Jeg husker fortsatt den dagen jeg så de første skjermbildene fra Trackmania, en eller annen gang sent i 2003. Jeg hadde opprinnelig oversett e-posten fra den nå nedlagte britiske utgiveren Digital Jesters, og var i ferd med å gå gjennom innboksen min for å slette alt rotet, da jeg plutselig la merke til hvor unikt og spennende spillet faktisk så ut. En måneds tid senere fikk jeg spille en «betademo» av Trackmania, og fra det tidspunktet var jeg forelsket.
Hektet i årevis
Nå skriver vi mai 2008 på kalenderen, og Trackmania har vært en del av livet mitt i helt siden den første lanseringen. Hvorfor er jeg fortsatt hektet? Vel, Trackmania-konseptet er ganske enkelt genialt. Kjøremodellen er utrolig lettfattelig, slik at hvem som helst kan sette seg ned med spillet og ha det moro fra første sekund. Samtidig er den dyp nok til at det skal en del øvelse til før man faktisk blir god. Mange arkaderacere er både enkle å lære og enkle å mestre, men slik er ikke Trackmania. Skal du få gode tider, eller kunne hevde deg på nettet, må du øve, og øve mye.
Trackmania er ikke et standard bilspill hvor målet er å komme først i mål. Her er fokuset mindre på direkte konkurranse med andre spillere eller datastyrte motstandere, og mer på konkurranse med deg selv. I enspillermodus kjører du kun mot klokka, mens i flerspillermodus kjører du vanligvis mot de beste tidene til motspillerne dine (det finnes en standard kappkjøringsmodus for flerspiller, men denne brukes nesten aldri). Dermed spilles det på perfeksjonisme – hver sving må tas perfekt, og hver minste feil fører til tapte tideler eller til og med sekunder.
Nøkkelen til Trackmanias vedvarende suksess ligger i baneredigeringsverktøyet, som er lett å bruke samtidig som det er kraftig nok til å la deg lage de mest vanvittige baner. Dette har sikret en jevn strøm med kvalitetsbaner fra kjente og ukjente brukere, og i dag er banebiblioteket mildt sagt enormt. Dermed får du oppleve nye baner hver gang du spiller på nettet, noe som sikrer at opplevelsen alltid er frisk.
Dette kan ikke undervurderes – det er noe eget ved å logge på en ny server, og møte en hel bråte baner verken du eller medspillerne dine har prøvd før. Hver bane spilles vanligvis i mellom fem og ti minutter før man hopper videre til neste bane, og dermed forvandles gameplayet fra standard racing på velkjente baner til en kamp om å lære seg å mestre ukjente veistrekninger før de andre gjør det.
Ideelt blir tiden din bedre og bedre for hver gjennomkjøring, men slik er det også for motstanderne. Sitter du med bestetid når det er 20 sekunder igjen, går hjertet raskt opp i halsen – er tiden din god nok, eller er en eller annen i ferd med å kjøre enda bedre? Etter som spillet ikke registrerer kollisjoner mellom bilene, må du bare vente å se. Du kan ikke påvirke motstandernes løp, samme hvor lyst du har til å grisekjøre eller sperre veien. Skal du vinne, må du være raskest – ikke frekkest.
Det beste Trackmania-spillet
Trackmania United Forever er en forbedret utgave av Trackmania United, som kom ut for omtrent et år siden. United tok alle miljøene og bilene fra de tre tidligere Trackmania-spillene (Original, Sunrise og Nations) og blandet dem sammen i én enkel pakke, samtidig som det la til en rekke spennende nye funksjoner og baneelementer. Med totalt syv miljøer og hundrevis av heftige baneelementer ble United den definitive Trackmania-utgaven.
Nadeo følte seg imidlertid ikke ferdige med spillet, og satte i gang arbeidet på en ny versjon av United. Denne fikk etter hvert tilnavnet Forever, og ble lansert på nettet tidligere i år. Forever er gratis for alle som eier Trackmania United, men har nå også blitt tilgjengelig i butikkene, for de som enda ikke har vært smarte nok til å investere i det beste Trackmania-spillet noensinne.
Trackmania United Forever er, veldig enkelt sagt, Trackmania United med noen hyggelige forbedringer. Den største av disse er kanskje at de gamle Trackmania-miljøene fra 2003 har fått en tung grafisk oppdatering, slik at de holder seg lekre selv om de drar på årene. I tillegg har vi fått flere nye baneelementer (flesteparten har gått til de eldste miljøene, men også nyere miljøer har fått litt ekstra snacks), som gir kreative spillere enda flere muligheter til å lage unike og spennende baner.
En annen svært viktig nyhet er at Trackmania United Forever nå er kompatibelt med gratisspillet Trackmania Nations Forever. Folk er, forståelig nok, glade i ting som er gratis, og spillmiljøet rundt Trackmania Nations har alltid vært mye større enn spillmiljøet rundt Trackmania United. Nå kan United-spillere og Nations-spillere logge på de samme serverne, slik at United får nyte godt av det langt større Nations-miljøet.
Ellers har utviklerne lagt inn en rekke små nyheter, som et enklere baneredigeringsverktøy for nybegynnere og mulighet til å sende meldinger til andre spillere i selve spillet (noe som merkelig nok koster «coppers», en slags valuta du tjener ved å sette gode tider i rangert modus, og bruker på diverse ting i spillet). I tillegg har enspillerkampanjene fått mange nye baner, inkludert flere som utnytter seg av de nye baneelementene, samtidig som den omdiskuterte Starforce-kopibeskyttelsen har blitt fjernet.
