Bærbar gaming – finn riktig gaming-laptop til favorittspillet ditt

Bærbar gaming har aldri vært mer kraftig, og aldri har det vært flere modeller å velge mellom. Vi har løftet på lokket til denne jungelen og forteller hva som skiller de forskjellige datamaskinene fra hverandre – komponent for komponent.

Det finnes en bærbar datamaskin til enhver livsstil

En moderne spilldatamaskin er et kraftig verktøy, og forventningene til en bærbar PC kan endre seg markant ut fra hvor du er i livet. Studenten som klatrer på rangeringen med vennene i sommerferien stiller andre krav til datamaskinen sin enn småbarnsforeldre som skal unne seg en times MMO om kvelden, men som ellers vil ha en allsidig arbeidsdatamaskin.

Felles for alle er kjærligheten til dataspill og friheten med en datamaskin du kan ta med deg i ryggsekken, men livssituasjonen og omstendighetene innebærer helt forskjellige stier gjennom datajungelen. Denne artikkelen er tenkt som både et kart og en machete i den jungelen.

I forbindelse med denne artikkelen har vi lånt bærbare datamaskiner fra MSI for å kunne gjøre et dypdykk i emnet. De forskjellige datamaskinene har hvert sitt fokusområde, avhengig av hvor du er i livet:

• MSI GT76 Titan er en kompromissløs maskin for entusiaster, og er egnet for medieproduksjon og høyoppløselig gaming. Med RTX 2080-grafikk, Intel Core i9 med åtte kjerner og komponenter som kan oppgraderes, kan denne maskinen erstatte en stasjonær datamaskin
• MSI GS75 Stealth er rettet mot den som vil at arbeids- og spillmaskinen skal være én og samme datamaskin, med et diskret premiumdesign i kombinasjon med kraftige komponenter
• MSI GE65 Raider er en entusiast-datamaskin som setter spillytelsen og lyd- og bildekvalitet øverst på prioriteringslisten
• MSI GL63 er en balansert spilldatamaskin til hverdagsgameren som spiller på fritiden
• MSI GF63 Thin er spilldatamaskinen for studenter: kraftig, men både bærbar og rimelig

Design – mer enn bare bling

Bærbare spilldatamaskiner fra forskjellige prisklasser kan skille voldsomt når det kommer til design, men det er mer å tenke på enn bare hva du synes er fint, selv om det selvfølgelig også er en viktig faktor. Med en mer påkostet spilldatamaskin får du som regel også en mer påkostet design, noe som gir viktige fordeler i tillegg til estetikken.

Med dagens kraftige grafikkort og komponenter blir det også en varmeutvikling som må håndteres effektivt. Hvis en datamaskin utstyres med kraftigere, mer strømhungrende komponenter, er resultatet mer varmeenergi som må overføres til den omkringliggende luften. Som en tommelfingerregel er det bare noen få måter å gjøre det på: med større kjøleribber, flere og kraftigere vifter eller en utforming av datamaskinens chassis som tillater optimal gjennomstrømning av luft.

Det er datamaskinprodusentenes utfordring å balansere disse faktorene. Mer påkostede modeller har som regel mer avanserte løsninger med den nyeste teknikken. Enklere modeller har i stedet fordelen at du kan velge et litt større design til de samme komponentene for komme unna litt rimeligere på et stramt budsjett.

En annen viktig faktor er datamaskinens materiale. En datamaskin i plast er for eksempel billigere å produsere og veier mindre – perfekt til studenter, som ofte bærer med seg datamaskinen og har et lavere budsjett. Et skall i metall er til gjengjeld mer robust og leder varme bedre, men koster og veier litt mer.

Grafikkortet – kjernen i spillytelsen

Stadig kraftigere grafikkort er det som driver utviklingen mot mer detaljerte og visuelt komplekse spill. Mer energieffektive grafikkort er det som gjør bærbare spilldatamaskiner mulig slik de er utformet i dag, med grafikk-kretser som i sin arkitektur er identiske med toppmodellene blant stasjonære datamaskiner.

