Star Wars-filmene oser alltid av stemning. Bare lyden av en lyssabel er nok til å sende millioner av nerder inn i kollektiv orgasme - et helt genialt univers skapt av superforretningsmannen George Lucas, perfekt for å spy ut filmer, tegneserier, bøker og spill til evig tid. Figurene, lydene, de spektakulære kjøretøyene og våpnene funker som sterke symboler for en hel generasjon, like mektige som Coca Cola-logoen, hakekorset, Jesus Kristus og Allah til sammen. Derfor er det deilig og befriende at Republic Commando ikke går den billige veien og slenger inn alle klisjeene. Dette er upløyd mark. En helt ny planet, om du vil.
Skyt først, tenk siden, skyt igjen
Du er en av mange tusen klonesoldater, bygget på det genetiske materialet til dusørjegeren Jango Fett. Navnet ditt er RC-1138, og du er fører for en liten enhet på fire soldater med hvert sitt spesialfelt. I hjertet prøver Republic Commando nemlig å være et klassisk lagbasert FPS i samme tradisjon som Ghost Recon-serien. Men hvor taktisk er det egentlig?
Som i Ghost Recon 2 ligger fokuset nærmere actionbaserte løsninger enn kløktig og sjakk-komplisert strategbriefing. Du styrer troppene ved hjelp av forhåndsdefinerte handlingspunkter i landskapet, pluss et par svært generelle kommandoer. Hvis du vil bruke snikskytteren er du faktisk avhengig av at utviklerne har satt et slikt handlingspunkt på stedet du ønsker at han skal skyte fra. De taktiske elementene er mildt sagt begrensede, og åpner mer for hemningsløs bruk av våpenmakt enn forfinede strategfinter. Uten at det er noe galt med det. Ved å gjøre ordregivingen så lite komplisert som overhodet mulig skaper også LucasArts rom for at man faktisk kan føle seg som et beinhardt stjernebefal som får tingene gjort - og ikke bare en bleik liten datanerd som skulket førstegangstjenesten en gang på midten av nittitallet.
Stå opp fra de døde
På laget har du tre spesialister innen hvert sitt felt. RC-1140 har teknisk hode og håndlag som hamler opp med vriene dataterminaler og elektriske dører, RC-1207 er den nær psykotiske drapsmaskinen som takler ekstreme farer, mens RC-1262 bare sprenger ting som står i veien. De er alle sammen hyggelige karer med en god kommentar på lager, faktisk føles de nesten som familie (noe de for så vidt er siden dere alle har samme gener). Uansett, siden utviklerne har valgt å forenkle styringen over troppen din til det mest banale er det også helt livsnødvendig for spillbarheten at karene klarer å ta vare på seg selv i pressede situasjoner.
Våpenutvalget er svært tradisjonelt og kommer neppe til å overraske noen. LucasArts hopper innom den klassiske snikskyterrifla, granatkasteren, automatvåpenet, pluss et par mer eksotiske varianter. Det kan faktisk ofte lønne seg å gå i nærkamp, et velrettet slag fra kommandokniven dreper fienden momentant og på en skikkelig grisete måte.
Klonesoldatene er svært kapable, spesielt hvis du klarer å utnytte i det minste ett av de utplasserte handlingspunktene skal det mye til for å stoppe dere. Guttene er treffsikre og hjelper hverandre når det trengs. Dessuten er de utstyrt med noe som ligner elektriske hjertestartere. Hvis en av soldatene går tom for bacta (helse) mister han bevisstheten og går ned for telling. Heldigvis kan han gjenopplives med litt førstehjelp. Det tar omtrent ti sekunder med intensiv medisinsk innsats fra lagkameratene for å bringe en bevisstløs klone tilbake på beina igjen. Dette gjelder også for deg - du er ikke død før alle i troppen er døde. Gutta kjemper greit uten deg, og det er alltid spennende å bli brakt til live igjen midt i en lasersprutende kampscene.
