WipEout-serien gjør i disse dager sin andre entré på PSP, som en slags ventesnop før WipEout HD kommer på PS3 neste år. Det forrige spillet til Sonys håndholdte, Pure, kom for over to år siden. Da er det lov å forvente en viss fremgang siden sist. Akkurat det får vi da også servert på et sølvfat. Pulse er vakkert, lynraskt og fyldig – hvis du vil ha fart og spenning på din PSP er dette spillet et svært godt alternativ.

Omfattende

Pulse er på mange måter den småfeite storebroren til Pure. Her får du en omfattende enspillerdel, i tillegg til en fin flerspillerbit. Kampanjemodusen er spillets bankende hjerte, og det er her du tjener til ditt daglige brød som WipEout-fører. Kampanjen er ikke bare stor, men den er også variert i form av flere ulike øvelser. Du kan kjøre tradisjonelle løp mot den kunstige intelligensen eller mot klokken over flere eller én og én runde. Videre er det noe som heter soneløp, der farten på ditt kjøretøy stadig blir oppgradert. Hvis du føler deg kreativ kan du lage dine egne løp og minikampanjer i Racebox, for så å dele dem med venner over nett.

Fartsfølelsen står selvsagt helt sentral i WipEout Pulse; du styrer tross alt farkoster som går opp mot 1000 kilometer i timen når du kjører Phantom-klassen. Det er faktisk smått utrolig hvordan man klarer å suge spilleren inn i en såpass intens berg-og-dalbane-opplevelse som man får servert i Pulse. I starten er det vanskelig å i det hele tatt ha kontroll over farkosten din, og kollisjoner med vegger er helt vanlig.

Heldigvis får man en gradvis stigning av fart på farkostene, hvis ikke ville det vært helt umulig å takle de ulike banene. Du kjører nemlig rundt i det som best kan beskrives som små romskip, og da sier det seg selv at tempoet er høyt. Farkostene er delt inn i klasser der enkelte har stor toppfart, andre god akselerasjon mens andre igjen er gode på styring.

Nøkkelen til suksess i Pulse er todelt. Du må lære deg de ulike banene ut og inn for å lykkes. Hvordan er profilen på løypen, og hvor er de vanskeligste svingene? Dette er egentlig ikke noe problem, siden du ofte må kjøre den samme banen flere ganger i ulike løpstyper for å komme deg videre i karrieren. Dette er riktignok også en stor svakhet ved Pulse. Repetisjonen blir i overkant stor. Jeg opplevde det som slitsomt å stadig stille til start på den samme banen for å låse opp nye baner i turneringen – selv om jeg kunne lære mer om dens mange finesser. Repriser er nesten alltid uheldig i spill, og slik sett er Pulse intet unntak.

Den andre delen av suksessnøkkelen er kontrollene. Hvis du ikke takler disse kommer du ikke langt i Pulse. Du styrer med den lille analoge styrespaken, men du vil aldri bli virkelig god før du har kontroll på styrerakettene. Disse er helt sentrale i svinger, og gir deg en ekstra dimensjon på de ulike banene. Styrerakettene er på en måte det håndbrekket er i rallyspill, og med unntak av fart og banedesign er det faktisk ikke så mye som skiller Pulse fra rally. Med perfekt beregning vil du få suksess, så enkelt er det.

Fart og våpen

For å nå helt til topps kreves det også at du utnytter de mange spesialegenskapene på banene. Den viktigste er kanskje fartspilene du kan kjøre over, de gir deg et ekstra puff på speedometeret. Igjen handler det om å kjenne banen og å finne linjen gjennom svinger og over disse pilene. Linjevalget er noe av det mest geniale med WipEout-spillene, og du må hele tiden holdet konsentrasjonen på topp for å lykkes.

