Til tross for navnet later ikke Fury til å være spesielt hissig. Det mest markante trekket ved denne tilleggspakken er faktisk at den er betraktelig lettere å ha med å gjøre enn det opprinnelige spillet, ved at kravene for å stikke av med gullmedaljene i hvert løp er innenfor rekkevidde selv for den mest uvørne rakettsledesjåfør. Dette er iallfall førsteinntrykket, men ikke la deg lure.
Det tar ikke mange timer med Fury før du sitter med tusenmetersblikket låst nedover banen du kjører på, i desperat jakt på skurken som er i ferd med å snyte deg for førsteplassen. Dette skjer i en hastighetsklasse som ga deg bilsyke og hodepine første gang du prøvde, men som nå føles like komfortabel som stolen (eller sofaen, bevares) du sitter i. Og du er fortsatt ikke i nærheten av å nå toppen av ligaen, du har fortsatt mange mil igjen å kjøre før du er klar for de øvre vanskelighetsgradene, og det gjør ingen verdens ting. Veien dit er like tilfredsstillende som å komme fram.
Hemmelig dørstopper
Dette er såklart den samme visa som originalutgaven av Wipeout HD synger, men denne remiksen føles likevel fersk og fin. Langt mer enn den egentlig har lov til, siden dette – i likhet med hovedspillet – bare er en nyutgivelse av baner fra Wipeout-spillene til PSP, med ny og flott høydefinisjonsgrafikk. Det siste begrepet der er så klart et nøkkelord: Wipeout HD ser fortsatt uforskammet pent ut. Alt er knivskarpt og rikt detaljert, men samtidig så renskåret og polert at man absorberer inntrykkene på null komma niks. Og det er jo praktisk, siden den tregeste hastighetsklassen i Wipeout HD lett lar deg frese rundt i over 400 km/t.
De åtte nye banene i denne tilleggspakken følger samme mal som de man allerede har i standardutgaven. Den nye karrieremodusen begynner med forholdsvis ukompliserte sløyfer, og etter kort tid kommer berg-og-dalbanene, hårnålshelvetene og de jævelbanene som kombinerer begge deler. Så klart kan man kjøre disse banene på nett og i gjør-det-selv-modusen Racebox i tillegg til karrieremodusen, og så klart er det akkurat like stort potensial som tidligere for å sitte oppe halve natta og prøve desperat å sette nye tidsrekorder.
Som nevnt føles Fury langt snillere enn Wipeout HD gjorde da det først ble sluppet, men den nye karrieremodusen byr fortsatt på utfordringer når du er klar for dem. Der hvor vanskelighetsgraden i Wipeout HD føltes noen hakk for bratt til tider, er den blitt slipt ned til en tilfredsstillende klatretur i Fury.
Hestedepot
Fury kaster ikke bort tida med å introdusere de tre nye spillmodiene man får med: Eliminator, Detonation og Zone Battle. Eliminator og Detonation har fokus på våpenarsenalet i spillet. Førstnevnte er en kamp på liv og død hvor rundetid og plassering i feltet betyr null og niks, og Detonation er en Zone-avart hvor man kjører fjorten runder alene mens man skyter bomber og miner som ligger strødd rundt på banen. Zone Battle er en flerspillervariant av Zone hvor man må være den første til å nå en bestemt hastighetssone.
Selv om Eliminator er en gammel kjenning fra PSP-spillene, føles den mange hakk mer intens når man spiller den på storskjerm. Man blir tildelt kraftige våpen hele tiden, og et nytt taktisk moment innføres ved at man kan snu skipet 180 grader rundt og sikte på motstandere som ligger lenger bak i løypa. Detonation på sin side føles tidvis mer som et tradisjonelt skytespill enn som Wipeout, selv om man må vokte seg for å kræsje her også. Detonation belønner presisjon og kløkt i ennå større grad enn de vanlige løpsmodiene, og det begrensede rundeantallet tyder på at det kan bli innbitt kamp om topplasseringene på poenglistene. Zone Battle på sin side utvider det taktiske spillerommet i Zone-modusen ved at man både kan spille høyt ved å booste seg kjapt gjennom hastighetssoner, og kjøre den trygge linja ved å vente på den helt riktige anledningen.
Felles for de tre nye modiene er at de går i dybden av spillet og henter fram nye skatter fra velkjente gullårer. Dette er fortsatt Wipeout slik vi kjenner det, men man har større spillerom og mer variasjon å leke med. Tre modier høres kanskje litt knepent ut, men når resultatet er så vellykket som her, må man være en skikkelig grinebiter for å ha noe å utsette på opplevelsen.
Haralds dromedarer
I tillegg til den substansielle karrieremodusen og alle de nye mulighetene som åpnes opp når man spiller på nett – Eliminator og Zone Battle kan spilles online – byr Fury på mindre essensielle tillegg. Som for eksempel tretten nye skip å farte rundt i (hovedsaklig variasjoner av skipene fra originalutgaven), seks nye musikkspor (mikset i 5.1-surround, for de som har utstyr til å dra nytte av det) og en ny design på hovedmenyen (svart og rødt istedenfor blått og hvitt. Du blir vant til det etterhvert). Man har nå også bedre verktøy for å holde styr på vennene sine når man spiller online, og det er blitt lettere å arrangere løp med andre. Vi kan jo håpe at flere utviklere følger i samme spor og inkluderer like gode verktøy i sine online-spill.
Det viktigste er uansett at Fury ivaretar og viderefører den samme gode racing-følelsen vi kjenner fra Wipeout HD: Det er lov å være nybegynner, men du får hele tiden nok av utfordringer å strekke deg etter for å bli bedre og sakte, men sikkert nærme deg perfeksjonen som kreves hvis du skal bli nummer én.
Konklusjon
Fury byr ikke på noen dramatisk ny opplevelse sammenlignet med Wipeout HD, men det er da også litt vel mye forlangt av en tilleggspakke. Den eneste virkelige feilen Fury gjør er å være akkurat like bra som originalutgaven; hvis Wipeout HD ikke fikk det til å sitre i hjernebarken, kan jeg garantere at Fury også vil være like spennende som gråstein. Vi som lot oss fange i fjor har nå en god unnskyldning til å gå tilbake til rakettsleden, og de som spiller fortsatt vil få nye utfordringer å bryne seg på. Hvis det bor en fartsdjevel i deg er Wipeout HD fortsatt et ypperlig tidsfordriv, og med Fury i tillegg blir det enda vanskeligere å slippe spakene.
Wipeout HD Fury er en tilleggspakke til Wipeout HD, og krever at du har kjøpt Wipeout HD for at du skal kunne spille den. Fury kan kun kjøpes fra Sonys PlayStation Store-tjeneste, og koster 75 norske kroner.