Nyhetene til tross, stort sett er dette Trackmania United slik vi kjenner og elsker det, men med enda litt mer dilldall på siden. Nettopp det er kanskje det eneste negative med Trackmania United Forever. Det har noen genuint herlige nye funksjoner, og nye byggeklosser tar vi alltid i mot med åpne armer. Men jeg begynner å få en følelse av at det Nadeo gjør for tiden, er å bygge et stadig større og tyngre byggverk rundt spillets enkle fundament, som har vært uforandret siden 2003.
Litt kritikk er på sin plass
På én måte synes jeg det er kjempemoro at spillet har alt fra innebygget «nettleser» til videofremviser, men jeg håper egentlig ikke Nadeo har tenkt å fortsette i samme stil. Jeg vil ha et nytt Trackmania-spill snart, med nye biler og nye miljøer. Ikke Trackmania United Forever Always 2010 Edition – med innebygd regneark og kalkulator. Det kan se litt ut som Nadeo er i ferd med å glemme hva det var som gjorde Trackmania så appellerende i utgangspunktet, nemlig fokuset på det enkle og rene gameplayet.
Trackmania United Forever er riktignok et bedre produkt enn Trackmania var, men de mange ekstrafunksjonene som ikke har noe med gameplayet å gjøre sørger for at spillet føles tyngre og mer rotete enn de tidlige versjonene. Dessuten begynner enkelte av seriens avanserte funksjoner faktisk å gå meg på nervene.
Hovedsynderen her er «mediatracker»-systemet, som ble introdusert i Sunrise, og som gradvis har blitt kraftigere og kraftigere. Dette systemet lar folk lage fancy introduksjonsvideoer og ekstreme kameravinkler til banene deres. Brukermiljøet elsker det tydeligvis, men jeg hater det. Det var kanskje moro da det var nytt, men etter hvert som det har blitt mer og mer populært har det bare blitt mer og mer irriterende.
Det er nemlig veldig enkelt: Jeg vil kjøre bil, ikke se hvor flinke folk er til å lage tåpelige introduksjonsvideoer før hver bidige bane. Ekstra ergerlig er det i de alt for mange tilfellene hvor det er tydelig at man har brukt mer tid på å lage en skryteintro enn å sikre at banen faktisk er moro å spille.
Og seriøst: Det finnes ingen gode grunner til at spillet skal ta kontroll over kameraet midt i et løp, uansett hvor lekre kameravinkler man kan få til. I alle fall ikke midt i et hopp. Selv Nadeo klarer å rote dette til i enkelte av de offisielle banene, noe som rett og slett bare er tragisk. Det faktum at det enda ikke er mulig å velge bort slikt unødvendig tull, på tross av at det stadig blir mer forstyrrende, føler jeg som et slag i trynet på alt det Trackmania anno 2003 stod for.
Fortsatt like herlig
Heldigvis er det ikke til å komme bort fra det faktum at det å faktisk spille Trackmania fortsatt er like herlig som det alltid har vært. Enten du suser gjennom en tropeøybane i obskøne hastigheter, snirkler deg gjennom en middelhavsbane med full konsentrasjon for å unngå å miste veigrepet eller flyr gjennom den reneste berg-og-dalbanen i ørkenmiljøet, er det vanskelig å ikke kose seg over det deilige grunngameplayet og den veloverveide og tilfredsstillende racingfysikken til bilene. I mine øyne er og blir Trackmania det morsomste arkadebilspillet på markedet.
Med sine syv ulike miljøer og biler, er det også et av de aller største. Forskjellene på bilene i Trackmania er nemlig ikke som i vanlige bilspill, hvor den ene bilen kanskje er litt raskere enn den andre, mens den har litt dårligere veigrep eller noe slikt. Nei, hver av disse bilene føles fullstendig unike, og hvert av miljøene er skreddersydd de individuelle bilenes egenskaper. Trackmania United Forever er nesten som syv herlige arkadebilspill i en og samme pakke.
I tillegg har vi fortsatt hjernetrim-modus, hvor du må lage dine egne baner, og platform-modus, hvor fokuset er på luftakrobatikk fremfor racing. stunt-modus er også med, og her er målet å få poeng ved å gjøre ulike triks (hentet fra rullebrettverdenen). Stunt har imidlertid ikke noen egen kampanje, og kampanjene til de to andre modusene er rimelig små, så det er tydelig at de tre alternative modusene i Trackmania har blitt spilt litt ut på sidelinjen.
Konklusjon
Har du fortsatt ikke kjøpt Trackmania, skjønner jeg egentlig ikke hva som feiler deg. Men uansett, nå er tiden kommet. Trackmania United Forever representerer ikke noe kenguruhopp fremover for serien, men de mange nyhetene gjør det til den beste versjonen til nå. De nye baneelementene gir ekstra muligheter til å lage morsomme baner, kompatibiliteten med Nations Forever gjør at det alltid er noen å spille mot (om du tar til takke med stadionmiljøet), og fjerningen av Starforce gjør at selv innbitte Starforce-motstandere ikke lenger har noen unnskyldninger til å holde seg unna.
Om du allerede har United bør du reinstallere spillet og laste ned United Forever-oppdateringen (gratis) så raskt som råd er. Om du ikke har det bør du helst være på vei tilbake fra butikken allerede (eller godt i gang med Steam-nedlastningen).
