LEIPZIG/OSLO (Gamer.no): Okei, jeg skal gjøre det enkelt: Jeg veit at dette er sakene sine – for meg. Men ikke bare det: Jeg trur hæren døtte meg at det er sakene sine for deg også. La meg forklare.
Morsomt
Det er dessverre sånn at det pleier å gå en stund mellom hver gang det kommer et spill som får meg til å le, men Zack & Wiki trengte bare noen få sekunder. Fiffige overraskelser, fjollete figurer og morsomme dialoger – dette spillet må være det festligste piratspillet siden Monkey Island. Og humoren er akkurat sånn jeg vil ha den: trygg og selvsikker – og uten den eimen av nesten-men-ikke-helt som preger mange spill når de prøver å være artige.
Det er dessuten fjollete på måten nesten bare japanske spill er – kameraten din er en gul ape som svever i luften med en propell til hale. Spillet begynner, av alle steder, om bord i et fly som er under angrep fra noen merkelige tjuveradder som står på taket og forsøker å slå seg gjennom med, øh, hammer. Og etter at piloten har feiget ut og tatt farvel ved hjelp av katapultsete, og de to endelig har funnet veien ut av flyet og er i fritt fall ned mot bakken, finner Zack det beleilig å tygge litt sjokolade på flyveturen ned mot bakken.
Jepp – det er den typen bærtur vi skal på.
Intelligent
Selve spillet er derimot svært fokusert. Grunnleggende sett handler det faktisk bare om én ting: å gjenoppfinne gåteløsning Wii. Det er med andre ord tid for å riste, vri, trekke, klemme, peke og klikke og så videre – og alt sammen er intuitivt og lett å komme inn i. Du styrer Zack rundt ved å klikke på bakken foran ham, og første gang du trenger å gjøre noe mer komplisert, får du en innføring også i hvordan dette fungerer. Skal du sage over et tre beveger du kontrolleren fram og tilbake som en sag, skal du trekke i en spak drar du kontrolleren bakover som en spak.
Zack & Wiki er med andre ord et av disse spillene som gjør Wii-kontrolleren til et slags leketøy i seg selv, et leketøy som kan brukes til hundre forskjellige leker og som like naturlig er både sag og bjelle. Det er rett og slett et element her av det umiddelbare som kler spillet veldig godt.
Men grunnen til at jeg er begeistret for Zack & Wiki er ikke bare det at kontrollene fungerer. Enda viktigere er det at selve gåtene er av akkurat riktig kaliber – det er rett og slett moro å pusle med disse oppgavene. I begynnelsen er utfordringene enkle, logiske og sjarmerende – perfekt for å skape interesse hos ferske spillere – men når du kommer lenger ut i spillet går hjernetrimmen fra tripp-trapp-tresko til VM i sjakk. Likevel tror jeg ikke du trenger å være bekymret for å bli stående bom fast – spillet tilbyr nemlig alltid mange forskjellige gåter å bryne seg på, så om du står fast på noe, kan du la det ligge litt og i stedet prøve deg på noe annet.
Og skulle du fortsatt stå fast, selv etter å ha prøvd å vri hjernen så mye du klarer, kan du kaste hendene i været og spørre «hintorakelet» – en underlig krysning av en engel og en klovn, med lilla briller og kaninører.
Pent
De skarpe LCD-skjermene Nintendo brukte på Games Convention for å vise fram spillene er egentlig et rimelig uheldig valg for en konsoll som ikke støtter HD, men den sjarmerende, velflytende og fargerike grafikken i Zack & Wiki gav likevel et veldig trivelig inntrykk. Om det likner på noe, er det vel mest The Legend of Zelda: Wind Waker, og dét er intet dårlig spill å likne. Massevis av små, flotte effekter bidrar til å gjøre spillverdenen levende.
I tillegg til flotte bakgrunner byr Zack & Wiki på strålende figurer – som nevnt med en god porsjon galskap. Hvor interessant Zack viser seg å være i lengden, gjenstår selvsagt å se. Foreløpig er det eneste jeg veit om ham at han er en wannabe-pirat på sitt første eventyr (lyder det kjent?) – men han gjør i hvert fall en veldig engasjert jobb med skattesankingen, og gliser bredt hver eneste gang han stolt kan konstatere at «Oppdraget Er Fullført!»
Konklusjon
Jeg blei reint overrumpla av Zack & Wiki da jeg spilte det siste fredag – det jeg så av spillet tyder på at dette blir høstens store sjarmoffensiv, en bølge av kos som nærmest trygler om å få ryddet fram litt ledig plass i hjertet ditt.
Lik meg, sier Zack & Wiki, og blunker mens det drar en fjollete vits.
Spill meg, trygler Zack & Wiki, og hjelper deg på sympatisk vis gjennom oppgaver du ikke helt skjønner.
Kjøp meg, bønnfaller Zack & Wiki, og viser til at det er et helhjerta, knallbra Wii-tilbud som ikke kommer fra Nintendo selv, men snarere fra en tredjepart som lurer på om det er lurt å satse hardere på denne pusedusken av en spillplattform.
Jeg veit i hvert fall hva jeg skal gjøre. Dette skal jeg ha.
