Flere netthumorister kjenner sikkert til Homestar Runner-universet. Her følger vi et noe spesielt persongalleri i blant annet en episodebasert og småinteraktiv tegneserie. Animasjonene er enkle og linjene rene, og her er det dialogen og humoren som får et naturlig fokus. Det nyankomne Homestar Runner-spillet gjør mye av det samme, bare at interaktiviteten økes betraktelig. Nå har du langt større kontroll over den kompleksfylte Strong Bad, fyren som synes det er umåtelig kult å sprade rundt i en mexicansk brytemaske når han skal gjøre livet surt for andre.

Digital helt

E-post er helt sentralt i Strong Bads liv, og det er også på hans bærbare 486 eventyret i Strong Bad’s Cool Game for Attractive People: Episode 1 begynner. En leser spør nemlig om vår hovedperson ikke kan banke opp kompis Homestar skikkelig, bare fordi han er irriterende. Dette er selvsagt ikke Strong Bad fremmed for, og eventyret er i gang.

Det kommer imidlertid aldri til fysisk håndgemeng, fordi Homestar skal delta i et storslagent kappløp der førstepremien er en vakker pokal. Denne vil Strong Bad gjerne sikre seg, koste hva det koste vil. Dette er premissene for et enkelt, men morsomt pek-og-klikk-eventyr. Interaksjonen med miljøet rundt deg er umiddelbar og uavansert – det er aldri noen tvil om hva du kan agere med. På samme måte er det lett å bruke gjenstander du har samlet underveis i spillet. Det er i det hele tatt lite knoting i Episode 1.

Logikken i spillet vil du neppe få problemer med. Her er det fleste løsninger av nettopp det logiske slaget, ja det blir nesten litt for åpenbart. Et eksempel her er at du må bruke Homestars mobiltelefon for å lure andre til å spille etter din pipe, men du må ringe på akkurat riktig tidspunkt – hvis ikke blir samtalene generiske og resultatløse. Et lite problem er at noen brett skjuler deler som åpner for videre spill, slik som en dør som ligger i en retning det føles lite naturlig å spasere. Du kan til gjengjeld få hint fra datamaskinen, men disse hjelper i veldig liten grad – de er åpenbare og generelle.

Dialogene er nesten like viktig som musebevegelsene dine rundt i verdenen. Her kan du komme frem til hva ditt neste steg skal bli, samt ha litt moro. Dialogene er gjort gjennom bilder av det du vil snakke om, noe som fungerer fint. Vi snakker ikke dype dialogtre, men jobben blir da gjort. I tillegg kan du også velge å være snill eller slem mot personen du snakker med. Takket være dryppende sarkasme er begge alternativene relativt ondskapsfulle, og det er en fryd å høre Strong Bad lire av seg syrlige kommentarer.

Smilehull

Humoren er helt sentral for at dette spillet skal fungere. Heldigvis er det ikke langt mellom latterkulene når du har kontroll over Strong Bad. Hver eneste handlig som utføres og hvert ord i dialogene er laget for at spillere skal trekke på smilebåndet – noe som Telltale Games har lykkes godt med i min bok. Nå kan det hende at man må kjenne til gjengens tidligere eskapader for å få fullt utbytte. Dere som ikke har et forhold til persongalleriet vil nok bruke litt tid for å få et grep om den interne humoren.

Strong Bad tegner sitt eget kart over verdenen etter hvert som mer og mer av den blir kjent, og du kan selv plassere nye steder hvor du vil på dette kartet. Denne lille fiffigheten har ingen reell effekt, men understreker bare at vi virkelig er i Strong Bads fantasiverden. Brettene er varierte, og her kan du gjøre alt i fra fotografering av deg selv i diverse plagg til sniking i kongens palass. Snikingen er kanskje den delen som krever mest av deg på kortest mulig tid, men det er aldri slik at du sliter deg til blods for å finne løsninger.

Som en bonus har du en rekke minioppgaver du kan utføre underveis også, og disse får du gjerne en «fin» pokal for å mestre. Du kan for eksempel bruke hekkesaksa på alle uflidde busker i spillet, samt finne deler av manualen til Snake Boxer. Dette spillet kan du også hygge deg med i Strong Bads gutterom, noe som gir noen minutter ekstra moro. Her kan du også jobbe med din egen tegneserie, Teen Girl Squad, der målet er at de fire jentene skal dø – sjarmerende.

Dette kule spillet for attraktive mennesker holder seg godt på matta rent grafisk, og er visuelt trofast mot det vi får servert på internett. Her snakker vi sterke farger, rene linjer og lite vissvass. Flott og enkelt, med andre ord. Størrelsen på verdenen kunne alltids vært bedre, men siden vi snakker om en episodebasert serie vil man hele tiden få mer og mer å leke seg med.

Når det gjelder lyden er det først og fremst stemmegivningen som treffer blink. Denne holder et skyhøyt nivå og gir latterkrampe etter latterkrampe med den største enkelthet. Musikken er mer anonym, mens miljølydene er nesten fraværende. På sistnevnte punkt kunne men man gjort mer for å skape en litt mer levende verden.

Konklusjon

Strong Bad's Cool Game for Attractive People: Episode 1 er en god start på serien om internet-helten uten selvinnsikt. Pek-og-klikk-eventyret er enkelt, men makter likevel å underholde stort. Dette er mye takket være den gode humoren og de hysteriske dialogene. Strong Bad er dessuten en håpløst herlig spillfigur å ha under din kontroll, hans påfunn kjenner ingen grenser. Spillet kunne kanskje vært en smule mindre tilgivende, for det er ingen tvil om at det er for enkelt for den jevne spiller.

Merk: Spillet vil komme ut i fem månedtlige episoder og kan kjøpes fra Telltale Store. Serien kommer også på Wiiware, og første episode lanseres på fredag her i Europa.