VESTBY (Gamer.no): I rekken av lovende indieutviklere i Norge, er Arctic Hazard en av dem som har mottatt støtte fra Norsk filmfond. Gjengen består av tidligere Funcom-ansatte, samt et par nye fjes i norsk spillindustri. Vi tok turen til Vestby for å sjekke ut deres spillprosjekt: Trackday Manager.
– Følelsen av å prøve noe nytt
Det som er interessant med Trackday Manager er at man ikke styrer bilen selv. Man inntar i stedet rollen som lederen i en racinglag. Hovedoppgaven under løp er å gi instrukser til sjåføren, som igjen utfører dem så godt han kan.
– Bakgrunnen med Trackday Manager var at vi ønsket å få inn noe nytt i spillverdenen. Vi ønsket også å være realistiske på hva vi fire kunne lage, forteller Terje Lundberg, kreativ leder i Arctic Hazard.
Selve spillet er blitt mye større enn gutta først så for seg. I konseptfasen var banen kun et Google-kart, mens bilene var bare noen firkantede bokser som kjørte rundt på kartet.
– Det gikk fort fra å være et lite prosjekt som ville tatt oss 7-8 måneder, til noe som ville ta oss et par år å utvikle. Da gikk vi over til fullrendret 3D. Både banen og bilene, samt garasjen er i 3D, sier Mats Tveita, kunstnerisk sjef i studioet.
Spillet baserer seg på nettspilling, så det er ingen mulighet for lokal spilling.
– Det er for maks seksten spillere over nett. Er det ikke nok spillere i lobbyen, vil de ledige plassene fylles opp av datastyrte førere. Den kunstige intelligensen er der allerede. Du gir bare kommandoer til sjåføren, forklarer Lundberg.
Selv om utviklerne mener Trackday Manager er helt nytt og unikt, finnes det flere lignende spill på markedet fra før. Race Team Manager og Motorsport Manager ble lansert til iOS og Android i fjor. I tillegg finner man Racing Manager 2014 på Steam.
Fra zero til hero
Etter å ha fått en kort innføring i spillmekanikkene var det min tur til å prøve lederegenskapene mine. Mens gutta gikk ut for å ta seg en røyk, fikk vi muligheten til å teste ut spillet på egenhånd. Det hele begynte forholdsvis bra, laget lå bra an på en fin-fin fjerdeplass, men det viste seg raskt at man ikke mestrer spillet etter tre runder. Halvveis ut i løpet går bilen tom for bensin, og ydmykelsen er et faktum. Uheldigvis tidsnok til at Lundberg og Tveita, som er tilbake fra pausen, får med seg tabben min.
– Det krever litt taktikk i spillet, og det tar noen løp før man vet når det er best med depotstopp, trøster Lundberg.
Tilpasningsmulighetene i spillet er omfattende. Det er mulig å endre alt fra chassis og gir til kjøling og spoiler. Utviklerne sier at hver tilpasning vil forandre bilens egenskaper. Det er ikke nødvendigvis sånn at neste oppgradering man kan kjøpe er bedre.
På nytt tar jeg over som leder for Team Mack Øl. Selv om ikke ølet er det beste, skal jeg igjen prøve å ta laget til topps.
Først går turen til garasjen og tilpasningsdelen. Bilen kan minne litt om en Dodge Viper, med tilhørende dobbelstriper. Den maler vi rød og legger til et triball-mønster. Jeg bor tross alt i Drammen.
Etter bensinflausen i forrige løp, tenker jeg at det hele var bilens feil, og bestemmer meg for å oppgradere ulike deler. Uten egentlig å vite hva jeg gjør. Bil kan jeg ikke. Jeg har en sykkel. Jeg bytter til piggdekk om vinteren. Men dyrere er vel bedre, sant?
Det er fem kommandoer man kan velge mellom: Kjør forbi på høyre, på venstre, legg deg i rumpa på bilen foran, blokker bilen bak deg og overdrive — som kjører bilen på maks. I tillegg finner man Pit Stop, KERS og ECU. Hver og en må brukes omhyggelig, ettersom samtlige påvirker bensinbruken og varmen i motoren. Bruker du for eksempel overdrive over lengre tid, vil motoren overopphetes.
Alt går bedre denne gangen. Om det er jeg som har lært av feilene fra forrige løp, biloppgraderingen eller Terjes tips underveis, vites ikke.
– Legg deg i rumpa på’n. Kjør forbi nå! roper en engasjert Lundberg.
Det er tydelig at det mye prestisje å vinne disse internløpene. Hyppig banning høres fra naborommet der resten av utviklerne sitter.
