Tennis er ingen stor sport i Norge. Kanskje ikke så rart, siden vi svært sjelden har figurert i verdenstoppen med våre spillere. Håpet er imidlertid ikke ute. I løpet av den siste uken har nemlig en nordmann feid gjennom ATP-touren, vunnet turnerninger som Pacific Open og French Open, og klatret til topps på verdensrangeringen. Dette supertalentet heter Mike McGroven (ja, han er norsk) og spiller topptennis fra sofaen. Fryd dere, Top Spin 3 er her.

Lag deg selv

Hovedmodusen går i all essens ut på å føre din egen spiller, deg selv, til topps i tennissporten. Det første du da må gjøre er å lage supertalentet. Her er det nok av parametere å velge mellom, og jeg ble ganske fornøyd med min 100 kilo tunge Mike med langt hår og mexicanerbart. Deretter går det bare oppover. Du kvalifiserer deg fra rekruttligaen, via juniorligaen, til den profesjonelle tennisserien. Det er jo her alle med ambisjoner ønsker å være.

Først kan det imidlertid lønne seg med litt trening, enten du har spilt Top Spin før eller ikke. Her er det nemlig ganske mye nytt kontrollmessig. Nå handler det langt mer om timing enn tidligere. Du må nemlig holde inne den aktuelle slagknappen når ballen er på vei mot deg, for så å slippe opp på optimale tidspunkt. For å gi en god retur må du gjør to ting. For det første må du slippe skuddknappen i det ballen treffer bakken, og for det andre må du være perfekt plassert i forhold til hvor ballen vil lande. Dette er vanskelig i begynnelsen, men med trening sitter systemet godt. Du kan også bruke høyre styrespak til å slå, men dette er for litt mer avanserte brukere – når dette systemet sitter får du enda større kontroll over ballbanen.

Sist, men ikke minst, har du spesialskuddene. Disse krever enda nøyere beregning fra deg som skal bruke det, men resultatet blir til gjengjeld storveis. Her kreves det nemlig at du holder inne flere knapper på ulike tidspunkt, og med en rask tennisball på banen kan bare det være problematisk. Men alt kommer med trening, og den flotte tennisskolen i Top Spin 3 dekker det meste av det du måtte trenge av undervisning. Det er likevel ingen tvil om at det relativt intrikate kontrollsystemet har gjort spillet vanskeligere, mer simulatorpreget. Til gjengjeld har da også spillopplevelen blitt mer realistisk enn i de forrige spillene.

Dette gjelder også i hvordan karrieremodusen er bygd opp. Her får du hele tiden følelsen av fremgang, noe som er svært viktig for å holde interessen oppe når du spiller alene. I starten er du amatør og møter andre amatører, men om du er flink og presterer i turneringer vil rangeringen din sørge for at du rykker opp etter endt sesong. Akkurat her er Top Spin 3 på sitt vanskeligste. Det er nemlig ikke lett å være fersking på stadig høyere nivå, med stadig hvassere motstand. Til gjengjeld møter du ofte de samme spillerne flere ganger i løpet av sesongen, og man bygger opp en interessant statistikkdatabase. Dette gjelder både for kamper spilt og for egne prestasjoner på banen, og slikt er morsom lesning.

Sportsrollespill

Top Spin 3 handler først og fremst om å utvikle din egen spiller. Du vil nemlig tjene erfaringspoeng etter hver gang du vinner en tenniskamp. Jo større kamp, jo mer poeng. Disse poengene bruker du på en rekke forskjellige tennisevner, slik som serven, fart og kraft. Poengbruken er begrenset, noe som betyr at du må spesialisere deg for å få en ekstrem spiller. Her kan du nemlig ikke få maksimalpoeng på alle evnene. Dette liker jeg godt, for da kan du tilpasse spilleren din egen stil. Jeg elsker for eksempel å ligge langt bak og fyre inn baller. Da trenger jeg ikke være god i nærspillet opp mot nettet.

Du tjener også penger som du kan skryte av på pengelista når du vinner, i tillegg til såkalte opplåsningspoeng. Sistnevnte brukes til å låse opp klær og utstyr som spilleren din kan bruke. Så vidt jeg kan se har man ikke samme system som i Tiger Woods, der enkelte plagg gir spilleren bedre evner, men det er jo alltid gøy å ha litt å velge mellom før du går ut på banen.

