Theme Park er et av spillindustriens mest innflytelsesrike spill. Da Peter Molyneux og resten av gjengen i Bullfrog kokte sammen dette spillet, fantes det ingen andre slike titler. Visst hadde vi byggespill som Sim City og Railroad Tycoon, og økonomiske strategispill som Ports of Call, men den undersjangeren som RollerCoaster Tycoon, SimGolf, Vegas: Make it Big og Startopia befinner seg i, eksisterte i praksis ikke før Theme Park.
Pionerer av denne typen sliter vanligvis med å holde seg friske over tid. Spill som Dune II og Sim City startet hele sjangere, som har gradvis utviklet seg videre og ført til at de første pionerspillene ser ut som de er fra steinalderen. Theme Park er et unntak, fordi det fortsatt er veldig morsomt. Visst har sjangeren utviklet seg, faktisk i flere retninger, men det vanedannende og rene gameplayet i Theme Park er ikke helt akterutseilt. Og det er bra, for Theme Park på DS er Theme Park slik det var for femten år siden. Enkelte småting er nye, men spillet er i bunn og grunn det samme – utviklerne har til og med brukt originalgrafikken fra DOS-versjonen.
Fornøyelser til salgs
Konseptet i Theme Park er enkelt. Du begynner med et tomt landområde, som du må forvandle til en fantastisk fornøyelsespark. I begynnelsen kan du bygge enkle ting som hoppeslott, små karuseller og rutsjebaner, men etter hvert får du langt mer spennende saker, og mulighet til å designe dine egne berg-og-dalbaner. I tillegg må du sette ut kiosker, butikker og spill, alt sammen designet for å loppe kundene dine for penger, og også her får du tilgang til mer spennende etablissementer etter hvert som fornøyelsesparken utvikler seg.
Fornøyelsesparken din drives imidlertid ikke av seg selv. Kundene dine forsøpler gangveiene og sliter ut hoppeslottene dine, så du må hele tiden sørge for å ha ansatt nok folk til at driften går glatt og kundene ikke begynner å klage for mye over rot og griseri. Det kan også lønne seg å slenge ut noen underholdere ved køer og andre steder der folk kan finne på å begynne å kjede seg, for jo morsommere kundene dine har det, jo lengre blir de, og jo lettere blir lommebøkene deres før de tar turen hjemover.
Det er et enkelt konsept, men det fungerer uvanlig godt. Det tar ikke lang tid fra du har skrudd på DS-en til spillet har hektet deg, og du fordypes i driften av fornøyelsesparken. Det er alltid ett eller annet som kan finjusteres, slik at driften blir mer effektiv. Kanskje du kan flytte litt på en kø for å få plass til flere folk (eller korte den ned slik at folk slipper å vente så lengde), eller kanskje du kan flytte toalettene slik at stanken ikke plager folk som skal kjøpe iskrem. Du kan også justere de individuelle prisene på matvarer, suvenirer og annet, og spiller du på en høyere vanskelighetsgrad kan du også justere detaljer som saltnivået i pommes fritten eller mengden is i colaen.
Etter hvert som du får mulighet til å skaffe deg nye attraksjoner, må du også gjøre vurderinger. Skal du fjerne eller flytte gamle attraksjoner for å gi nyervervingene dine mer sentrale plasser? Eller skal du plassere dem i utkanten, i enden av en gate med massevis av kiosker, slik at folk som vil prøve parkens høydepunkter fristes til å bruke penger på alt fra unyttige ballonger til dyre biffer før de kommer frem? Theme Park er langt fra det mest detaljerte spillet i sitt slag, men det gir oss store muligheter til å bygge parkene våre som vi vil.
Spillet drives ved hjelp av et enkelt pek-og-klikk-grensesnitt, hvor stylus-pennen simulerer musen. Grensesnittet fungerer utmerket, og Theme Park DS er like lett å bruke som de gamle dataversjonene. Noen ganger kan stylus-pennen være litt unøyaktig, og jeg hadde definitivt satt stor pris på å kunne rotere kameraet, men stort sett fungerer det ypperlig. Brukergrensesnittet er også veldig logisk lagt opp, og det tar ikke lang tid fra du er helt nybegynner til du driver parken din som en ekspert.