Uansett hvor perfekt du kjører kan imidlertid nederlaget bli et smertefullt faktum. Mot datamotstandere lokalt og menneskemotstandere over nettspill risikerer du nemlig hele tiden å eksplodere. Rundt om kring på banene ligger det en mengde ulike våpen farkostene kan plukke opp. Her snakker vi både om bomber, miner og raketter – alle er dødelig for uheldige sjåfører. Igjen er det viktig å vite når du skal bruke hva, i tillegg til å holde linjen.

Hvis du krasjer mye eller blir truffet av våpen står du i fare for at farkosten din blir ødelagt. Da er det deilig å vite at du kan få mer krefter ved å absorbere våpenegenskapen istedenfor å bruke den – dette gir farkosten mer «liv» og du kan holde ut den elleville fartskampen enda litt lengre. Når ulykken først er ute vil du komme tilbake i god form et øyeblikk etter eksplosjonen. Dette fungerer som regel bra, men det er uheldig at du enkelte ganger blir født på ny med snuten rettet mot veggen på banen. Da taper du enda mer enn nødvendig.

Jeg elsker statistikk, og her leverer WipEout Pulse med brask og bram. Spillet har en egen statistikkseksjon der du kan sjekke alt mellom himmel og jord om profilen din. Her kan du blant annet finne ut hvilken modus du har spilt mest, hva som er favorittvåpenet ditt og hvilken farkost du er mest erfaren med. Statistikksidene er bare en liten detalj i en bred spillopplevelse, men det er fint at man får servert litt bakgrunn for de ulike prestasjonene på banen.

Det er ingen tvil om at WipEout Pulse er pent. Ja, i sin sjanger er det kanskje det aller fineste spillet på PSP. Menyene er lekre, banene detaljrike og farkostene varierte. Dette er sukkertøy for dine gamerøyne. Våpeneffektene er et velsmakende krydder og det kribler nesten litt i underlivet når bitre rivaler eksploderer etter et velplassert skudd. Flyten er likevel det beste av alt, her hakker det så godt som aldri, noe som sikrer den herlige fartsfølelsen i Pulse. Noe lasting og lagring må du regne med, men det er ikke mer enn at du helt fint klarer å vente de sekundene det tar.

Musikken i Pulse består stort sett av knallhard technomusikk, og i mine ører blir den i overkant slitsom. Den er mulig jeg har blitt gammel, men jeg spiller ikke en racer som dette for å få vondt i hodet av lydsporet. Da er det en trøst at de øvrige miljølydene sitter som et skudd. Alt fra motorlyd til våpeneffekter er midt i blinken, og den mystiske datastemmen sikrer en solid fremtidsfølelse.

Selv om datakonkurrentene dine er formidable motstandere er det ingenting som slår en real kamp mot menneskestyrte konkurrenter. Her kan du enten spille «lokalt» mellom to maskiner eller over trådløst nettverk. Spill via PlayStation Network flyter bra og er like intenst som i enspillerdelen. Dessuten kan du lakkere skipene dine med unike teksturer på spillets nettsted, for så å importere dem i spillet. På den måten viser du deg virkelig frem for rivalene, men det å stikke seg ut krever også at du viser hvem som er sjef på de mange banene.

Konklusjon

WipEout Pulse er utvilsomt et bedre spill en sin forgjenger Pure. Fartsfølelsen og det visuelle har utviklet markant i riktig retning, og sammen med en omfattende kampanje og fin flerspilldel har du en kraftpakke av et spill i Pulse. Kampanjemodusen er imidlertid lagt opp slik at du repeterer de samme banene om og om igjen i overkant ofte, før du låser opp nye. Dette sliter faktisk en god del på spillopplevelsen, og er hovedgrunnen til at Pulse ikke får en karakter helt i toppsjiktet. Variasjon er konge, også i racingspill med fremtidsinspirasjon. Hvis du er ute etter fart og spenning er det likevel ingen tvil. PSP-eiere med raske reflekser bør ta en kikk på Wipeout Pulse snarest.