I overlevelsesspillet The Long Dark blir du kastet ut i en iskald verden full av farer, der du hele tiden må ta raske beslutninger for å overleve. Spillet er enda langt fra ferdigutviklet, men skaperne av spillet, Hinterland, har åpnet for å la spillere prøve det allerede nå.
Alfaversjonen er tilgjengelig via Steams Early Access-program, og her kan du teste overlevelsesevnene dine i spillets sandkassemodus. Til tross for noen frustrerende elementer gjør alfaen et godt inntrykk og gir et klart bilde av hva vi kan forvente oss når den endelige utgaven gis ut neste år.
En post-digital verden
Handlingen finner sted i den snødekte og iskalde villmarken i Canada og det første som griper deg er det vakre landskapet. Den minimalistiske grafikkstilen gir spillet en følelse av at du befinner deg i et eventyraktig maleri uten å ta noe vekk fra alvoret i situasjonen rundt deg.
Følelsen av å være langt vekk fra sivilisasjonen forsterkes av et lydbilde som preges av naturlyder. Vind, fuglelyder og ulvehyl blir kun avbrutt av en og annen kort musikksnutt som forteller at du har ankommet et nytt sted.
Det er kun få dager etter at en geomagnetisk storm har slått ut all teknologi i verden. Ingen vet nøyaktig hva som har skjedd, men livet slik vi kjenner det er forbi.
I spillets historiemodus, som ikke er tilgjengelig enda, vil spillere følge Will Mackenzie, en pilot som krasjlandet i fjellene da stormen kom. For å komme til bunns i situasjonen må Mackenzie bekjempe vær og vind, mangel på mat og vann og andre overlevende.
I sandkassemodusen blir du plassert på et tilfeldig sted nær en frossen innsjø kalt Mystery Lake, med bare noen få eiendeler. Av en eller annen grunn begynner du alltid med utstyr til å gjøre opp et bål, men ingen varme klær og ikke så mye som en tyggegummi å spise på.
Målet i sandkassemodusen er å overleve så lenge som mulig, og når du dør må du begynne på nytt igjen.
Altså må du finne mat, klær og gjerne ly fra vinden, og det fort. Været nord i Canada er nådeløst og før du vet ord av det kan det blåse opp til snøstorm. Selv når det er vindstille og solen skinner, stiger termometeret sjelden over null, så det gjelder å finne godt med varme klær. Målet i sandkassemodusen er å overleve så lenge som mulig, og når du dør må du begynne på nytt igjen.
Så realistisk som mulig
Alt du trenger for å overleve finner du ved å gjennomsøke hus og hytter i området. Til å begynne med er dette en spennende oppgave, og hver ryggsekk eller eske med provianter er som manna fra himmelen. Dessverre er det litt for enkelt å lete seg frem til forsyninger, og det er ikke alltid lett å huske at du er i en tøff overlevelsessituasjon når du ofte må legge igjen både mat og klær fordi du bærer på for mye.
Mesteparten av det finner har en nytte så det er lurt å plukke med deg så mye du kan. Enkelte gjenstander er viktigere enn andre, og når du finner jaktriflen og øksen begynner ting med en gang å se lysere ut. Med riflen kan du beskytte deg mot ulv og jakte på hjort, og med øksen er du mye mer effektiv til å sanke ved til bålene dine.
Hinterland vil gjøre The Long Dark så realistisk som mulig, så mens du spiller må du hele tiden holde øye med hvor sliten, kald, tørst og sulten du er. Du kan sjekke statusen din i menyen, og det blir fort en vane å gjøre dette hvert minutt eller oftere. Når du stadig vekk må gå inn i en spillmeny blir alvoret i situasjonen litt borte, og jeg savnet en mer intuitiv og naturlig måte å vite for eksempel hvor sulten jeg er.
Sykdom og skader er en konstant trussel og selv mat og drikke kan gjøre livet surt. Smeltet snø kan drikkes, men hvis du ikke renser eller koker vannet kan du ende opp med dysenteri. Kjøtt må stekes før du i det hele tatt kan tenke på å spise det. Blir du syk må du ty til det du har funnet av førstehjelpsutstyr, og i mange tilfeller må du også hvile i flere timer for å komme deg helt.
Kaloritelling
Som om det ikke allerede var nok å holde styr på, må du også være klar over at alt du gjør koster kalorier. Jo mer aktiv du er, jo flere kalorier forbrenner du, og du må hele tiden spise for å holde kalorinivået oppe. Hvor mange kalorier du har i deg er direkte knyttet til hvor sulten du er, så det virker unødvendig å be spillere om å holde et øye med begge verdiene.
Enkelte aktiviteter i The Long Dark utfører figuren din av seg selv, på bekostning av kalorier og tid. Hvor mye hver aktivitet koster er ikke alltid klart, men han gjør alltid som du ber om uansett om det er nok kalorier eller tid til å fullføre oppgaven eller ikke. Resultatet er en irriterende mengde med bortkastet tid og energi, og derfor må du alltid sørge for å ha rikelig med begge før du setter i gang med noe.
