LEIPZIG (Gamer.no) Helt siden fjorårets Games Convention har det vært stille fra Will Wright og gjengen hans i Maxis, men under første dag av Games Convention-messa løftet de igjen på sløret. Vi møtte produktsjef Darren Montgomery for å få en oppdatert demonstrasjon av Spore.

Hvis du ikke har fått med deg hva Spore er enda, går det for så vidt raskt å forklare. Spore er en lek med konseptene liv og sivilisasjon, en uhøytidelig improvisasjon over Darwin. Du starter med en enkel livsform som svømmer rundt i den prehistoriske badedammen, og videreutvikler livsformen din, steg for steg, inntil du har skapt en nasjon og er klar til å utforske verdensrommet.

Bredden er naturligvis enorm, men Maxis har gjort det håndterlig for seg selv ved å innføre fem ulike faser. Den første fasen er den nevnte prehistoriske badedammen, deretter trasker dyret ditt opp på land – men ikke før du har gitt det bein å gå på. I tredje fase av utviklinga er du ansvarlig for en liten stamme av det dyreslaget du har skapt, og spiller du godt vil du etter hvert se stammesamfunnet utvikle seg til en stadig mer avansert sivilisasjon i fase fire. Den femte og siste fasen tar spillet ut i verdensrommet, hvor du utforsker andre galakser og bosetter deg på fjerne planeter.

Spillet har ikke noen egentlig slutt, og du kan fortsette så lenge du vil i fase fem, men hvis du er av typen som liker å ha noe å jobbe mot, kan du ta en titt på et eller flere av de store, historiebaserte målene i spillet.

Overveldende kreativt fokus

Det mest unike med Spore er likevel ikke dette voldsomt ambisiøse konseptet, men måten Maxis lar deg forme og leke med opplevelsen.

Det hele dreier seg bokstavelig talt om å leke med livet. Du har enorm kontroll over hvordan skapningen din skal se ut på hvert av utviklingsstadiene, hvor mange bein, hoder, armer eller ryggvirvler du ønsker, og hva slags evner du vil gi skapningen din. Med noen typer føtter kan du for eksempel gi den evnen til å danse, mens andre kroppsdeler kan gjøre den bedre skikket til kamp eller diplomati.

Mye av moroa kommer åpenbart av hvor godt disse skapningene beveger seg. Det er en fryd å se hvordan skapningen våkner til liv ettersom du lager den, og du føler deg virkelig som en skapende gud. Med en gang du har plassert øynene, begynner de å blunke og kikke rundt seg. Når du plasserer beina, strekker skapningen på seg, nærmest som for å feire at den er til. Du beveger deg med andre ord fra noen leireaktige klumper til et sprell levende vesen på få sekunder. Skapermakten er din, og det er vanskelig å ikke bli imponert.

Da Maxis viste fram Spore sist, var det hovedsakelig denne skapelsesprosessen de brukte tiden sin på – denne gangen gikk de lenger. Etter de to første fasene av spillet er det nemlig ikke lenger mulig å gjøre drastiske endringer på dyrerasen du har brakt fram, men det betyr ikke at det er slutt på kreativiteten. De seinere fasene har nemlig andre måter du kan vise dine kreative evner på. Her kan du lage dine egne bygninger, dine egne kjøretøy – og, hvis du klarer å komme helt til fase fem – dine egne romskip. Byggeprosessen er like lett å forstå som Lego, men gir samtidig enorm kreativ frihet til å bygge omtrent hva som helst. Vi klødde virkelig i fingrene etter å få prøve dette selv.

Det finnes tre ulike retninger å ta spillet i. Du kan være aggressiv og voldelig, du kan satse på kultur, og dermed overbevise alle andre om at de burde slutte seg til deg, eller du kan velge den diplomatiske ruten. Mange vil sikkert velge å bruke ulike virkemidler i ulike situasjoner.

Selve spillinga ser ut til å endre seg ganske kraftig mellom de ulike fasene. I fase to styrer du bare én skapning, mens du forsøker å overleve ved å bli venner med eller angripe andre dyr på planeten. Etter at du har samlet sammen en liten stamme av venner starter imidlertid fase tre, hvor alt endrer seg. Her kan du bygge deg en enkel landsby, og begynne å organisere innsanking av ressurser mer som i et tradisjonelt strategispill. I fase fire endrer dette seg så nok en gang, nasjonsgrenser vokser fram og man får land-, vann- og luftkjøretøyer i tillegg til undersåttene.

Konklusjon

Det største usikkerhetsmomentet rundt Spore ligger naturligvis i om Maxis klarer å skru sammen spillet slik at hver fase er like givende og spennende – og dette er det umulig å svare på før vi har spillet i hendene selv. Det jeg kan si, er at det hele virker svært lovende så langt, og at skapelsesprosessen, der du forvandler en leirklump til et besjelet vesen i løpet av sekunder, føles som rein magi. At spillet ser herlig sjarmerende ut og virker veldig enkelt å lære seg, skader naturligvis ikke det heller.

Ifølge Montgomery kommer spillet i butikkhyllene våren 2008, men du kan komme i gang allerede god tid i forveien. Maxis kommer til å gi ut redigeringsprogrammet for skapninger gratis i forkant av spillanseringen, slik at du se om dette virker spennende for deg.

Jeg gleder meg i hvert fall stort.