Star Wars: Battlefront II er, som den observante leser sikkert har funnet ut, en oppfølger. Dermed er det nærliggende å tro at du vil få noen nye opplevelser i forhold til det første skytespillet. Vel, Battlefront II ikke er så veldig ulik sin forgjenger, men noen nye elementer krydrer spillbarheten merkbart. Hva om jeg nevner Darth Vader, Obi-Wan Kenobi og kaotisk krig i rommet? Jeg visste det, munnen din fylles av vann og du sperrer øynene dine opp i forventning. Battlefront II er alternativet for deg som tror mer på ”kraften” og laserpistoler enn grønnkledde soldater og AG3.
Bra for den ensomme
Vi begynner med det Battlefront I manglet: En fyldig enspillerdel. I modusen ”Rise of the Empire” tar du del i kjente slag, for det meste fra filmen Revenge of the Sith. Historien viser som navnet antyder hvordan Imperiet vokste seg mektige. Fortellerstemmen, i form av en klonesoldat, er solid. Det samme kan sies om filmklippene som driver historien fremover. Du opplever filmen Revenge of the Sith fra grasrota, og ser slagene gjennom øynene på den enkelte soldat. Etter hvert som du klarer oppdrag vil stadig nye utfordringer kaste seg i mot deg. Selv om den historiedrevne enspillerdelen ikke er dyp, tilbyr den noe til dere som ikke synes stort om flerspiller over nett.
Strateger der ute har også noe å glede seg over i Battlefront II, selv om denne suppa er litt tynn. I modusen ”Galactic Conquest” spiller du ulike historiske oppdrag med et oversiktkart over galaksen som utgangspunkt. Du flytter dine flåter i beste Hearts of Iron-stil rett inn i strid. Slagene på fiendenes base og i rommet er så godt som identiske med brettene i de andre modusene. Ta alle kontrollpunktene, og du er galaksens enehersker! Denne delen av spillet er sikkert et hederlig forsøk på å gi en pikant enspillersmak til et flerspillerspill. Dessverre er det hele raskt over, og modusen er svært forutsigbar. Dessuten er ikke den kunstige intelligensen mye å rope hurra over rent strategisk.
Kampene i Battlfront II er stort sett identiske, enten du spiller alene eller over nett. Du er en av mange soldater på den ene siden av en konflikt. Målet på kartet er å ”eie” så mange kontrollpunkt som mulig. Antall punkt i din favør gjør utslag på forsterkningsressursene du har til rådighet. Akkurat som i Battlefield 2 taper du slaget når du ikke lengre har flere forsterkninger, eller når du har mistet samtlige kontrollpunkt. Det holder altså ikke bare å drepe fiender for å vinne, disse popper jo opp igjen etter en liten stund uansett.
Flere varianter
I tillegg til standardvarianten finnes det flere mer eller mindre vellykkede variasjoner som er spesielt betimelig å snakke om hvis du velger ”Instant action” eller flerspiller. ”Capture the flag” er kjent for de fleste. Her er målet å få et lite flagg inn i din eller fiendens base, avhengig av hvilken variant du spiller. Jaktmodusen innebærer ikke at du skal skyte små søte bambier og selunger. Nei, her skal jaktlaget eliminere fiendelaget innen en gitt tidsfrist. Denne modusen er både spennende og herlig stressende. Til sist har vi angrepsmodusen. Her får du poeng ganske enkelt for å eliminere fiendtlige enheter og objekter. Perfekt for enhver skytegal halvcowboy der ute.
Kamper i rommet er også nytt i Battlefront II, og det er en fin nyvinning. Det er lite som slår følelsen av å fly autentiske romskip fra Star Wars-filmene i kamper ved disputerte planeter. I enspillerdelen må du ofte kjempe slike slag før du kan invadere planeten, en fin vri. Romslagene gir deg enorm følelse av, ja nettopp, rom. Kampene er intense, og din egen manøvrering er sentral for suksess. I både en- og flerspillerdelen må du ta ut motstanderens flaggskip. Det kan du enten gjøre ved å angripe skipets svake punkter med jagere eller sabotere det innenfra. Selv om spillområdene inne i skipene ikke er enorme gir det sårt tiltrengt variasjon til brettene. Luftkampene er spennende og fartsfylte, her er det mye moro for Mons. Piloter på vakt kan dessuten reparere egne skip mens de flyr, noe som er nyttig i jevne luftkamper.
Brettdesignet i Battlefront II er jevnt over godt. Da tenker jeg spesielt på gjenkjennelsesfaktoren for oss Star Wars-fans. Flere av brettene er de samme som du kjenner fra forgjengeren, men det er mye nytt blod også. For det meste smilte jeg fornøyd når jeg ble ønsket velkommen på nye brett (”Dødsstjernen” står høyt på menyen), de fleste er solide. Noen unntak er det. Enkelte brett virker halvferdig og ustabile, og kan fremstå som svært rotete og uoversiktelige.