Hvor lenge bålet ditt brenner avhenger av hva slags brensel du bruker, og hvis bålet slukner før du er ferdig med en oppgave mister du all fremdriften din.
Kalorier er viktigst for oppgaver der du bruker mye krefter, som for eksempel sanking av ved, mens tid er stort sett bare en faktor når du bruker ild. Hvor lenge bålet ditt brenner avhenger av hva slags brensel du bruker, og hvis bålet slukner før du er ferdig med en oppgave mister du all fremdriften din. Nesten verre er det når du slenger en god vedkubbe på bålet for så å finne ut at du har mye mer tid enn du trengte.
Ett minutt i spillet er ett sekund i virkeligheten, så når det står at bålet slukner om halvannen time betyr det egentlig at du har 90 sekunder på deg. En god taktikk er å planlegge før du tenner opp bålet slik at du ikke mister dyrebar tid.
Slitasje og reparasjon
Gjenstandene i The Long Dark har en varighet og de slites ut ved bruk. Når klær blir slitt gir de ikke like mye varme, og mat i dårlig stand gir færre kalorier. Det meste kan imidlertid repareres dersom du finner de riktige redskapene.
Fordi du hele tiden finner nye gjenstander er det sjelden bruk for denne funksjonen, noe jeg håper endrer seg i fremtiden.
For å reparere en gjenstand trenger du materialer som tilsvarer det du ønsker å reparere. Disse kan du enten finne, «høste» fra andre gjenstander eller få fra dyr. For eksempel kan du få stoff ved å rive i stykker et skjerf eller lær ved å flå en hjort eller ulv.
Du er alene
Med unntak av dyrene er det ikke annet liv i sandkassemodusen. Om det vil endre seg før spillets endelige utgivelse er uklart, men Hinterland har bekreftet at du vil møte på andre overlevende i spillets historiemodus. Når disse inkluderes i spillet får spillet en helt annen tone fordi du aldri vet om de du møter vil deg godt eller vondt.
Det eneste som er å se av mennesker i alfaversjonen er halvbegravde lik i snøen eller inne i noen av husene, og disse kan plyndres for mat og klær. Å stjele fra døde personer høres selvfølgelig litt tvilsomt ut, men moralske prinsipper står ikke høyt på listen når selv en liten sjokolade kan bety forskjellen på liv og død.
Effekten av å aldri møte på levende mennesker er at det å finne et dødt menneske ikke lenger har noen betydning. I alfaversjonen føler jeg derfor ingen umiddelbar emosjonell tilknytning til de døde, og de er ikke annet enn enda en container som kanskje gir meg mat å klær. Med andre overlevende blir dette ikke et problem i historiemodusen, og jeg håper Hinterland vil legge dem til i sandkassemodusen også.
I motsetning til flere av de store spillene i overlevelsessjangeren har The Long Dark verken zombier eller en onlinemodus. Flere av funksjonene i spillet fremskynder tiden, for eksempel når du sover, noe som gjør det bortimot umulig å implementere et godt flerspilleralternativ.
Ikke stort nok
I tillegg til mangelen på andre mennesker er det flere av spillets funksjoner som ikke er inkludert i den nåværende versjonen. Blant annet er muligheten til å grave seg ned, samt et kart som lar deg markere viktige steder, ikke tilgjengelig enda.
At disse funksjonene uteblir har ingen nevneverdig påvirkning på spillopplevelsen i alfaversjonen. Det er aldri lang vei til en hytte som gir ly og området rundt Mystery Lake er ikke stort nok til at du kan gå deg vill.
Det lille stedet er omringet av fjell og det er ikke mulig å klatre eller hoppe. Følelsen av å være innestengt er kanskje ment til å gjøre situasjonen mer desperat, men istedenfor blir det frustrerende når du gang på gang blir stoppet av en halvmeter høy snøfonn eller en bakke som er litt for bratt.
Etter et par timers utforskning hadde jeg samlet mat og vann for flere dager, jeg hadde nok av brensel og jeg satt i en lun hytte der jeg var beskyttet for både kulden og ulvene utenfor. Da jeg ikke lenger hadde en grunn til å gå ut ble spillet rett og slett kjedelig.
Konklusjon
Det du enn måtte føle av frustrasjon blir fort glemt når du stirrer opp på nattehimmelen eller ser soloppgangen fra en fjelltopp. The Long Darks unike grafiske stil gir spillet en kvalitet det er vanskelig å ikke la seg imponere av.
Den vakre, stillferdige naturen blandet med en konstant trussel om død gjør The Long Dark til en interessant spillopplevelse med masser av spenning. Dessverre avtar spenningen raskt dersom du ikke fortsetter å skape den selv, men det er kun et symptom av at spillet enda er tidlig i utviklingsprosessen.
Flere brett er underveis og historiemodusen, som skal fortelles i episodisk format, vil by på en større og rikere verden å utfolde seg i. På tross av dets nåværende mangler vil The Long Dark bare bli bedre etter hvert som det nærmer seg utgivelse.
