Etter å ha dummet seg ut på Wii, Xbox 360 og PlayStation 3, er Segas hyperaktive pinnsvin tilbake på Nintendo DS. For ørtende gang er oppskriften på eventyret lynraske føtter, store looper og tusenvis av gullringer.

Sonic er godt kjent med utfordringene som venter ham, men denne gangen virker det som om den løpende fartsforbryteren foretrekker å føre samtaler med dyrevennene sine, fremfor å gjøre det han kan best. Sonic Rush Adventure byr på en overdose eventyrfortelling, og solid action som uheldigvis kommer i alt for små mengder. Mon tro om all dødtiden er et tegn på alderdom?

Pratsomme pelsdotter

Sonic og bestekameraten Tails befinner seg i et fly midt ute på havet når en orkan større enn noen annen bryter ut. Den skrøpelige flygemaskinen deres er på ingen måte skapt for å takle situasjonen, og før de vet ordet av det, plasker de febrilsk rundt i vannet uten snurten av land i sikte.

Sagaen om det verdensberømte pinnsvinet ender vel ikke på denne måten? Neida, neste morgen våkner de opp på en tropisk øy, og blir møtt av vaskebjørnen Marine. Vaskebjørnen snakker hull i hodet på deg, i et forsøk på å fortelle Sonic at hun gjerne vil ut på havet for å seile. Etter dialogen å dømme, kommer frøken vaskebjørn fra Australia, og pøser hele tiden på med ord og utsagn du går lei av allerede før den første samtalen er over.

Etterpå samles alle tre i en bygning midt på øya. Her setter Tails opp et verksted, og forteller at han kan lage forskjellige gjenstander, hvis han bare får materialer å jobbe med. Kommer du deg gjennom et brett, blir du belønnet med materialer som Tails kan bruke til å lage både stort og smått. Den oppfinnsomme reven setter blant annet opp en radar, og bygger et stort krigsskip utrustet med gevær, kanon og flammekaster.

Skip ohoi!

De fjorten hovedbrettene i spillet er fordelt på en rekke middelhavsøyer. For å komme deg fra en øy til en annen, trekker du en strek fra øya du befinner deg på, bort til den du vil besøke. Deretter kommer du inn i et minispill. Selve minispillet foregår på en skjerm, mens din plassering på kartet blir vist på den andre. Ofte får du selv velge om du vil seile krigsskip eller kjøre vannscooter, men sistnevnte kan bare brukes over korte strekninger.

Velger du å kjøre vannscooter, går minispillet ut på å komme seg frem til målstreken så fort som mulig. Underveis kan du gjøre saltoer, snurrhopp og samle gullringer ved å kjøre inn i dem. Vil du derimot seile krigsskip, kommer du inn i et annet minispill hvor du må du bruke forskjellige våpen til å sprenge fiendtlige skip i lufta, og sørge for å stoppe kanonkulene som til enhver tid kommer flygende. Kontrollen er utmerket i samtlige minispill – å bruke den trykksensitive skjermen er en fryd. Kulene flyr dit de skal fly, og vannscooteren følger stylus-pennen dit du beveger den.

Lett å lære, vanskelig å mestre

Når Sonic først får på seg joggeskoene, er han i toppform. Din oppgave er å komme så fort frem til målstreken som overhodet mulig, men samtidig tenke på å samle gullringer og gjøre akrobatiske triks mens du befinner deg i lufta. Disse faktorene er avgjørende for rangeringen du får på slutten av hvert brett. Det finnes alltid flere forskjellige ruter å velge mellom, men å nå akkurat den du har lyst til å følge er ikke alltid like enkelt. Mange av dem kan bare nåes ved å først aktivere superfart, og deretter hoppe opp i lufta i samme millisekund som du når en bestemt bakketopp. Trykker du for sent, har du ikke tid til å prøve en gang til.

