So You Think You Can Cast

Da vi annonserte kommentatorkonkurransen So You Think You Can Cast i juni fikk vi over 200 søknader. 24 av disse gikk videre til publikumsavstemningen, og etter to helger med mye bra casting står vi igjen med tolv deltakere fordelt på spillene Counter-Strike: GO, StarCraft II og League of Legends.

Til helgen skal det avgjøres hvem som kåres til Norges beste castere.

Vinnerne får alt de trenger for å gjøre karriere som spillkommentator. Vi sponser dem med utstyr og tilrettelegger for faglig utvikling, og de får opplæring og tips av noen av verdens beste castere fra ESL. De vil også få mulighet til å bli en fast del av Gamers kommentatorteam.

Vi har spurt de fire finalistene i StarCraft II hva som er deres beste og verste castingøyeblikk, og hvordan de ser på utviklingen av e-sport i Norge.

Her er svarene:

FØRSTE KAMP:

– E-sporet er på et helt annet nivå enn da jeg satt på gutterommet

For meg er det kun gode castingøyeblikk da jeg liksom ikke har hatt en helt katastrofal castingøkt enda. Det å få lov til å gjøre noe som du brenner for, som å kommentere e-sport, og at folk tar turen innom og setter pris på det som skjer, gjør at det hele er en gigantisk opptur.

Selvfølgelig det er noen små ting i de fleste caster som kunne ha vært gjort bedre, men i det store bildet er de ikke så ille. Et eksempel på det er jo da vi skulle caste Targa3k mot CloudNinE, men så fikk byttet match i siste liten, til Eiki mot Benval, og var ikke helt forberedt på det. Dermed kom ut med feil informasjon om spillerne. Alt i alt så gikk det fortsatt overraskende bra.

Utviklingen av e-sport i Norge har skutt til værs og det samme har konkurransespilling. Dette er takket være god mediadekning, drøssevis med frivillige som stiller opp og brenner for e-sport og gjør det mulig for spillere å utvikle seg og teste seg selv, og en god del store arrangementer som holdes over hele landet med premier som tiltrekker folk. Det er på et helt nytt nivå enn da jeg satt på gutterommet og ønsket jeg kunne bli proff. Alt dette er positivt og vil bidra til at flere norske aktører og spillere kommer på banen, som til slutt bidrar til at Norge kommer seg opp og på topp.

Vi må få enda mer mediadekning og vi må være så attraktive vi bare kan. Dermed vil vi kunne nå ut til potensielle spillere i hele landet som fortsatt sitter med det inntrykket at «e-sport, pfff, er ikke vits å satse på det». Her vil jeg også påpeke at flere arrangementer, store arrangementer, lagt opp spesielt for e-sport, vil ha en utrolig effekt på å løfte kvaliteten på norsk e-sport. Her er jo eksempelvis Gigacon frampå som første store aktør på promotering av spill, e-sport og expo!

Ellers, hvis vi fortsetter i samme retning som vi gjør nå, er vi på god vei til å bli et land med fokus på e-sport og alt som gjør e-sport til det det er.

Kristoffers partner Andre Madsen røk dessverre ut i denne runden.

ANDRE KAMP:

– Fokuser mer på spillerne

Mitt beste og verste øyeblikk i denne konkurransen, er egentlig samme hendelse. I første kamp av første runde endte jeg og min partner Marius opp med å ha en lengre pause tidlig i kampen på grunn av tekniske problemer hos en av spillerne. Ble først veldig stresset, men det ble fort lettere stemming siden Marius var en såpass artig type. Endte opp med å bli en morsom pause med mange artige kommentarer og moro!

Det siste året har det norske StarCraft-miljøet sakte, men sikkert blitt bedre. LAN virket nærmest være den eneste måten for norske spillere å virkelig konkurrere mot hverandre, men nå tar Gamer.no virkelig i et tak, med både SteelSeries Starcraft League og So You Think You Can Cast som begge bringer den norske StarCraft-scenen fram i lyset. Jeg tror dette vil gi et stort boost og jeg er veldig optimistisk for fremtiden.