Av alle komponenter som finnes i en datamaskin, er det grafikkortet som har den største innvirkningen på spillytelsen. Samtidig er det også et av de komponentene som har størst innvirkning på datamaskinens prislapp. I tillegg er grafikkortet, annet enn i noen ytterst få unntak, umulig å oppgradere i etterkant på en bærbar datamaskin. Disse tre fakta betyr at grafikk-kretsen er en av de viktigste spesifikasjonene i en bærbar spilldatamaskin, og en komponent det er verdt å bruke litt ekstra tid å tenke på.

I dag har Nvidia den største markedsandelen innenfor grafikk-kretser til bærbare spilldatamaskiner. Nvidias kretser til bærbare datamaskiner speiler de som tilbys til stasjonære maskiner, og det handler i bunn og grunn om nøyaktig de samme kretsene. Men de har tilpasset dem ved å optimere spenninger og klokkefrekvenser for å få alt til å fungere bedre med det mindre kjølesystemet i en bærbar datamaskin.

Løsningen kalles Max-Q, som er et begrep som er lånt fra fly- og romfartsbransjen. Hvis en bærbar datamaskin har en grafikk-krets som er merket Max-Q, betyr det at Nvidia i samarbeid med produsenten av datamaskinen, som MSI, har optimert kretsens frekvenser, spenninger og kjølesystemer for best mulig energieffektivitet og varmehåndtering, i stedet for kun ytelse. Det igjen gjør det mulig med bærbare datamaskiner med en tynn og lett formfaktor som tidligere har vært forbeholdt de mindre kraftige og ultrabærbare datamaskinene.

Når vi ser på den nyeste generasjonen kretser i Kepler-familien finnes det i dag tre kretser i mobilt format: RTX 2060, RTX 2070 og RTX 2080, i stigende pris- og ytelsesklasse. Geforce RTX 2060 er best egnet for spill i 1080p i høye bildefrekvenser, som 120 Hz eller 144 Hz. RTX 2070 kan på sin side være vel verdt å ta en nærmere titt på for den som spiller i enda høyere, som 240 Hz, eller i høyere oppløsninger, som 2 560 x 1 440 eller 3 840 x 2 160. Hvis du ønsker å koble den bærbare spilldatamaskinen din til en eller flere eksterne skjermer med høy oppløsning for å kunne drive de nyeste spillene med så høyt detaljnivå som mulig, er det toppmodellen RTX 2080 som yter best.

CPU – spilldatamaskinens hjerte

I en tid da de mest krevende beregningene i et spill foregår i grafikkortet, er det ikke åpenbart hvor stor rolle prosessoren faktisk spiller i en bærbar spilldatamaskin. Faktisk spiller prosessoren en mindre rolle enn før når det gjelder ren spillytelse. Det innebærer likevel ikke at prosessoren er irrelevant – derimot er det viktig å minne seg selv på hva mer en spilldatamaskin kan brukes til enn bare å kjøre spill.

En viktig skillelinje er at mange moderne spill er utviklet for å bli kjørt på prosessorer med minst fire kjerner. Fire eller flere kjerner er også standard i bærbare spilldatamaskiner, både blant Intels og AMDs kretser. Antall kjerner kan derimot lett bli en flaskehals for ultrabærbare datamaskiner som kan være begrenset til to fysiske kjerner.

Derimot er det sjelden at en datamaskin i dag kun kjører spill. Kanskje bruker du en chatklient i bakgrunnen, lar en nettleser surre å gå med noen faner, eller du spiller musikk samtidig. En kraftig prosessor betyr at det finnes mer plass til å kjøre forskjellige prosesser parallelt. Brukere som også ønsker å bruke datamaskinen til produksjon, for eksempel å strømme spillsesjoner, redigere bilder og video eller å programmere, kan med fordel velge en mer avansert prosessor med flere kjerner og/eller høyere klokkefrekvens. Flere kjerner innebærer at flere prosesser kan kjøres på prosessoren samtidig, og høyere klokkefrekvens betyr at prosessoren raskere kan veksle mellom de prosessene som er planlagt.

