Gjennom en svært innbringende Kickstarter-kampanje klarte inXile Entertainment å hanke inn nok penger til å sette i gang produksjonen av Wasteland 2. Dette er en oppfølger til det gamle rollespillet som har blitt betegnet som en sterk inspirasjon til den kjente Fallout-serien. Brian Fargos og inXiles prosjekt har nå blitt lagt ut på Steams «Early Access»-tjeneste, og er tilgjengelig både for tidlige backere som meg, og for nye interesserte som ønsker å kjøpe tilgang.
Mangler en god introduksjon
Det er en tidlig utgave som ligger ute, og den har gått gjennom flere oppdateringer. Spillet har gått fra å være en grov demonstrasjonsversjon til å i hvert fall være spillbart. Det har fortsatt et stykke igjen før rollespillet er hylleklart, men utviklingen går i aller høyeste grad i riktig retning.
Wasteland 2 har beveget seg bort fra den tekstbaserte stilen originalen hadde, og minner nå mer om de isometriske rollespillene som kom ut på slutten av 90-tallet. Det er uvisst om utviklerne bevisst har utelatt de fremstegene interaksjonsdesign har gjort de siste 15 årene, men belag deg i hvert fall på å knote mye rundt i menyer som i skrivende stund ikke er spesielt brukervennlige.
En av de mest åpenbare utfordringene er at Wasteland-universet er ukjent for de fleste. Først skal man lage en håndfull spillfigurer uten å ha noen som helst idé om hva de ulike ferdighetene gjør, og så blir man kastet rett inn i en post-apokalyptisk verden med «Rangers» og brødristere som man ikke skjønner så mye av.
Jeg følte meg veldig fremmedgjort første gang jeg startet Wasteland 2. Som om jeg kom inn på en internfest hvor alle kjente hverandre og jeg var den eneste utenfra. Kort sagt trenger spillet en god introduksjon til verdenen, og det later ikke til at man får vite noe særlig mer om bakgrunnshistorien de første timene man spiller heller. Jeg savner også bedre forklaringer i menysystemet når man lager figurene sine.
Taktiske kamper med høy vanskelighetsgrad
Du lager deg nemlig ikke en hovedperson, men en gruppe eventyrere som skal prøve å overleve de harde forholdene spillet har å by på. inXile har funnet et godt kompromiss hvor spilleren kan sette sammen et team av fire selvsnekrede figurer, og i tillegg få med seg interessante karakterer man møter på sin vei. Det er fortatt en del rust i maskineriet når man skal kontrollere gruppen. Eksempelvis er det trøblete å organisere hvem av figurene dine som skal prate når du er i dialog, men dette blir nok fikset opp etter hvert.
Det kan bli ganske mange figurer på skjermen samtidig. Når du kontrollerer seks personer og det er åtte fiender på horisonten gjelder det å holde tunga rett i munnen og fingeren på avtrekkeren. Kampene foregår i tur og orden, og hver figur har en ulik mengde handlingspoeng basert på hvilke evner de har. Hvor mange poeng man har, og hvor mye hver enkelt handling koster kunne det godt ha vært bedre informert om. Jeg ender ofte opp med å ha akkurat ett poeng for lite til å utføre de handlingene jeg ønsker, og ville kanskje ha valgt et annet våpen hvis jeg hadde hatt bedre oversikt over handlingspoengene.
Balansen i kampene er en av tingene som utviklerne sier de har fått mest tilbakemeldinger på. Dette området har blitt justert en del, og så langt har kampene vært ubarmhjertig vanskelige. Et lite, taktisk feilgrep kan få store konsekvenser, og spesielt mangelen på ammunisjon har gjort seg svært gjeldende. At noe er utfordrende trenger ikke nødvendigvis å være negativt, men en noe slakere læringskurve hadde vært å foretrekke.
Det er mange kamper, og de kan bli ganske lange. Skal man dra en sammenlikning til de gamle Fallout-spillene blir Wasteland 2 nesten som en kryssing av Fallout og Fallout: Tactics. Det blir mye fokus på kamp, men med en del utforsking og dialog innimellom.
