Det er godt over ett år siden Syphon Filter: Dark Mirror ble gitt ut på PSP. Likevel står actionsnikespillet fortsatt som et av de beste spillene som har kommet på Sonys bærbare konsoll. Nå er oppfølgeren endelig på plass, og Logan’s Shadow makter faktisk å være et lite hakk bedre enn forgjengeren. Her får du en herlig blanding av knallhard action og lumsk sniking i tredjeperson spredt over spennende miljøer. Logan er en tøffing, og det får han vist til fulle i dette spillet.

God historie

Etter å ha gjennomført den valgfrie treningsdelen, merker du med en gang at dette ikke er Dark Mirror. Historien er langt mer solid, og henter aktuelle referanser fra virkeligheten. Det er selvsagt slemme terrorister det skal hanskes med, men det at Logan viser seg som mer enn et verktøy for sikkerhetsmyndighetene gjør at man bryr seg mer om ham som spillfigur. Du blir engasjert i Logans egen historie samtidig som hovedhistorien kverner i vei.

Spillet er delt opp i oppdrag og kapitler, og det er ingen tvil om at du får mye spilling for pengene med Logan’s Shadow – dette vil ta deg åtte til tolv timer å spille gjennom. Dessuten er brettdesignet spennende og variert, og det legger til rette for at du kan velge flere måter å løse oppdragene dine på. En av de største nyhetene er nok undervannsbrettene, der alt liksom går i sakte film. Her må du planlegge hvordan du skal skyte i større grad enn i friluft, siden farten på prosjektilet er sterkt nedsatt. Ja, jeg vet at Myth Busters har fastslått at det er umulig å fyre av kuler gjennom vannet, men det er Logan vi snakker om her, folkens!

Det er kanskje ikke så mye mannen, men utstyret som definerer Logan. Han har et hav av våpen og spesialutstyr i sitt arsenal. Snikskytterrifla er en umiddelbar favoritt. Den skyter vanlige kuler, men det er pilutvalget som er interessant. Elektriske piler, gasspiler og piler som eksploderer er helt geniale – spesielt siden du selv kan bestemme når de skal detonere. Under vann kan du bruke harpunskytteren, noe som gir en lignende maktfølelse. Logan har også nattbriller og ultrafiolette briller. Noe som legger til rette for at du kan finne skjulte koder og løsninger med et raskt brilleskifte.

Uansett hvor forsiktig du prøver å være, er drap uunngåelig i dette spillet. Du kan selvsagt ta i bruk tradisjonelle våpen og granater, men det er ikke alltid ammunisjonen strekker til. Da kan du dra opp kniven eller bruke knyttnevene på utysket. En gledelig nyhet er at du kan snike deg opp bak fiendene og ta tak i dem, for deretter å bruke dem som menneskelig skjold eller bare brekke nakken på dem. Legg merke til at du bare kan holde fienden slik i en begrenset tidsperiode, så det er ikke noen langvarig livsforsikring vi snakker om her.

Du er også avhengig av å bruke dekning for å lykkes i Logan’s Shadow. Her er det mulig å trekke paralleller til Gears of War, for det å ta dekke fungerer stort sett på den samme måten. Det er effektivt å sitte bak kasser og plukke ned fienden én etter én. Om presset blir veldig stort kan du også skyte blindt med et raskt knappetrykk, noe som gjør at fienden mister litt av konsentrasjonen og samhandlingen. Kampene får et taktisk aspekt over seg, og dette sikrer en dypere spillopplevelse.

Fiendene er relativt smarte, noe som også bidrar til intense kamper. De finner gode dekningssteder og bytter posisjoner, og enkelte vil til og med storme mot deg med ville blikk. Du har mye å hanskes med i forsvaret av rikets sikkerhet. Enkelte svakheter i brettdesignet avslører imidlertid noen feil i den kunstige intelligensen. Slik som når fiender sluses gjennom trange passasjer, og du kan bare plukke dem ned etter hvert som de bytter plass med sin døde kompis. Alt i alt er det likevel solid motstand du får i dette spillet, spesielt på den høyeste vanskelighetsgraden.

Full kontroll

Kontroll er alfa omega i Logan’s Shadow. Kombinasjonen mellom styring med den analoge stikken og bruksknappene til høyre på PSP-en fungerer faktisk utmerket. Det hadde vært ønskelig med en stikke til, men når det ikke er mulig er dette den ideelle løsningen. Dine virtuelle øyne går kanskje sakte fra side til side og opp og ned, men du føler i det minste at du har kontroll. Det er i det hele tatt ganske utrolig hvor mange kontrollmuligheter man har presset inn i dette spillet, og ferske rekrutter er helt avhengig av å følge godt med i opplæringen for å få dette til å sitte.

I sin sjanger er det ingen spill som kan konkurrere med Logan’s Shadow rent visuelt. Detaljnivået er imponerende og du får servert glimrende miljøeffekter som piskende regn og voldsomme eksplosjoner. Dessuten er figuranimasjonene midt i blinken, spesielt hos vår hovedperson. Havok-fysikken spiller også positivt inn, og den gir deg unike (men valgfrie) muligheter til å kvitte deg med fiender.

På lydfronten er det faktisk musikken som er aller sterkest. Den har hele tiden en herlig nerve og et godt samspill med det som faktisk skjer på skjermen. Opplevelsen blir intens uten å tippe over til masete. Miljøeffektene er også gode, og gir deg hele tiden et inntrykk av at du befinner deg i en levende spillverden. Stemmegivninger er dessverre ikke like god, den er litt halvhjertet og dvask. Dessuten forsøker man seg alt for ofte på å være morsomme, uten å lykkes det spor.

Det er liksom ikke nok med en fyldig enspillerdel, her får du jammen meg en herlig sosial bit også! Flerspillerdelen har også fått seg en oppsving siden Dark Mirror. Her kan opptil åtte spillere teste hverandre på flere flotte kart. Motstandere settes sammen basert på tidligere erfaring i flerspiller, og man kan også lage klaner for å kjempe om actionæren. Modusen Rogue Agent er min favoritt. Her plukker én av spillerne opp en spesiell pakke som gjør at man for poeng for drapene man utfører. De andre spillerne må selvsagt drepe denne agenten, slik at man selv kan plukke opp pakken. Den med flest poeng vinner hele kalaset. Dessuten kan du kose deg med de merkverdige vannkartene her også, noe som til tider er hysterisk morsomt.

Konklusjon

Hvis du skal kjøpe ett spill på PSP i julestrida, må det være Syphon Filter: Logan’s Shadow. Bedre håndholdt action får du ikke – dette er spennende, morsomt og utfordrende. Kontrollene tar en stund til å bli vant med, og de er kanskje ikke så intuitive som de burde være, men når de sitter føler du deg virkelig som en spesialagent. En god historie hjelper også på innlevelsen i den omfattende enspillerdelen. Som en bonus kan du kaste deg ut i flere underholdende og intense flerspilleroppdrag. Logan er en tøffing, og du fortjener å oppleve hans snikdrap på nært hold – hva blir vel julen uten spilldrap?