Anmeldelse

Toy Story Mania!

Småmorsom, men overfladisk tivoli-tur

Yihaa, hvem er med på cowboy-fest?

Tja, hva skal man forvente når Disney inviterer til virtuelt western-tivoli? Ikke så skrekkelig mye kanskje, og dermed blir jo også fallhøyden betryggende lav. Toy Story Mania! er et av disse "gøy for hele familien"-spillene, som faktisk har sine underholdende øyeblikk, om du legger alle nerde-kriteriene dine igjen i hylla vel og merke.

Her er det nemlig "spill med det talentet du har"-faktoren som gjelder, og alt som kreves her er et minimum av ferdigheter innen presisjon, veiving, timing og hurtighet for å kunne få glede av spillet. Toy Story Mania! er enkelt og greit en samling minispill med aktiviteter som paikasting, tallerkenknusing, ballongskyting, ringkasting og en rekke andre relativt varierte øvelser.

Hver aktivitet må gjennomføres med et visst antall poeng for å komme videre, og det finnes også delmål i spillene som du må klare for å "vinne" spillet slik at det blir en permanent del av samlingen.

Tilgjengelig, men tynt

Toy Story Mania! går nemlig i stor grad ut på å samle på spill, og dette gjør man som sagt ved å fullføre bestemte oppgaver, samt kjøpe spill for "billettene" man skaffer seg underveis.

Det samlede antall spill er ganske stort, så det er nok å gjøre så lenge man synes aktivitetene er underholdende. Og jeg må si at det faktisk er noe avslappende fornøyelig i å pumpe ut prosjektiler mot blinker og diverse andre objekter i jakten etter de store poengsummene, og det at målskivene varierer sterkt både i størrelse, form og i måten de beveger seg på, sørger også for en viss grad av utfordring.

Likevel er jo dette et spill som åpenbart er ment å fange inn også den yngre garde, så derfor er minstekravene i spillet lagt på et høyst overkommelig nivå. Men man har jo alltids muligheten til å konkurrere mot seg selv og sine tidligere rekorder hva angår poengsummer, så for den perfeksjonistisk anlagte finnes det nok å gå på.

Variasjonen i spillutvalget er som sagt også god og bidrar til å holde interessen oppe, selv om det selvfølgelig er grenser for hva dette formatet tillater av kreativ utfoldelse rent spillbarhetsmessig. Men bakgrunnene er artig, sjarmerende og barnevennlig utformet med en del morsomme figurer og replikker underveis.

Så var det presisjonen da…

Og det må jo sies at dette spillkonseptet er godt tilpasset Wii-konsollen, for det å bruke kontrollen aktivt til å sikte og peke på skjermen er jo på mange måter det maskinen er lagd for.

Toy Story Mania! føles dermed som en ganske naturlig tittel for konsollen, og flere av spillene gjør dessuten også annen bruk av kontrollen, slik som bevegelser av typen rotering, risting og svinging. Dette skal spillet også ha litt ros for, og gjør det hele litt mer variert og underholdende.

Men, som med mange andre av lavterskel-titlene til Wii, er også denne til en viss grad plaget av en tidvis vrang markør som forkludrer mestringsfølelsen ved å ta litt for mye hensyn til hva som skjer på skjermen.

Les også
Mer Arma II-action på vei

Jeg opplevde for eksempel at den ved noen anledninger foretok finjusteringer på eget initiativ, noe som sikkert er velkomment for bortskjemte skrikerunger, men noe ødeleggende for de av oss som foretrekker at resultatene i alle fall delvis er ferdighetsbaserte. Noen ganger forsvant også markøren midlertidig, noe som selvsagt er frustrerende i kampens hete. En mer gjennomarbeidet sensitivitet og eventuelt støtte for Motionplus hadde løftet spillet en god del.

En annen ting er jo at man ofte ikke trenger å utøve allverdens med presisjon for å sanke poeng, da man faktisk har ubegrenset antall med baller, ringer eller hva det måtte være man kaster. Dermed er det egentlig bare å pøse på, og med litt flaks vil poengene komme strømmende, selv om du da må finne deg i å spolere treffsikkerthetsstatistikken. Likevel er dette en ganske usikker metode, så det anbefales å øve seg litt.

Det er tross alt rom for en viss oppøvelse av ferdigheter, og om de øredøvende gledesutbruddene kanskje uteblir, makter vel spillet i det minste å hente ut en mild entusiasme når man elegant velter de mest innbringende målskivene.

Dermed er det heller ikke helt blottet for motivasjonsfaktor, og det å ha mulighet til å kunne spille alle spillene enkeltvis etter hvert som du vinner eller kjøper dem, setter deg også i stand til å velge ut dine favoritter og trene til du blir grønn i trynet.

Konklusjon

Toy Story Mania! er en ganske uselvhøytidelig tittel det er vanskelig å gi altfor hard medfart. Det kan by på noen stunder med enkel, tilgjengelig og barnlig moro, kanskje fortrinnsvis i flerspillermodus og for de godt under myndighetsalderen.

Ellers kan nok spillet appellere til de med et særs avslappet forhold til videospill og eventuelt de som tilhører det konservative mindretallet av tivoligjengere som foretrekker de gammeldagse bodene fremfor sentrifuge-karusellene. Og det finnes jo formodentlig noen igjen av dem også.

Siste fra forsiden