For å løfte norsk e-sport så må det fokuseres mer på spillerne, og da mener jeg ikke svært kjente og etablerte spillere som Snute og TargA, men andre gode spillere i det norske miljøet som viser stort potensial. Mange av disse er allerede med i SteelSeries Starcraft League så vi er allerede godt på vei, men for at miljøet skal vokse på en nasjonal skala trengs det enda dypere og mer personlig fokus på enkeltspillere.

Julians partner Marius Dyrseth røk dessverre ut i denne runden.

TREDJE KAMP:

– Få e-sport på TV

Det beste øyeblikket i konkurransen var å starte første kamp. Etter å tidligere ha avtalt med Fabian at han skulle ta over streamen etter første match hadde vi det rett og slett så moro at vi glemte det, og jeg streamet hele serien. Vi husket ikke det vi tidligere hadde avtalt før etter serien var spilt.

Det verste var vel egentlig walkoveren nå på mandag. Vi visste ikke helt hvordan vi skulle ta det videre derifra og ble sittende fast med å prøve å finne ut hvor vi skulle ta det videre. Heldigvis gikk det bra og vi kom oss videre, men da følte jeg helt ærlig at alt var tapt etter vi var ferdige.

Konkurransespilling i Norge begynner å bli en mer utbredt gren og vi er i ferd med å forstå mer som en nasjon hva det faktisk tilbyr. Nå som vi har ekstremt gode spillere som Snute og TargA må vi se til de og egentlig prøve å bygge opp norsk e-sport rundt slike talenter. Vi begynner å komme lenger, og etter å ha sett talentene som spiller i NCL og ha kommentert disse forrige uke, vet jeg at det er et veldig seriøst spillmiljø i Norge som det burde bygges oppunder.

Det vi burde gjøre for å dra e-sport mer frem i Norge er faktisk å få det mer ut i lyset og være veldig åpne om det. Få frem personligheter og ta litt etter vår kjære nabonasjon Sverige. De har StarCraft, League of Legends og Dota 2 på TV. Dermed får spillene riksdekkende seere som er ferske øyne til e-sport. Vi må endre synet på det fra en nisje til noe som kan anses som å være fotballspiller eller hockeyspiller. Rett og slett bygge imaget for e-sport. Ved å bedre imaget kan vi dra flere mennesker som både seere og deltakere.

– Norske spillere må gjøre suksess internasjonalt for å øke interessen lokalt

Det beste for meg i denne konkurransen var at jeg fikk lov til å kommentere NCL, noe som har vært kjempespennende og morsomt.

Det verste må ha vært det som skjedde her om dagen: Den ene spilleren møtte ikke opp og kampen gikk til walkover. Det var veldig kjedelig. Synes også det var ganske kjedelig at en av de andre deltakerne ikke fikk kommentert i den runden, og at jeg dermed gikk videre på walkaover. Walkover må være det kjedeligste konseptet i alt av konkurranser.

Utviklingen av e-sports i Norge har egentlig gått sin vante trege gang ganske lenge nå, men jeg håper virkelig at det vil ta fart nå som de norske StarCraft II-spillerne har blitt så gode som de har blitt, da tenker jeg kanskje spesielt på Snute som har gjort det stort på verdensbasis allerede, håper dette kan føre til at folk i Norge får en økt interesse for det.

Liker også initiativet Gamer.no tar med denne konkurransen tror det kan hjelpe. Men tror vi norske spillere må gjøre suksess internasjonalt for å øke interessen lokalt. Noe som kan gjøres for å øke interessen på norsk e-sport nå er vel å prøve å få inn flere sponsorer, lage flere arrangementer, få litt pengepremier og hype. Kanskje slenge inn en liten sak om det i sportsrevyen så folk som ikke henger på Gamer.no og andre spillorienterte nettverk får med seg at det skjer noe i norsk e-sport verden og at det er spennende.

Møt Counter-Strike: GO-finalistene i vår castingkonkurranse:
– E-sport må bli godkjent som idrett i Norge »