Slåssespill er en sjanger som virkelig nekter å dø. Det er få sjangre som har opprettholdt populariteten over så lang tid, uten å tilby noe særlig innovasjon opp i gjennom årene. Men trenger man egentlig fikse det som ikke er ødelagt?
Return of the king
Tekken har nå vendt tilbake fra arkadehallene for å gjenoppta slåssetronen. Er nyversjonen av en av sjangerens mest profilerte forgjengere fortsatt i stand til å hevde seg i dagens tøffe marked?
Et kjennetegn for Tekken-spillene har vært de spillbare personlighetene. De har alltid vært mange, varierte og ikke så rent sjelden ganske absurde. Dette prinsippet er videreført i Tekken 6, med sine hele 40 kreative slåsskjemper.
Stort utvalg
Fans av serien vil kjenne igjen både levende pinnochio-aktige dukker, kjempende pandaer, bjørner og kenguruer, i tillegg til ymse mer eller mindre vellykkede versjoner av heit skolejente-stereotypen, for å nevne noen få.
Tekken 6 er heller ingen taper i galskapskategorien: Mest fremtredende er den merkelig søte roboten Alisa; hun har et repertoar som blant annet består av å løsne sitt eget hode og kaste det som en granat på fienden. Alisa er også i stand til å forvandle armene sine til motorsager underveis i kampene.
Uansett hvordan du foretrekker å spille, du vil finne deg en favoritt i Tekken 6 sitt betraktelige utvalg.
Min personlige favoritt ble kjapt den nye svært overvektige karatemesteren Bob, som i følge ham selv er har valgt å ha sin betraktelige kroppsstørrelse fordi det gir ham muligheter for å bygge seg opp enda mer muskler.
Men hva med selve slåssinga, da?
Det er likevel ikke nok for et slåssespill å bare ha mange forskjellige karakterer, de må også være varierte og spennende å spille som. I Tekken 6 er heldigvis ikke dette noe problem.
I spillet finner man trege, men sterke karakterer, kjappe men svake og alle mulige mellompunkter av disse.
Hver eneste person har sine egne unike angrep og forsvarsteknikker, selv om det finnes likheter mellom et par av karakterene.
Alle har enormt mange forskjellige komboer i sitt repertoar, og de fleste av angrepene er flott animerte, med kule visuelle effekter som aldri blir for mye av det gode.
Selve kampsystemet har ikke gjennomgått de store forandringene siden seriens yngre dager. Tekken 6 er som de tidligere spillene ganske overkommelige for nye spillere, såkalt knappemosing fungerer til en viss grad.
Mye å sette seg inn i
Bestemmer du deg imidlertid for å virkelig mestre en karakter vil du ha ekstremt mye å sette tennene i. Dypdukket i spillets mekanikker er for det meste svært givende, og som før er det her de store belønningene og følelsen av mestring ligger.
Noe som ødelegger litt for nybegynnere som vil prøve seg er at komboene er svært vanskelige å utføre forsettlig, og ikke alltid vanskelig på en god måte.
Jeg har ikke vært borti Tekken-spillene på en stund, det innrømmer jeg gjerne, men jeg synes at tidsvinduet for inntrykkingen av komboene er alt for strengt.
Komboer må gjerne være kompliserte, men det er ikke kult når man gang på gang mislykkes med en kombo, til tross for at man trykker inn rett knapper, og det kjapt til og med...
Hvis det for eksempel er noen knapper som skal holdes inne litt lengre enn de andre, eller hvis angrepet må skje fra avstand så er det sjelden man får opplysninger om dette i kombobeskrivelsene.
Herlig når det sitter som det skal
Det er få spill som er så avhengig av pur dyktighet som Tekken-spillene, taper du har du bare deg selv å takke.
Avanserte spillere vil ikke bare måtte lære seg komboer, dette er bare en liten del av jobben. Det som virkelig skiller hveten fra klintespillerne i dette Tekken 6 er timingen av angrepene ‐ kunsten å bruke rett angrep til rett tid.