RAM – sjongler flere programmer samtidig

Moderne dataspill kan kreve mange GB minne, men nøyaktig hvor mye minne som trengs avhenger dels på hvilke spill du spiller og dels på hvor mye annet i tillegg til dataspillet som datamaskinen brukes til. I dag bruker vi sjelden datamaskinen til bare én ting om gangen: i tillegg til spillets krav til minne kjøres det gjerne parallelt med chatprogrammer som Discord eller Skype, en nettleser med flere faner, musikk og mye mer.

Et vanlig basisnivå for arbeidsminnet i dag er 8 GB. Det er i prinsippet nok til å kjøre alle de vanlige e-sporttitlene og samtidig ha enkle programmer kjørende i bakgrunnen. For spilldatamaskiner er likevel minst 16 GB å foretrekke. Det gir litt å gå på for å kunne spille mer krevende spill parallelt med vanlige bakgrunnsprosesser uten at det oppstår flaskehalser. Hvis du også vil bruke datamaskinen til tyngre produksjonsverktøyer, som Photoshop, Premiere eller andre bilde- og videoredigeringssuiter, blir også resultatet best med minst 32 GB.

DDR4 – framtidssikkert minne

Samtidig er både spill og verktøy noe som utvikles over tid, og brukerens krav kan endre seg i forbindelse med jobb, studier eller en ny hobby. Hva som er passende minnestørrelse i dag, er kanskje litt for lite i løpet av noen år. Det sikreste for fremtiden er derfor minne som det er mulig å oppgradere.

Lagring – tenk fremtidssikkert

I en tid da vi arbeider stadig mer i skyen, og kanskje heller strømmer musikk og film enn å lagre det lokalt på datamaskinen, er det lett å undervurdere lagringsbehovet i en datamaskin. Det gjelder spesielt dataspill. Lagringskravene for de mest påkostede titlene har økt i takt med at detaljnivåene vokser. I dag er det ikke uvanlig med mange titalls gigabyte for ett enkelt spill. I skrivende stund krever for eksempel Battlefield 5 ca. 50 GB lagring. World of Warcraft med alle utvidelser opp til Battle for Azeroth (2018) krever nærmere 70 GB.

Hvis du vet at du utelukkende vil spille noen få, spesielle spilltitler, eller kun spill med lave lagringskrav, holder det kanskje med rundt 256 GB lagring. Men som regel er 512 GB å anbefale for å få litt armslag og å få plass til et par av de nyeste spillene sammen med for eksempel bilder, videoklipp og programmer.

Også her gjelder samme prinsipp som for arbeidsminne: Maksimal fremtidssikkerhet krever lagring som kan oppgraderes. Mer påkostede bærbare spilldatamaskiner leveres gjerne med flere lagringsplasser, både i form av tradisjonelle 2,5-tommersenheter og mindre M.2-enheter.

Oppsummering

Det er ikke enkelt å velge bærbar datamaskin, spesielt hvis du ønsker å kombinere nytte og fornøyelse. Med denne artikkelen håper vi likevel at vi har gitt deg økt innsikt i hvilken forskjell spesifikasjonene faktisk utgjør, og ikke minst hvordan du kan resonnere rundt dem for å finne den rette maskinen til det du trenger den til.

Ikke velg grafikk-krets utelukkende ut fra hvilke spill du spiller akkurat nå, men tenk litt på om det slippes nye titler fremover som du er interessert i. Tenk også på om du bare kommer til å spille på den innebygde skjermen, eller om du ønsker å koble maskinen til eksterne skjermer – det siste blir en mye bedre opplevelse hvis du velger en maskin med kraftigere krets. Prosessoren er ikke først og fremst nøkkelen til spillytelsen, men er desto viktigere for deg som bruker datamaskinen til mange ting samtidig. RAM og lagring kan føles litt mindre viktig i dag, men gjennomsnittskravene øker hele tiden – velg gjerne litt romslig, eller sørg i det minste for at døren står på gløtt for fremtidige oppgraderinger.

Hvis du vil vite mer om MSI-datamaskinen vi har brukt i denne artikkelen og hvilke spill de passer til, kan du finne flere detaljer om det i tabellen nedenfor.