Å skrive et førsteinntrykk av et spill med såpass tyngde som WoW: Cataclysm er en stor oppgave. Med en fanskare på flere millioner spillere man absolutt ikke bør kødde med, stiller jeg meg selv spørsmålet: hvordan klarer Blizzard å gjøre alle til lags?
The Cataclysm is upon us!
Etter rundt seks år på markedet er det klart for den tredje utvidelsen til spillet: Cataclysm, og man kan lese mye fra navnet. Utvidelsen baserer seg på historien om dragen tidligere kjent som Neltharion, the Earth-Warder, som nå går under det litt mer fryktinngytende navnet Deathwing. Deathwing er mildt sagt gæren og er fly forbanna på alle dødelige i Azeroth. Nettopp derfor bestemte han seg nylig for å strekke litt på benene/vingene og ta seg en rundtur for å herpe litt.
Da patchen som slapp løs Deathwing ble lansert på serverene for et par uker siden, var det midlertidig ikke bare død og fordervelse som hadde spredt seg. Innbyggerne i Azeroth hadde også på imponerende vis klart å tilpasse seg ødeleggelsen, og bygget opp mange nye byer og utvidet de som fantes fra før av. Gigantiske rifter i jordskorpen, ødelagte områder, tornadoer, malstrømmer og vulkaner er bare noen få av konsekvensene til Deathwings jordflyvning. Heldigvis kan du også fly i de gamle WoW-områdene, mot en liten avgift til din lokale flyvetrener. Frysningene spurtet nedover ryggraden min første gangen jeg, snart seks år siden jeg aktiverte min konto for første gang, fikk fly i Stormwind.
Cataclysm forandrer det Azeroth spillerne kjenner fra før med forbløffende resultater. Verdenen føles mer levende og dynamisk enn før, og quests og flightpaths har blitt fornyet. Hele 3500 quests har Blizzard lagt til, mange av disse til allerede eksisterende soner - som gjør at hele opplevelsen fra første nivå har blitt oppdatert. Blizzard klarer å friske opp hele spillet, og de gjør ødeleggelsen så fantastisk overdådig at kun deres egen selvsikkerhet topper forandringene som har skjedd med Azeroth. Kun én ting har jeg å klage på, og det er at Stormwind og Orgrimmar har fått større forandringer i forhold til de andre byene, og fungerer derfor som “tvungne” hovedbyer. Trassig som jeg er, beholder jeg hearthstonen min i Ironforge.
Varulver og goblins
Nye områder og ny historie gir også to splitter nye raser. “Worgen”, de rabiate varulvene fra Gilneas, gjør sitt inntog i Azeroth med brask og bram. Heldiggvis er den spillbare rasen i stand til å gjøre seg om til menneskeform utenfor kamp (Varulv-On-Demand), noe som kommer godt med på sjekker'n en lørdagskveld i det lokale vertshuset. I motsetning til alle de andre rasene i Azeroth har ikke worgen-rasen sine egne mounts. De velger heller å bruke en hårete versjon av apostlenes hester, og beiner avgårde på alle fire med enorm hastighet. Worgen er Alliance sin sjette rase.
Hordens rase er derimot hakket mer velkjent fra før av. Goblins har vært i spillet siden starten, men har tidligere kun eksistert som nøytrale handelsmenn i blant annet Steamwheedle Cartel. Nå blir vi derimot kjent med en annen gruppe goblins som har sitt hjemsted i Kezan, et hjemsted som dessverre blir ødelagt av Deathwing relativt kjapt. Goblins har også bygget artige motorvei-liknende konstruksjoner rundt om i Azeroth, for å se ekstra kule ut når de cruiser rundt i sine Hot Rods.
Begge startsonene til de nye rasene er utrolig gode. Questflyten er enormt forbedret, grafikkstilen er selvsikker og karikert i kjent Warcraft-stil, og filmklipp viser viktige hendelser i historien. Filmklippene bruker forøvrig en pyntet utgave av grafikken man finner i spillet, som fungerer overraskende godt.
Bli enda kulere!
Heldiggvis fører også kataklysmen til at høylevel-soner blir åpnet opp. Splitter nye eventyr praktisk talt bønnfaller deg om å utføre dem, og artige og kjente figurer spriter opp tilværelsen i de nye områdene. Skal du til Deepholme for å fikse “The World Pillar”? Ikke noe problem, selv om Thrall er opptatt med The Maelstrom hjelper han deg gjerne med å fly deg rett ned i malstrømmen med hippogriff. Hadde du tenkt deg til det egyptliknende Uldum? Harrison Jones kan definitivt være av assistanse. Nettopp ankommet Mount Hyjal? Vennligst håndhils på både Deathwing og Ragnaros før du kommer deg trygt ned på bakken.
Mottoet til Cataclysm virker å være “større er bedre”, og det er det definitivt ofte også. Gigantiske modeller og storslagne omgivelser gjør at du føler deg liten, men kraftig, i tråd med kataklysmens enorme ødeleggelse. Det er også rom for å sette pris på de små tingene i tilleggspakken: et splitter nytt yrke, Archaeology, gjør sitt inntog. Selv om å grave opp små fragmenter av fordums gjenstander kanskje ikke høres spesielt spennende ut, er det faktisk merkverdig vanedannende. Så hektet var jeg at jeg nesten leverte dette førsteinntrykket for sent til redaktøren min, på gunn av en sen natt med arkeologiske utgravinger på høyt nivå (eller lavt, om du vil gå etter profession-tab’en min).
Konklusjon
World of Warcraft: Cataclysm er på mange måter det man kan forvente seg av Blizzards WoW-tillegg: gjennomført fra a til å, uslåelig i størrelse og mangfold og en fornyelse av allerede eksisterende spillelementer. Denne gangen har de derimot virkelig tatt av, og Deathwings ødeleggelse og dermed Azeroths “fornyelse” er simpelthen fantastisk. Selv om det må nevnes at nostalgien kicket inn de første gangene jeg så de ødelagte sonene, er det ikke til å legge skjul på at de nye er langt bedre, både visuelt og oppdragsmessig.
Det er umulig å spå fremtiden til utvidelsespakken, men skal vi se på tidligere utvidelsespakker er dette noe som kommer til å fortsette å vokse i et par år til, før vi blir servert nok en utvidelse. I mellomtiden er det i hvert fall bare å pakke Embersilk Bag'en og ta seg en velfortjent virkelighetsflukt i Azeroth.
Spilt fra 80-85 (Alliance), Goblin- & Worgen-startstedene, alle normale instancer unntatt Grim Batol.
- Les også: Anmeldelse: Donkey Kong Country Returns
- Les også: Anmeldelse: Two Worlds II
- Les også: Anmeldelse: Epic Mickey