Å deise fienden oppi luften og sjonglere ham nærmest forsvarsløst krever kjennskap til den enkelt karakters forskjellige angrep, og de fleste komboer kan både blokkeres og kontres. Sammenkobling av angrep og å dra nytte av arenaens vegger og kanter er også mulig for viderekomne, for ekstra skade.
Å banke kompiser er gøyest
Likevel er det først når man tar seg en tur i ringen med en menneskelig motstander Tekken 6 er i sitt rette element. I spillets flerspillermoduser blir hver eneste kamp nærmest til en slags pyskologisk kamp, hvor man hele tiden forsøker å forutse fiendens neste angrep og samtidig finne rom for egne fremstøt.
Når det skal avgjøres hvem som er tøffest i gata kan spillere både spille mot hverandre i klassisk stil med en karakter, eller sette opp et helt lag – her er det personen som er flink med flere karakterer som vil gå av med seieren.
Det er ikke noen særlige nye flerspillermoduser, annet enn en mer omfattende online flerspillerdel som dessverre ikke var mulig å teste i min versjon av spillet. Her loves det listemani på høyt nivå, med highscorelister og intense kamper mot spillere fra hele kloden.
Er du alene og uten internetttilkobling er du litt mer ute å kjøre, spillets enspillerdel er svært lik de tidligere spillene, med spøkelsesmodus som den morsomste og vel eneste nye modusen, med unntak av historiedelen.
Drar en Super Smash Brawl
Historiedelen, som har fått ganske mye oppmerksomhet i forkant av lansering trekker heller ned enn opp i det store og hele.
I denne modusen får man ta del i en historie om opprør og massevis av jernknyttenever.
Historien er ikke spesielt interessant for å være ærlig, og selv om man tilbys en oppsummering av plottene fra de tidligere spillene så vil nok den jevne gamer bry seg lite.
Dette til tross for noen særdeles vellagde mellomsekvenser, som tar seg enda bedre ut enn spillets egne imponerende grafikkmotor.
Selve gameplayet i denne modusen står det dessverre enda dårligere til med enn historien. Her slåss man mot flere fiender om gangen, og man beveger seg mer eller mindre fritt rundt omkring langs spillets trange stier og korridorer.
Spark ut i løse luften
Problemet er at kampsystemet til Tekken 6 ikke fikser flere fiender på en og samme tid. Det er vanskelig å forklare nøyaktig hva som har gått så galt her, men en del av problemet er nok at karakterene i Tekken ikke egentlig er ment å kjempe i 360-grader.
Derfor blir det ofte til at man står å slår og sparker ut i løse luften, selv om man tilsynelatende har siktet seg inn korrekt.
Det fortelles om en låse-funksjon som skal hindre dette, men denne fungerte sjelden for min del. Når det i tillegg pøses på med massevis av fiender og få sjekkpunkt blir dette enspillermoduset egentlig bare frustrerende.
Denne kampanjen er valgfri å gjennomføre selvsagt, men det er svært uhelig at spillets ene virkelige innovasjon ikke egentlig er verdt å bruke tid på.
Konklusjon
Tekken 6 er penere enn noensinne, og med stor variasjon i både karakterer, modier og arenaer er det massevis av Tekken i denne pakken.
Dessverre er spillet i overkant velkjent for min egen smak. Det er greit at serien holder seg tro til sine røtter, men at serien nærmest har stått stille i et tiår er ganske uholdbart.
Utvikleren har nok innsett dette selv, og derfor er det en historiedel med i spillet. Denne er dessverre ganske elendig, og hindrer spillet i nå helt til topps..
Mangel på nyheter til tross, Tekken 6 er et knakende godt slåssespill, og seriens berømte-spilldesign fungerer fortsatt.
Er du en tilhenger av serien vil du helt sikkert digge Tekken 6, men er du litt mett på tradisjonelle slåssespill er det nok ikke dette spillet som vil dra deg inn i varmen igjen.
