Telltale Games var lenge mest kjent for sine mange eventyrspill, og mellom Guybrush Treepwood i Tales of Monkey Island og Sam & Max hadde de nok med å balansere gåter, humor og utforskning. Etter suksessen med den første sesongen av The Walking Dead gikk det derimot opp for den amerikanske utvikleren at det kanskje var mer å hente på å lage spillopplevelser av det mer filmatiske slaget.
Siden den gang har de gått lenger og lenger vekk fra de klassiske eventyrspillene, men merkelig nok er likevel The Wolf Among Us et av Telltales mest eventyrlige spillserier til dags dato, og det er på mer enn én måte.
Fabel-aktig
The Wolf Among Us er basert på den amerikanske tegneserien Fables, og akkurat som navnet tilsier handler dette om figurer og historier hentet fra for- og nåtidens mange fabler. Se for deg Snøhvit, en av de tre små griser og den lille havfruen – helt vanlige eventyrfigurer, bare med det unntaket at de befinner seg i vår tids New York.
Ting gikk nemlig ad skogen hjemme i eventyrland, og nå er de altså strandet her, fanget i en uendelig eksistens et sted vest for Manhattan.
Livet har med andre ord vært bedre for våre helter og skurker, men det er først når spilleren hopper inn i rollen som samfunnets sheriff, Bigby Wolf (tidligere stor, stygg ulv), at ting virkelig går galt. Et avkappet hode dukker opp på Fabletowns dørstokk, og herfra baller det bare på seg for vår hovedperson og antihelt.
Bigby viser seg fort som en kapabel og likandes kar, som ved siden av å ha et fyrrig temperament, også hjemsøkes av alle de ugjerningene han begikk i gamlelandet. Dette vet også beboerne i Fabletown å holde imot ham, og i løpet av The Wolf Among Us’ fem episoder er man like opptatt av å rette opp den forhenværende ulvens dårlige rykte som å løse drapsgåten.
Bigbys tidligere liv leder til flere spennende dilemmaer på tvers av sesongen, og på samme måte som i The Walking Dead er de moralske valgene mange, kompliserte og ofte vanskelige. Skal jeg kjempe imot Bigbys instinkter for å unngå å forvandle meg til en diger ulv; skal jeg bryte inn midt i en begravelse for å levere viktige nyheter; eller skal jeg rive av armen på min verste fiende for å statuere et poeng?
Dette er alle eksempler på valg man må ta i The Wolf Among Us, og der de fleste er hverdagslige og banale, har flere en reell innvirkning på universet man befinner seg i. Man får stor også frihet til å uttrykke seg selv gjennom dialogvalg, og Bigby har alltid tre relativt fornuftige svar på alle situasjoner, som gjør det enkelt å finne en uttalelse som representerer den spillestilen man ønsker å fronte.
Selv valgte jeg å være en smågretten, men rettferdig sheriff, som gjorde mitt beste for å beskytte og knytte bånd til de eventyrfigurene jeg møtte.
Én historie
Mer enn noe annet handler disse valgene om hvordan man vil bli oppfattet, og alt ettersom kan de andre figurene i Fabletown behandle deg med respekt, forakt eller en salig blanding av de to. Historien får man gjort mindre med, og akkurat som i Telltales zombieeventyr kommer spillerne stort sett fram til de samme resultatene på tvers av ulike gjennomspillinger.
Jeg skjønner forsåvidt at det kan være vanskelig å lage flere vidt forskjellige veier gjennom spillets historie, men jeg savner fortsatt handlinger som har virkelige konsekvenser. Ekstra provoserende blir det når utviklerne tidlig i spillet lover at både spillet selv og historien skreddersys basert på mine valg. I kampens hete er det kanskje lett å la seg rive med til å tro at man virkelig har noe man skulle ha sagt, men det vil seg ikke slik i det lange løp, noe som blir helt klart hvis man spiller gjennom eventyret flere ganger.
Lever man imidlertid i nuet er det lett å overse denne svakheten, for historien som faktisk fortelles her er meget interessant. Drapsgåten lar seg nemlig ikke løse sånn uten videre, og på tvers av spillets godt over åtte timer må man sjonglere vitner, potensielle gjerningsmenn og en rekke åsted.
Det kreves derimot ikke mye for å spille The Wolf Among Us, og detektivarbeidet går mer eller mindre på autopilot. I stedet for gåter har spillet en hel del «quick-time»-sekvenser, og her får man stort sett det man forventer: Store knappesymboler forteller deg når du skal hamre på A eller svinge til venstre. Disse sekvensene er godt gjennomført, og brukes akkurat så ofte som det bør, når handlingen går fra dialog til action.
Tegnet noir
Og slik har det seg at man kaster seg fram og tilbake i New York, hvor alt fra troll til menneskeaktige padder står i veien for en lykkelig slutt. Spillet har et klart overnaturlig preg, men det er likevel noe håndfast og svært gripbart ved hvordan alt fra de merkelige figurene til den mystiske magien faktisk fungerer. For en som aldri hadde hørt om tegneserien før spillet banket på Steam-døren en senhøstes morgen i oktober, er premisset for seriens univers unektelig interessant.
Opphavsmaterialet skal helt klart ha mye av æren for dette, men Telltale bør også få ros for måten de har bragt dette fantastiske universet til live. Grafisk er det lite å si på The Wolf Among Us, og blandingen av tegneserie og noir passer utmerket. Med på å sementere disse figurene som troverdige personer i et troverdig univers er også de mange stemmeskuespillerne som leverer fantastiske replikker fra start til slutt.
Man ender opp med å leve seg godt inn i rollen som Bigby, og selv om man kanskje aldri får like godt tak på ulvesheriffen som man gjorde med Lee og Clementine i The Walking Dead, lærer man virkelig å like og kjenne figuren på tvers av de fem episodene som danner The Wolf Among Us.
Konklusjon
The Wolf Among Us er et svært godt eventyrspill, som ved siden av å ha flere bokstavelige eventyr knyttet til seg, også er en riktig så interessant fabel i og for seg selv. Historien om Fabletown og Bigby Wolf har allerede blitt nøye fortalt i tegneserien Fables, men Telltale har jammen meg klart å lage en helt egen fortelling som ikke bare passer perfekt inn i universet, men også utvider det på en god måte.
Som et rent spill er dette svært likt de amerikanske utviklernes tolkning av The Walking Dead, med lignende systemer for dialogvalg, «quick-time»-sekvenser og historieprogresjon. Det er imidlertid tydelig at Telltale har lært siden sist, og alt sitter hakket bedre denne gangen, i det minste fra et teknisk ståsted.
Det eneste som egentlig mangler i forhold til Lee og Clementines fortelling er det følelsesmessige båndet. Jeg ble aldri så opptatt av fabelfigurene som jeg ble av de overlevende i zombieapokalypsen, mye fordi jeg allerede før jeg satte i gang i rollen som den store, stygge ulven visste at han kom til å klare seg – det var aldri like mye som stod på spill.
Jeg rakk likevel å bli veldig glad i Bigby, Snøhvit og resten av gjengen, og på grunn av solide skuespillerprestasjoner og en herlig tegnet noir-stil var det lett å se på dette som troverdige personer i et levende univers. Mindre imponert må man bli over Telltales manglende evne til å lage flere ulike handlingsforløp, og mangelen på reelle konsekvenser som følge av valgene man tar er åpenbart litt skuffende.
Det er allikevel ikke til å stikke under stol at The Wolf Among Us er et fabelaktig spill og et herlig, lite eventyr.
Er du sulten på andre spill fra Telltale kan vi anbefale både The Walking Dead og Tales of Monkey Island.
