Sniktitt

Yoshi's Woolly World

Koselig, fargerikt og veldig imøtekommende

Bestemors strikketøy kommer til live i Yoshi's Woolly World.

PARIS (Gamer.no): Jeg er én av de som ble hodestups forelsket i den grafiske stilen i Kirby's Epic Yarn til Nintendo Wii. Spillet plasserte Nintendos beintøffe rosa helt i en magisk verden inspirert av filt, ull og andre tøystoffer du finner på din lokale Panduro Hobby.

I Yoshi's Woolly World tar utviklerne i Good-Feel estetikken videre til et nytt nivå. I stedet for tomme, todimensjonale figurer som vandrer rundt på stoff-plattformer har de skapt en spillverden der det ser ut som garnfigurene til bestemor har blitt levende.

Detaljnivået er slående og den kreative friheten utviklerne har hatt er åpenbar. Ingenting virker overlatt til tilfeldighetene, samtidig som det ser ut som det mest hjemmesnekrede spillet jeg har sett på lenge.

«OMG, det er så pent!» (Skjermbilde: Nintendo)

Som et interaktivt dukketeater

Den grønne dinosauren og hans artsfrender har alltid vært plattformhelter og Woolly World gjør ikke mye for å snu gammel spillmekanikk på hodet. Har du spilt noen av Yoshi's Island-spillene vil du umiddelbart dra kjensel på hva du skal gjøre og hvordan du gjør det. Vår lille dinosaurvenn må løpe, hoppe og spise gjennom gjennom en rekke fargerike verdener og samtidig samle smilende solsikker og annet nips før han kommer i mål.

Kontrollene sitter som et skudd, men har ikke forandret seg noe særlig fra forrige gang vi dro på eventyr med Yoshi. Jevnt over er både hoppingen og løpingen veldig god. Den tradisjonelle «flutter jump», der han sveve ved å løpe i luften, er selvsagt til stede. Fordi Yoshi nå er laget av garn er han mer føyelig i formen enn før.

Nesa hans blir flatere når den presses mot en vegg, og beina hans forandrer seg til en søt liten propell når han løper i luften. På bakken blir de til små hjul så han lekende lett kan gli bortover veien hel til noe stopper ham. Jeg plukker opp utallige slike små, møysommelig skapte detaljer under min korte spilløkt og kjenner at jeg klør etter å prøve mer. Garntrådene har små fiber som stikker ut av dem, bakgrunnsomgivelsene ser ut som sceneteppet på et teater, og hvis jeg vinkler kameraet på riktig måte ser jeg tynne snorer som holder skyer og andre plattformer oppe i luften. Det gir inntrykk av å delta i et interaktivt dukketeater.

Her foregår det mye, så husk å utforske alle kriker og kroker (Skjermbilde: Nintendo).

Ditt verktøy mot utfordringene som møter deg er, som alltid, Yoshis fantastisk lange tunge. Med denne har han tidligere kunnet sluke alt fra «Shy Guys» til frukt og grønt, men når tunge og spiserør er laget av garn blir det straks vanskeligere. Tungen brukes nå til å gjøre fiender til garnnøster, og disse kan kastes på samme måte som eggene i foregående spill.

Hvis noe i omgivelsene har en løs tråd kan det nøstes opp. Slik finner man skjulte ganger og passasjer som fører til bortgjemte hemmeligheter. De oppsamlede garnnøstene kan også brukes til å frembringe bortgjemte objekter i omgivelsene. Et omriss av et rør kan fylles inn om du kaster et nøste på det og dermed åpne en ny vei til et ukjent sted.

Vakker tospannspilling

For første gang har den lille dinosauren med seg en artsfrende med på eventyret. En annen spiller kan innta rollen som en Yoshi med en annen farge og være med på reisen. Dette står i stil med Kirby's Epic Yarn, der to spillere kunne gå sammen i å redde garndimensjonen fra ondskapen. For min del ble Epic Yarn det perfekte kjærestespill.

Jeg gliste fra øre til øre da denne herligheten spratt opp fra bakken (Skjermbilde: Nintendo).
Les også
Anmeldelse: Yoshi's Woolly World

Den enkle spillmekanikken, pene grafikkstilen og vennlige vanskelighetsgraden fungerte ypperlig for både meg og min ikke-spillende kjæreste hvis vi ville spille noe sammen. Yoshi's Woolly World ser ut til å gå samme veien med sin tospannspilling. Vanskelighetsgraden er lav, kontrollene enkle, og den grafiske utformingen er søt og vennlig. Ingenting virker spesielt farlig, men alt har likevel personlighet til seg.

Shy Guys tar seg en lur mens de venter på deg, mens Yoshi selv traller i vei om han står for lenge alene. Noen tidsbegrensning har du heller ikke, så både du og medspilleren kan ta alt med knusende ro på deres vei gjennom garnland. Nivåene virker også ganske store og omfattende, så det er lurt å bruke tiden man har på å utforske skikkelig.

Nevnte jeg forresten at spillet er lidderlig pent? For det er det nemlig. Stillbilder gjør opplevelsen en bjørnetjeneste, for det er herlig å se hvordan alt beveger seg og reagerer på det som skjer. Bakken gir såvidt etter for Yoshis vekt, mens tråder vibrerer lett når han løper forbi. Strikkenåler stikker opp fra bakgrunnen og forskjellige elementer er knyttet sammen av ensfargede knapper og sytråd.

Har det tråd kan det raknes (Skjermbilde: Nintendo).

Konklusjon

Det burde ikke vært lov for et dataspill å være så pene, så latterlig kreativt utformet, så vennlig innstilt til spilleren, men slik har det nå blitt. Nintendo og Good-Feel vet å dytte spillgrafikk i nye retninger, først på Wii, og nå på Wii U. Etter en ørliten smakebit på hva de har å by på er jeg hekta, og kjempegira på å spille den ferdige utgaven av Yoshi's Woolly World. 2015 kan rett og slett ikke komme fort nok.

Basert på folkemengdene som samlet seg rundt spillet da jeg testet det retter Nintendo seg inn mot småbarnsfamilier og husholdninger der både erfarne og uerfarne kan spille sammen. Det er absolutt ikke noe galt i dette, men jeg håper samtidig at det ferdige produktet ikke blir for enkelt for de av oss som er litt mer spillkyndige av oss.

Som regel er den japanske spillgiganten flink til å skape både utfordrende og hyggelige opplevelser. Dermed ser jeg ikke for meg at Yoshi's Woolly World skal være et unntak.

Yoshi's Woolly World skal lanseres i løpe av våren 2015. Mens du venter kan vi anbefale plattformspillene Super Mario 3D World, Rayman Legends og Donkey Kong Country: Tropical Freeze.

Gamer.nos reise til Game Connection og Paris Game Week er betalt av messearrangøren.

Siste fra forsiden