Fluer i suppen
Alt er dessverre ikke rosenrødt i Theme Park-land. Faktisk er det en del ting som irriterer meg veldig. For eksempel er det slik at kundene dine har en merkelig tendens til å sette seg fast, som oftest i køer (uten at det er din feil at det skjer). I stedet for at spillet automatisk sparker dem tilbake til utgangen eller noe slikt, får du beskjed om at du nå må ut på leting etter en eller annen som har "gått seg vill" i parken din. Denne letingen er gørrkjedelig, og når du endelig finner den bortkomne kunden, må du "redde" ham ved å fjerne gangveien han har satt seg fast i, noe som kan føre til mye unødvendig rot.
Intelligensen til dine ansatte er også rimelig svak. Spesielt gjelder dette reparatørene, som gjerne står og tar seg en brødskive rett ved siden av en attraksjon som er i ferd med å gå i lufta. Ofte sliter de dessuten med å finne veien til attraksjonene de skal reparere, og mer enn én gang har jeg sett dem gå ut av parken og nedover gata i stedet for å gå til attraksjonen som er i stykker. Du kan selvsagt plukke dem opp og gi dem mer konkrete ordrer, men det er tidkrevende og burde ikke vært nødvendig. Når en attraksjon ødelegges, blir det av en eller annen ulogisk grunn liggende vrakrester der den stod som ikke kan fjernes, slik at området for alltid blir ubrukelig.
Jeg synes også det er fryktelig merkelig at rådgiveren min hele tiden anbefaler meg å sette prisene på alt mulig opp til et nivå kundene ikke er villige til å betale. Når jeg ser at de ikke gidder å kjøpe de dyre suvenirene setter jeg ned prisen, noe som resulterer i at rådgiveren spammer meg med anbefalinger om å sette den opp igjen, og helt glemmer å minne meg på andre ting. EA Japan burde ha fått en måneds tid på å luke ut problemer som dette, for kjernegameplayet er herlig og spillet hadde fortjent å komme i salg uten slike irritasjonsmomenter.
For liten plass?
Det siste problemet jeg vil nevne er sannsynligvis ikke noe EA Japan kan noe for, men som likevel ødelegger en del. Det virker nemlig som det er litt for lite overskrivbar plass på DS-kassetten. Resultatet er at du til en hver tid bare kan ha én fornøyelsespark, og når du begynner på et nytt brett, slettes den gamle parken din. Når du har brukt mange timer på å lage og finpusse en velfungerende og vakker liten park som du har fått et slags personlig forhold til, er det litt guffent å måtte slette den for å kunne komme videre i spillet.
Det er heller ikke så veldig stor variasjon i Theme Park DS. Ulike oppdrag foregår i ulike deler av verden, og mengden penger du får synker selvsagt etter hvert som vanskelighetsgraden øker, men i bunn og grunn handler spillet om å gjøre det samme om og om igjen, uten at det er nevneverdige forskjeller fra ett brett til et annet. Derfor kan det være ekstra lite fristende å slette en fornøyelsespark du har brukt mye tid på, og så starte helt på nytt.
Grafikkmessig er Theme Park på DS omtrent identisk med de gamle versjonene. Enkelte kiosker og attraksjoner har fått ny grafikk basert på hvor de befinner seg i verden (i Japan blir for eksempel hoppeslottet til en hoppepagode), og småting som at folk som kjøper ballonger går rundt med dem i parken har forduftet. Theme Park er langt fra det mest teknisk avanserte spillet på DS, men jeg synes den gamle grafikken har sin sjarm, og jeg er glad de beholdt den. Lyden kunne de imidlertid godt ha gjort mer med, for både effektene og musikken kan være irriterende til tider.
Konklusjon
Theme Park er fortsatt et svært vanedannende spill, og det grunnleggende gameplayet flyter like godt som det alltid har gjort. Selv om du får massevis av muligheter til å lage dine egne, personlige parker, er det aldri vanskelig å sette seg inn i spillet. Brukergrensesnittet er både effektivt og svært lett å bruke, og som skapt for stylus-pennen. Noen irriterende ting fra de gamle versjonene kunne med fordel ha vært luket ut, og DS-versjonen har også enkelte irritasjonsmomenter jeg ikke husker fra tidligere spill. Det at man kun kan ha én park samtidig fører også til ergrelse. Ingen av spillets problemer hindrer det i å underholde, men om de hadde vært luket bort, hadde Theme Park for DS blitt et mye bedre spill.