Triksene er også veldig viktige, og gjøres ganske enkelt ved å hamre løs på A- og B-knappen mens du befinner deg høyt oppe i lufta. Jo flere ganger du rekker å trykke før du treffer bakken, jo flere poeng får du. Er du god til å trikse, dukker et såkalt «Tension Gauge» opp på skjermen. Ved å holde inne en knapp veksler du denne energien inn i en nærmest berusende dose superfart. Hvis du har vært borti forgjengeren, kjenner du straks igjen den optimale fartsfølelsen du får ved å løpe gjennom store looper, sprette fra en skjerm til en annen, og fly over store deler av spillbrettet.

Det er som oftest veldig enkelt å komme seg frem til målstreken, men er du interessert i å oppnå topp rangering på hvert brett, må du legge deg i hard trening. For å bli skikkelig god må du spille brettene om og om igjen. Da husker du akkurat når det er du bør hoppe for å nå opp til den beste ruta, og hvor det er fiendene venter på deg, slik at du ikke løper eller hopper rett inn i dem uten å først aktivere superfart. Når Sonic løper som raskest er han nemlig usårbar.

Litt for kort

Du vil alltid ha ett eller annet å gjøre i spillet, men variasjonen er bånn i bøtta. Det er grenser for hvor lenge det kan være morsomt å forbedre poengsummene du har opptjent på de få brettene som finnes i spillet. Jo visst, det finnes en rekke frivillige oppgaver du kan ta for deg, men fordi de aldri går ut på noe annet enn å knerte de samme bossene, og slå de samme fartsrekordene, blir de bare kjedelige i lengden.

Da er det morsommere å koble seg opp mot Nintendo Wi-Fi. I Nintendos spillnettverk er det mulighet for å løpe om kamp med en annen spiller, eller se hvem som klarer å samle flest gullringer på et brett før tiden renner ut. Er rekordene dine gode, kan du laste dem opp til en poengliste, og finne ut hvordan du ligger an sammenlignet med andre spillere. Flerspillerdelen forlenger levetiden, men Sonic Rush Adventure vil på ingen måte klare å holde deg interessert i måned etter måned.

Det er en fryd å suse igjennom de lyse miljøene i Sonic Rush Adventure. Rent teknisk har ikke den grafiske siden av spillet blitt forbedret på noen måte. Forskjellen ligger i utseendet, da brettene er mer fargerike enn i forgjengeren - og kanskje et par hakk barnsligere. Grafikken er for det meste enkel og todimensjonal, akkurat som i de andre håndholdte Sonic-spillene. Dette endres en sjelden gang, for eksempel når du skal slåss mot en av de store bossene. I de fleste av kampene ser du sjefsfienden enten i bakgrunnen, eller på skjermen hvor Sonic ikke befinner seg. Kameraet følger bossen i det den løper rundt Sonic, eller spretter frem og tilbake på den andre skjermen. Utviklerne har lagt mye vekt på å få denne delen av spillet til å se spesielt bra ut, og det har de lyktes med.

Jeg mistet aldri oversikten over hva som egentlig foregikk, verken under bosskampene eller på hovedbrettene. Sonic Rush Adventure er et av de raskeste spillene jeg noensinne har vært borti, men er samtidig veldig oversiktlig.

Konklusjon

Sonic Rush Adventure er ikke akkurat nyskapende. Den tekniske delen av spillet er uendret, og gameplayet er heller ikke stort annerledes. Forskjellen ligger i de fargerike miljøene, og i minispillene som foregår midt ute på bøljan blå. Å komme seg gjennom de få brettene spillet byr på er pinlig enkelt, mens det å virkelig mestre spillet er det stikk motsatte. Når Sonic først kommer i gang, er det veldig morsomt å suse rundt i gigantiske looper, og samle hundrevis av gullringer før man når frem til målstreken. Problemet er bare at det tar alt for lang tid før pinnsvinet virkelig får opp dampen.

Liker du å slå gamle rekorder gang på gang, og gjerne vise ferdighetene frem på Internett, er Sonic Rush Adventure et spill du ikke bør overse. Hvis du derimot sier deg ferdig med et brett så snart du har krysset målstreken for første gang, bør du holde deg langt unna.