Etter å ha gått tom sist gang, ønsker jeg ikke å gå tom igjen. Jeg trykker på Pit Stop, men får straks beskjed om at det ikke er nødvendig ennå.
– Du klarer en runde til før du må inn i piten, forsikrer Lundberg.
Og han har rett. Med omtrent 2 prosent igjen på tanken, triller jeg inn i depotet. 20 sekunder senere, er Team Mack Øl på vei ut på banen igjen.
– Husk å bruke KERS oftere. Den nullstilles hver runde, så det er bare å bruke den, oppfordrer han.
KERS, eller Kinetic Energy Recovery System, er energi man sparer opp når man bremser som gjøres om til hestekrefter. Det brukes for eksempel i Formel 1.
Som sagt, som gjort. Seks runder kjører vi først over målstreken, med knappest mulig margin. Hele laget er i ekstase.
Som et managerspill skal være, tar det også tid å sette seg inn i mekanikkene i Trackday Manager. Det er ikke like omfattende som Football Manager, men spillet byr på en del utfordringer. Vær, antall runder, om man kjører på harde eller myke dekk påvirker løpet.
Ekte sponsorer
Det baserer seg på en «free to play»-modell, med en rekke ting man kan kjøpe for ekte penger. Eksklusive farger og mønstre til bilen kan kjøpes, og selv om utviklerne ikke ønsker at spillerne skal kunne kjøpe seg fordeler i spillet, er det også mulig å betale for å øke XP- og pengemengden etter hvert løp.
– Det balanserer på grensen til «pay to win», men det er ikke alltid at dyrere oppgraderinger er bedre, forsikrer Lundberg.
Erfaringspoengene kan brukes til å forbedre sjåføren og laget generelt. Mens det er mulig å kjøpe biler for spillpenger.
For å øke realismen, har de med ekte selskaper som sponsorer i spillet. Det er alt fra norske selskaper som Torshov bilrekvisita til internasjonale selskaper som Shell.
– Per nå har vi rundt 40-50 sponsorer, og det kommer hele tiden nye frem mot lansering. Vi får ikke penger fra sponsorene, det er kun for realismen, sier Lundberg.
Men han utelukker ikke at de kan få betalende sponsorer hvis spillet blir en suksess.
Spillveteraner
Etter å ha jobbet på større prosjekter i Funcom, bestemte gutta seg for å starte for seg selv. De har jobbet på spill som Anarchy Online, Drømmefall og Age og Conan. Rett etter lanseringen av Age of Conan stiftet de Arctic Hazard.
– Vi startet selskapet i 2010, men selve idémyldringen startet i 2009, forteller Tveita.
I starten jobbet de med et stort prosjekt med et budsjett på åtte millioner kroner. Men det ble skrinlagt etter mangel på kapital. Neste prosjekt ble Project Police. En politisimulator der man spiller en fersking rett etter politihøyskolen. Du starter på bunn og bygger deg oppover. Spillet ble for ambisiøst, og etter mangel på investor ble også dette spillet kansellert.
– I etterkant kom L.A. Noire ut. Det hadde designelementer som var en blåkopi fra spillet vårt. Det var artig å se at de hadde tenkt det samme på enkelte områder, forteller Lundberg.
Etter Project Police begynte de å jobbe med spillet Conflict Online. Et tredjepersonskytespill med mange strategielementer. Som for eksempel å sette ut sandsekker. Conflict Online ble det heller ikke noe av. Høsten 2013 startet de utviklingen av Trackday Manager.
– Vi bestemte oss for å bli litt realistiske på hva vi kunne lage. Og etter en idémyldring kom vi frem til at Trackday Manager var en god idé, forteller Lundberg.
– Dessverre er det blitt sånn at mans sitter og spiller et spill og tenker «dette har jeg jo spilt før». Ideen med Trackday Manager var at folk skulle føle at de spilte noe nytt. Det føler jeg vi har fått til, legger Tveita til.
Spillet kommer først til PC, men planen er å slippe en versjon til iPad senere.
– Det er et perfekt spill for iPad. Et spill man kan sitte i sofaen og kose seg med. Samtidig er det avansert nok til å bruke litt tid på det, avslutter Lundberg.
De jobber for tiden hardt med ferdigstillelse av Trackday Manager. Spillet er i lukket beta, men utviklerne har fortalt at alle som søker om betatilgang via nettsiden deres denne uka vil få dette. Forventet lansering er i løpet av mai i år.
Husker du den norske suksessen Planetarion? Nå er det samme selskapet tilbake med et nytt science fiction-strategispill.