De taktiske kampene kan etter hvert bli litt repetitive, og jeg håper spillet kan by på spennende ferdigheter som kan krydre opplevelsen. Det har ikke den taktiske dybden som vi kjenner fra det nye XCOM-spillet, og man har heller ikke de magiske evnene som man finner i mange andre rollespill. Det kan bli utfordrende å holde kampene interessante i time etter time dersom det ikke dukker opp mer variasjon.
Overbrukte Sci-fi-konsepter?
Når man ikke er opptatt med å hogge hodet av slemminger står man relativt fritt til å utforske ødemarken. Selv om det bare er en liten del jeg har fått se så langt så virker det som om Wasteland 2 har en stor og sammensatt verden å by på. Et av de første oppdragene setter spilleren i en situasjon hvor to byer trenger hjelp, men man kan bare redde en av dem. Dette gir umiddelbart en god følelse av at man befinner seg i en levende verden hvor handlingene våre kommer til å ha konsekvenser. Det later også til at man gjennom dialogvalg og ulike ferdigheter har mulighet til å finne alternative løsninger på en rekke av utfordringene man møter.
Likevel er det noe litt kjedelig og uoriginalt over ødemarken. Jeg er en stor tilhenger av post-apokalypsen, og vil nødig kalle den en død hest som har blitt pisket alt for lenge. Samtidig er ikke dette så langt fra sannheten. I Wasteland 2 er det ikke bare estetikken som føles overbrukt, men mange av områdene du finner er dessuten basert på klassisk Science Fiction som vi har sett mange ganger før.
Et konkret eksempel er en by hvor man har drevet forskning på planter. Noe har gått galt slik at plantene har vokst seg svære og blitt aggressive. Vi var i det velvet i Fallout 3, vi besøkte den planeten i Mass Effect, og vi så den episoden av Star Trek. Det jeg har sett så langt er i stor grad resirkulering av gamle ideer og lite nyskapende tanker og konsepter. Jeg kan bare håpe at dette tar seg opp utover i spillet, for uten noen originale ideer og spennende omgivelser risikerer Wasteland 2 å bli en traus og forutsigbar affære.
Konklusjon
Jeg hadde høye forhåpninger til Wasteland 2 da jeg først fikk kjennskap til prosjektet, og det har jeg enda. Samtidig ser jeg flere utfordringer som bør tas på alvor av utviklerne. Spilleren trenger noe som gjør at man bryr seg om figurene og verdenen man spiller i. Det er kanskje naturlig at en betautgave ikke inneholder den komplette innpakningen spillet vil ha når det er ferdig, men det er i hvert fall ingen tvil om at man trenger grundigere introduksjon for å nyte turen i ødemarken.
De turbaserte kampene mangler også litt krydder, og selv om det er utfordrende å komme uskadd ut av en konfrontasjon mangler de en viss taktisk dybde. Dette kan selvsagt bøtes på dersom man etter hvert oppdager nye våpen med spennende egenskaper. Samtidig må spilleren læres litt opp for å kunne utnytte den funksjonaliteten som faktisk er på plass.
Mest bekymringsverdig akkurat nå er at områdene man utforsker virker kjedelige og oppbrukte. Kanskje noen av disse konseptene ikke var like godt kjente da Wasteland kom ut på diskett i 1988, men dagens publikum er godt bereist i ulike science fiction-univers. Her kan vi bare håpe at spillet tar seg opp når man kommer lenger ut i handlingen.
Den klareste konklusjonen jeg kan komme med basert på den tilgjengelige utgaven er at man bør holde seg unna til det er ferdig. I dag er ikke Wasteland 2 det jeg hadde håpet på, og dersom du gleder deg til bekjempe mekaniske skorpioner i ødemarkens sanddyner vil jeg sterkt anbefale å vente til alt er på plass. Spillet trenger mye mer krydder, og verdenen må fylles med interessant innhold. Klarer utviklerne å fikse den biffen, samtidig som de tar alle tilbakemeldingene de får fra spillere på alvor, så kan dette fortsatt bli en god spillopplevelse.
Dersom du er sulten på flere nye rollespillprosjekter er en tidlig utgave av Divinity: Original Sin tilgjengelig på Steam, eller du kan prøve deg på Bioware-avhoppernes kritikerroste The Banner Saga.
