Drøye året etter lanseringen av Street Fighter IV kommer nå spillet som i utgangspunktet skulle være nedlastbart innhold, men som rett og slett ble for stort. Derfor bestemte Capcom seg for å slippe en helt ny pakke med nye karakterer, finpussing og lavere prisantydning enn vanlig.
Er smådetaljer, finpussing og en hyggelig pris nok til å investere i Super Street Figher IV?
En robust pakke
Det som umiddelbart møter meg i superspillet, er ekstremt solid. Jeg blir med en gang introdusert til spillets flotte grafikk og passende lydspor. Fighting-spill har vel aldri sett penere ut, og det er noe spesielt med å banke inn et "budskap" i skallen til motstanderen i HD. Her er det polert fra ende til annen.
Så er det på tide å kaste seg inn i ringen - eller nærmere bestemt inn på linjen. I tradisjonell slåssestil har du en 2D-flate å utfolde deg på i forgrunnen, mens du i bakgrunnen får se fargerike og dynamiske omgivelser i 3D. Dette gjør spillet svært innbydende, og gir det en herlig og absurd visuell stil.
Med unntak av menyen og bildene er imidlertidig grafikken noe ihuga fans burde kjenne lett igjen, her er det nesten identisk med den originale Street Fighter IV.
Spark røv med andre
Super Street Fighter IVs strømlinjede utforming når heldigvis helt ut til flerspillerdelen. Det er enkelt og raskt å opprette en ny kamp eller spille med andre.
Etterhvert som du spiller, vil du kunne låse opp en bråte med nye titler og symboler som du kan kombinere i statusen din. Sammen med navnet ditt på XBL/PSN, er det slik spillere lokalt og over nettet vil se deg.
En modus ved navn "Endless Battle" setter deg sammen med åtte andre spillere som spiller mot hverandre i tur og orden, mens du får se på kampene utspille seg. Vinneren av hver kamp blir stående til neste.
I tillegg finnes det lagkamp, som setter en og en spiller mot hverandre, også her er det sistemann som står igjen som er vinneren.
Mine egne erfaringer med flerspillerdelen er dessverre relativt skuffende, hittil har jeg blitt mørbanket utallige ganger. Jeg merker umiddelbart at Internettdelen av fightingspill kanskje er noe man burde kunne klare seg uten, med mindre man vil investere et tresifret antall timer i å lære seg alle figurene i spillet å kjenne.
Selv om å spille over Internett er morsomt (dog utfordrende), er det ingenting som slår litt god gammeldags lokal flerspiller med en kompis i sofaen. Du skal ikke se bort i fra at det kan oppstå reelle krangler om hvem som egentlig er best eller hva som er for kraftig etter en kamp. Samtidig fant jeg ut at de fleste gangene endte kampene i latter - både for seierherren/fruen og taperen. Gøy er det altså uansett.
See? The strongest fighter always wins.
Selve kjernen i spillet, nemlig figurene selv, har fått tillegg fra sist gang. Denne gangen har du tilgang til totalt 35 figurer, som alle er låst opp fra starten av. Hele ti nye bråkmakere har blitt lagt til, hvorav to er helt nye for spillserien, mens de resterende åtte returnerer med stil fra tidligere Street Fighter-spill.
De to nykommerene er den koreanske taekwondoeksperten Juri og den tyrkiske oljebryteren Hakan. I tillegg finner de som har fulgt med på serien fra begynnelsen en rekke velkjente ansikt; T. Hawk og Dee Jay, som originalt skulle være med i standardutgaven av IV, Adon, Cody, Guy, Dudley, Ibuki og Makoto.
Alt i alt et variert og spennende utvalg, uten at det føles som om to av dem har den samme rollen. I tillegg passer også hver figur inn i det stadig ekspanderende universet, grafisk og historiemessig.
Historiene blir forresten formidlet under animerte filmsnutter før hver kamp i spillets arkademodus. Det er dette som er spillets enspillerdel, hvor du blir sendt verden rundt for å finne nye fiender som du må jule opp.
Nybegynner? Frykt ikke.
For relativt nyinnvidde til Street Fighter-serien, som meg selv, kan man i utgangspunktet tro at man får en tøff start. Det kan man også ha rett i, men det er imidlertidig langt fra hele sannheten.
Så fort man plukker opp en kontroll, vil man intuitivt forstå spillets enkle og effektive angrep. Det er lagt vekt på å tilby de som ikke har memorisert 40 kombinasjoner i hodet en reell sjanse, med forholdsvis enkle kombinasjoner. Dette gjør at nybegynnere vil føle at de klarer å spille, selv om de fremdeles må gi tapt for veteranene. Spillets enspillerdel skal i tillegg ikke være spesielt problematisk med sine tre vanskelighetsgrader.
Det eneste spillet har å tilby av opplæring er en "Trial"-modus. I denne modusen er ditt eneste mål å utføre angrepene som blir listet opp på skjermen. Du kan med et enkelt tastetrykk få vist tastekombinasjonen som trengs for å utføre dette angrepet, men det er ikke alltid like lett å forstå disse instruksjonene. Istedet for tradisjonelle indikatorer med navn på kontrollerens knapper, tar Street Fighter i bruk sine egne symboler, som ikke alltid er like lette å forstå. Heldiggvis fant jeg ut, etter en del knoting, at man i spillets hovedmeny kan få opp enda en forklaring på symbolene: en godt gjemt nødvendighet.
Konklusjon
Super Street Fighter IV er jevnt over en velpolert og robust herlighet i slåssjangeren. Balansen mellom spillfigurene er god, og samtidig fyller alle figurene forskjellige roller. Hvis du allerede har Street Fighter IV er det kanskje lite poeng i å investere i denne versjonen, men hvis du er en blodfan eller ny til serien er dette verdt hver krone.
Prøv alltid å få med en eller flere venner på moroa - dette gjør spillet mye, mye morsommere.
