt i bildet.
Spillkonsollen din trenger ikke mer enn 60 hertz – Mens du på en PC faktisk kan ha glede av høyere, ekte oppdateringsfrekvens i bildet, siden antall bilder per sekund (fps) kan gå langt over 60 fps, er dagens konsoller fortsatt låst til 60 fps. Det innebærer at du som spiller på konsoll egentlig ikke har noen direkte nytte av høyere oppdateringsfrekvens enn 60 hertz, siden det matcher taket på 60 fps.
Dersom du skulle bruke en 120 hertz-display til konsollen din, vil samme bilde oppdateres to ganger. Det vil si at bilde 1 av 60 kommer til å bli vist 2 ganger i den første oppdateringssyklusen, deretter bilde 2 av 60 og så videre. Siden antallet bilder per sekund for konsollen din fortsatt ligger på maksimalt 60 fps, blir det uansett ingen faktisk fordel i hvor raskt nye data vises for deg på skjermen.
Til slutt handler det om opplevelsen
De nyeste spillkonsollene har støtte for oppløsninger høyere enn full-HD (1080p), og enkelte til og med opp til 4K med bredt, dynamisk omfang i form av HDR, som gir deg dypere sverte og støtte for flere farger uten å miste de lyse detaljene. Det gir dem et klarere og tydeligere bilde som hever spillopplevelsen, dersom skjermen eller TV-en din klarer å vise dem.
Når alt kommer til alt er det totalopplevelsen som er det viktigste. Enten du spiller med konkurranseinnstilling eller mer tilbakelent på konsoll. Miljøer skal vises på en fin og klar måte, samtidig som bildet skal følge med ved kjappe panoreringer i actionfylte situasjoner. Det skal være morsomt å spille, og du som gamer skal kunne nyte spillet.
Hvilken avstand til bildet gir deg den beste opplevelsen? – Det finnes retningslinjer for generell TV- og filmtitting fra Society of Motion Picture & Television Engineers. Der anbefales det av TV-en fyller 30 prosent av synsfeltet ditt for blandet materiale og opptil 40 prosent ved film.
| TV-størrelse | Anbefalt avstand ulikt materiale (30°) | Anbefalt avstand for film (40°) |
| 32 tommer | 1,33 m | 0,98 m |
| 42 tommer | 1,75 m | 1,29 m |
| 50 tommer | 2,06 m | 1,55 m |
| 55 tommer | 2,28 m | 1,68 m |
| 60 tommer | 2,48 m | 1,83 m |
| 65 tommer | 2,69 m | 1,98 m |
Når det gjelder gaming handler det mer om personlige preferanser og smak, siden du trenger hjelp fra sidesynet ditt for raskt å kunne tolke hvor mye liv du har igjen eller hvor fienden befinner seg på minikartet. Derfor ser vi ofte korte avstander mellom skjerm og spiller i profesjonelle E-sportsammenhenger. Med en større skjerm kan du få det samme overblikket selv om det er lengre avstand til skjermen, da alt til syvende og sist handler om avstand til skjermen og størrelsen på det som vises.
Philips Momentum har, i tillegg til et stort og raskt VA-panel på 43″, også støtte for 4K-oppløsning og mulighet til å få en lysstyrke på opptil 1000 nits med støtte for HDR1000. I tillegg til høy opplysning og HDR-støtte, har Philips Momentum også Ambiglow-teknikken, som tar fargen fra bildet på skjermen og sprer det nedover ved hjelp av lys.
I denne artikkelen brukes Philips Momentum 436M6VBPAB som eksempel på en skjerm for konsollspill. Her finner du mer informasjon om Philips Momentum og i Prisguiden ser du hvor den er tilgjengelig.
Hvilken TV eller skjerm bruker du i dag til konsollgaming, og har du kanskje gjort skiftet fra et display med høy latens til en mer spilltilpasset variant? Kommenter og fortell gjerne mer om erfaringene dine.