I del to av vår hovedkåring går vi litt mer i dybden på årets beste spill. Hvilke titler imponerte oss med sin interaksjonsdesign, og hvilke spill hadde den aller beste lyden og det visuelle inntrykket som satt dype spor hos oss? Dessuten må vi ikke glemme humoren. Var den noen som utmerket seg her? Sist men ikke minst, hvilke spill engasjerte oss med sin historiefortelling?
Våre priser deles ut i kategoriene under.
Beste interaksjonsdesign
Mirror's Edge
Du er Faith, en budbringer som tjener til livets opphold gjennom å løpe over hustakene og levere beskjeder. Spillet er fokusert på plattformhopping og akrobatikk, opplevd gjennom et førstepersonsperspektiv ulikt alle platformspill vi har sett før. Kontrollskjemaet er simpelt, men effektivt, og skaper en enorm innlevelse. Du er virkelig Faith, og som henne opplever du parkour så realistisk det er mulig å komme gjennom et spill.
Kontrollene er nøyaktige og innarbeideds raskt i fingertuppen. Ikke det at spillet blir enkelt av den grunn. Noen ganger kreves det millimeterpresisjon for å komme deg igjennom de spektakulære hindringene som er satt opp for deg. Nettopp derfor blir mestringfølelsen skyhøy, akkurat som frihetsfølelsen som følger med de presise kontrollene og den robuste brettdesignen.
Braid
Utgitt på: Xbox 360
Det er temmelig vrient å beskrive hvor ekstremt velartikulert og intelligent Braid er uten samtidig å ta luven av opplevelsen. Idet man forklarer noen av konseptene i spillet, tar man også fra nye spillere muligheten til å få oppdage dette helt selv. Det får greie seg å si at de sammenvevde tidsbaserte evnene vi får leke med i Braid fører til en fantastisk, ny virkelighetsforståelse – som fortsetter å gi og gi så lenge spillet varer.
Det er imidlertid ikke bare den glimrende gåtedesignen som gjør Braid til en foregangsfigur innen interaksjonsdesign. Også de små tingene – hoppingen, lydene, og alle tilbakemeldingene man får av alt man foretar seg – er med på å gi spillet en unik og trollbindende atmosfære.
Rock Band
Utgitt på: PS3, Wii, Xbox 360 og PS2
Med tidligere Guitar Hero- og Singstar-spill i tankene var det nok mange der ute som drømte om en kombinasjon av de to. Rock Band gjorde nettopp det, og la i tillegg til trommer. Kanskje noe overraskende viste trommene seg å bli det mest ettertraktede instrumentet på studentfestene.
Det å denge løs på plastplater i takt med musikken er tydeligvis noe som fascinerer oss. Følelsen av å være helt inne i musikken har aldri vært større. Å spille trommer i Rock Band er rett og slett veldig likt det å spille trommer i virkeligheten. Når man også legger til en gitar, en bass og en vokal – da har man oppskriften på en kveld som rockestjerner. Tross tullete lansering og drøy pris fortjener Harmonix all ros for måten de har klart å involvere spillere.
Beste visuelle design
Mirror's Edge
Med skinnende rene skyskrapere i spissen leverer Mirror's Edge en imponerende og vakker visuell opplevelse. De slående uteområdene er fantastiske, og de trange men stilrene inneområdene er preget av funksjonelt tematisk fargespill. Funksjonelt er et viktig stikkord her, for byen er satt sammen av et lite sett byggeklosser du lærer deg å kjenne igjen og sette pris på.
Ikke at dette har noen negativ innvirkning på totalinntrykket, for de arkitektoniske grepene er godt underbygget i historien. Den store synsrekkevidden er brilliant og er med på å framheve den fantastiske frihetsfølelsen du får av å se ut over byen og vite at du kan komme deg nesten hvor som helt med noen få knappetrykk.
Littlebigplanet
Utgitt på: PS3
Littlebigplanet er utvilsomt et av 2008s mest innovative og nyvinnende spill, og det skal den visuelle designen ha mye av æren for. Ikke bare er grafikken i seg en sylskarp fargeeksplosjon av dimensjoner, det er så mye mer enn det.
Hvis du vil ikle dokkemannen din en frekk dongerishorts og sende ham i den sikre død gang på gang er det ingenting som står i veien for det. Hvis du finner større glede i å lage sadistiske hinderløyper som du kan legge ut på internett for andre å prøve seg på, er det bare å gjøre det. Littlebigplanet gjør narr av all tidligere fabling rundt at kun kreativiteten setter grenser, for det har aldri blitt gjort på dette viset før.