Banevariasjonen i dette spillet er også meget bra. Her kan du spille på alle tenkelige underlag, og du merker en klar forskjell om du for eksempel spiller på gress kontra innendørsparkett. Flere av anleggene er lisensierte, og det er ikke noe som kommer opp mot å spille på hovedbanen i French Open. Dessverre er ikke Wimbledon-turneringen og banene med, noe som er litt trist. Til gjengjeld kan du bryne deg på stjerner som Roger Federer og Andy Roddick, samt gamlinger som Bjørn Borg og Boris Becker. Tenk deg en dobbelkamp mot to så store legender.

Den kunstige intelligensen varierer stort i forhold til hvilken vanskelighetsgrad du velger å spille med. På de lavere innstillingene er motstanderne forutsigbare og treige i sine reaksjoner, noe som kan være en fordel hvis du som nybegynner spiller mot store stjerner. Om du skrur opp vanskelighetsgraden noe blir det enda klarere at Top Spin 3 ikke er en enkel affære. Her er den kunstige intelligensen meget god, ja det er nesten skummelt hvor kalkulerende den er. Det virker som om datahjernen lærer av hvordan du spiller, og underveis kreves det nesten at du endrer spillestil om du vil vinne. Dette fører igjen til tette og spennende kamper, der du kjenner at blodet bruser gjennom kroppen.

Sitter som støpt

Visuelt treffer Top Spin 3 stor sett hver eneste grafikkspiker på hodet. Banene er glimrende gjengitt med sine ulike underlag og bruken av lys og skygge sitter som et skudd. Det er helt fantastisk å spille på Roland Garros når skyene liksom drar over banen og lyset hele tiden endrer seg. Da føles det nesten som om man er der selv. Animasjonene er også solide over hele fjøla, og jeg liker hvordan kjente spillere oppfører seg nøyaktig som i virkeligheten når de eksempelvis server. De mange detaljene er også gode, slik som svette på spillerne og hår som nærmest leker i vinden.

Med så mye innhold blir det en del lasting, men det er faktisk ikke så mye å snakke om. Du må imidlertid se jublingen til seierherren etter hver kamp mens det lastes, noe som er et lite irritasjonsmoment.

Ørene får imidlertid ikke like mye å glede seg over i Top Spin 3. Musikken er riktignok god, men antall sanger er altfor lavt – dermed blir det raskt repeterende. Publikum er også veldig døde, selv ved store turneringer. Disse liker også å gjenta nøyaktig de samme frasene og lydene med jevne mellomrom. Tennislydene er heldigvis helt perfekte. Her har ballen unike lyder i forhold til treffsted på racketen og hvilke underlag den lander på. Dessuten er det en bonus at stjernene serverer autentiske skrik og stønn – slik liker vi.

Top Spin 3 er en sann glede å oppleve alene, men det blir vel så bra sammen med en kompis eller tre. Her kan dere nemlig spille kamper mot hverandre lokalt, både én mot én og to mot to. Sistnevnte er spesielt fin, da man må jobbe aktivt sammen for å knuse motstanderen. Over nett kan du spille kjappe kamper, eller delta i World Tour. I World Tour forholder du deg til en rangering på nett, og det er herlig å kunne klatre på slike lister. Dessuten kan man delta i turneringer over nett, noe som selvsagt er enda morsommere enn enkeltkamper. Flyten er stort sett bra ved nettspill, selv om man enkelte ganger opplever litt hakking når man selv skal serve.

Konklusjon

Det har blitt vanskeligere, større, mer realistisk og mer underholdende. Top Spin 3 er trolig blant de aller beste tennisspillene som noen gang er laget, ja kanskje det aller beste. Variasjonen i slagtyper er enorm, og når motstanderne er på sitt beste er det faktisk et skikkelig adrenalinrush å spille tennis. Videre kan du banke både kompiser og ukjente lokalt eller over nett, her er det mye moro! Du trenger ikke være forelsket i sporten for å få mye ut av Top Spin 3, alle med litt sportsinteresse bør vurdere denne perlen av et spill.