Dette er hvordan The Incredible Machine hadde sett ut lagd i 2008, og vi elsker det.
Grand Theft Auto IV
Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3
Grand Theft Auto IV står i skarp kontrast til kategorivinner Mirror's Edge. Begge spillene skildrer et moderne storbymiljø, men i dette spillet er det realisme som står i sentrum. Og her har Rockstar North lykkes ekstremt godt. Ingen spill har kommet nærmere i å levere en autentiske storbymiljøer, ned til aller minste detalj, enn Grand Theft Auto IV. Resultatet er et spill som ser virkelig ut, og føles ekte.
I tillegg til de realistiske byomgivelsene, har utviklerne av Grand Theft Auto IV også lykkes svært godt med figurene som bor i disse miljøene. Folkene du treffer i dette spillet ser ut som ekte mennesker - og, i ordets rette forstand, ekte karakterer. Og i «filmsekvensene» mellom oppdragene kommer de virkelig til live, ved hjelp av fabelaktige animasjoner og glitrende regi.
Beste lyddesign
Audiosurf
Utgitt på: PC
I Audiosurf kan du skreddersy opplevelsen etter din musikksmak, slik at du kan kose deg med alt fra Odd Nordstoga til Michael Jackson og Bach. Med dette i bakhodet kan det nesten virke urettferdig at Audiosurf mottar prisen for beste lyddesign. Men det er ikke valget i seg selv som gjør spillet brilliant, men måten den valgte musikken interagerer med gameplayet på.
Spillet genererer nemlig baner automatisk basert på sangens lydbilde, slik at en rask låt resulterer i en bane med kraftige utforbakker og høye hastigheter, mens en langsommere låt kan bety lange oppoverbakker og rolig cruising. Spillet opererer nærmest som en interaktiv visualizer. Det er morsomt, utfordrende og framstår som en helt ny måte å oppleve musikksamlingen din på. Audiosurf har satt en ny standard for å surfe på lydbølgene. Herlig!
Lost Odyssey
Utgitt på: Xbox 360
Nobuo Uematsu er en legende innenfor spillmusikk, og med Lost Odyssey beviser han hvorfor. Vi får servert et episk og storslagent lydspor som varierer mellom pompøs symfoni, hardtslående rock, og de såreste pianomelodiene du kan tenke deg. Stemningen musikken bringer fram er fantastisk, og forsterker følelsene spillet formidler på mesterlig vis.
I tillegg til den strålende musikken, har utviklerne hyret inn veldig dyktige skuespillere som treffer spikeren på hodet med sine kommentarer, om det så skulle være av dramatisk eller humoristisk slag. Godt skuespill bringer oss enda nærmere personene i historien, og bidrar i stor grad til å gjøre spillet til et svært minneverdig eventyr. Når vi i tillegg slenger på lydeffekter som virkelig gir oss inntrykket av en levende verden, blir resultatet et spill som virkelig viser oss hvordan lyd skal gjøres.
Dead Space
Utgitt på: PS3, PC og Xbox 360
Å være fanget midt i verdensrommet blant hundrevis av fiender som kun vil deg vondt er én ting. Å bli genuint livredd som følge av at lydbildet pisker deg svett, trykker snuten din ned i gjørma til du blir som et lite, svakt barn og spytter deg ut som en livsløs materie, bør i aller høyeste grad kunne sies å være unikt for et spill. Dead Space er ikke et spill, det er en samling av alt som gjør deg redd gjort interaktivt.
Alt fra lyden av pulsen til hovedpersonen Isaac i hypertempo til det klaustrofobiske fraværet av lyd når du tvinges til å spasere i vakum bidrar til å gjøre Dead Space til et oppriktig nervepirrende spill.
«In dead space no one can hear you scream» er den mest passende undertittelen på lenge!
Beste humor
Saints Row 2
Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3
Saints Row 2 er en herlig leken GTA-klone, og det er ikke bare det frie og anarkistiske gameplayet som sørger for at spillet ble en hit her hos oss. Dette er nemlig et spill som ikke tar noe som helst seriøst, og som vitser med alt mellom himmel og jord. Dialogene er fulle av overraskende vellykket humor, sideoppdragene er mange og lattermilde, og du får i tillegg allverdens syke muligheter når du lager figuren din.
Resultatet er et spill der du kan spille en halvfeit gamling med damestemme og psykotisk gangstil, ta deg en sidejobb som politimann og jage streakere mens du har et kameracrew fra en reality-serie i hælene. Visst er det barnslig, men du skal være en temmelig stor kjiping for å ikke like det.
No More Heroes
Utgitt på: Wii
Det var en del grunnmekaniske pussigheter å notere rundt No More Heroes, og spillet kunne til tider virke som det drev gjøn med spilleren. At det gjorde narr av hovedpersonen Travis Touchdown er uansett hevet over enhver tvil – spillet sendte vår helt av gårde for å plukke opp savnede katter, fylle bensin og klippe gress, for å nevne noen, alt sammen med herlig absurd tilsnitt.
Den latterlige spillverdenen var et humoristisk høydepunkt både for spillåret 2008 og for No More Heroes, men en tilsvarende honnør bør gå til historien spillet presenterte: Filmene og fiendene her er av deilig tegneseriekaliber, festlig funnet på og glimrende skrevet.
Møtet med Letz Shake er blant årets store humorhøydepunkter.
Penny Arcade: On the Rain-Slick Precipice of Darkness: Episode One
Vi har blitt godt kjent med spillentusiastene Gabe og Tycho gjennom nettstripen Penny Arcade, og jammen dukker ikke radarparet opp i sitt eget spill også, takket være digital distribusjon. Her får vi servert humor i alle ledd, først og fremst ledet an av en historie som involverer dyriske uteliggere, voldsorienterte mimere og roboter som har en sterk trang til å forgripe seg på appelsiner.
Den forgrenede dialogen i spillet er ikke bare skarpvittig og intelligent, med Tycho som regissør i dette departementet, men også rent ut latterlig og fjollete, med Gabes hjelp. Disse to vidt forskjellige personlighetene, plassert i en verden der tilsynelatende alt er ment for å more, gjør Penny Arcade til et av årets morsomste spill. Spillverdenens eneste urinolog finner du i New Arcadia.
Beste historie
Fallout 3
Utgitt på: Xbox 360, PS3 og PC
Bethesdas Fallout 3 hadde litt av en arv å følge opp til da rollespillet endelig kom ut i 2008. Det gjaldt selvsagt også historiefortellingen. Her opplever du ikke bare det postapokalyptiske USA, du er med på å forme det som skjer rundt deg gjennom dine egne handlinger. Her deltar du i store deler av hovedpersonens oppvekst, fra fødsel til voksen alder. Slik sett får du et unikt forhold til personen du styrer rundt i ødemarken.
Med bakgrunnshistorien på plass er det opp til deg å skape ditt eget navn i områdene rundt det ødelagte Washington D.C.. Et rikholdig persongalleri suger deg inn i en pulserende verden med både dramatiske og humoristiske øyeblikk. Spill som makter å la deg glemme omverdenen gjennom spennende og variert historiefortelling er gull verdt – og det er nettopp slik Fallout 3 er.
Det er ikke slik at man ønsker seg atomkrig i den virkelige verden etter å ha kjørt gjennom Fallout 3, selvsagt ikke. Likevel er denne alternative verdenen mystisk forlokkende og intrikat.
Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots
Utgitt på: PS3
Det er kanskje ingen overraskelse at det spillet som kanskje har brukt størst del av spillopplevelsen til å formidle også havner på pallen for beste historie. Filmsekvensene fyller minst halvparten av spillet, og for dem som ikke er godt kjent med de forrige utgavene kan historien grense til det usammenhengende. Dette er fordi den i svært stor grad nøster opp i alle hendelsene fra tidligere, og prøver å avslutte dem.
Stadige tilbakeblikk og andre filmatiske virkemidler aktiverer hjernen til spilleren, slik at man blir mer og mer oppslukt. Kojima & co. har utvilsomt også lagt stor vekt på godt skuespill og skikkelig dramaturgi, og sistnevnte vises i hvordan spillet bygges opp mot mesterverkene av noen hovedfiender.
Det er innviklet, men det er også stor historiefortelling.
World of Goo
Da de to spillutviklerne hos 2D Boy arbeidet med å skru sammen World of Goo, var de tydeligvis ikke fornøyde med simpelthen å lage en av årets beste hjernetrimmere. De ville ha mer, de ville ha sjel og sjarm, de ville ha skjønnhetspolitiske manifester blandet med absurde fortellinger om smørjeklatters lange ferd mot friheten.
Og de lyktes. World of Goo ville aldri kunnet være like storartet latterlig hvis ikke de smarte, oppfinnsomme gåtene ble ledsaget av denne absurde historien, og det ville aldri blitt husket på den samme måten.
Den herlige blandingen av tant og fjas og industripolitisk bastion forårsaket smil og latter som fortsatt sitter igjen i munnvikene.
