LOS ANGELES (Gamer.no): Nintendo gjorde noe uvanlig i forkant av årets E3-messe. I stedet for å vise fram en hel drøss med nye og spennende spill valgte de å kun fokusere på det nyeste innslaget i den svært populære og omfattende The Legend of Zelda-serien.
Det så ut til at stuntet ga avkastning, ettersom Nintendos område på messegulvet var et av de mer populære i løpet av de tre E3-dagene. Folk spurtet dit da dørene åpnet og køen for å komme inn vokste seg enorm i løpet av kun få minutter. De godt over hundre spillstasjonene ble fort okkupert av spillsultne messedeltagere.
The Legend of Zelda: Breath of the Wild føles som et stort skritt framover for serien, med nye spillmekanismer og -systemer vi enda har til gode å se i et Zelda-spill. Eksperimenteringen fra The Legend of Zelda: A Link Between Worlds har blitt videreført og tilpasset en langt større verden.
Stort, større, størst
Nintendo har to demoer på henholdsvis 15 og 20 minutter under årets messe. 15-minuttersdemoen gir folk fritt spillerom i den nye utgaven av Hyrule. Her kan de løpe rundt og se hvordan den nye, åpne verdenen fungerer og hvordan de ulike systemene i spillet henger sammen. 20-minuttersdemoen er en ørliten smakebit av begynnelsen av spillet, som vekker både interesse og spørsmål.
Hyrule har blitt større enn tidligere, lover Nintendo, og det ser jaggu meg slik ut også. Spillverdenen har i tillegg blitt gjort mer sømløs enn tidligere, da man i teorien skal kunne gå hvor man vil til enhver tid, men du skal ikke se bort fra at et par ting vil være utilgjengelig før du har fått tak i det rette utstyret. Et område dekket av is og snø vil fort få Link til å fryse ihjel hvis han ikke har de rette klærne på seg.
Å få 15 minutter med total frihet i nye Hyrule vekker umiddelbar eventyrlyst og jeg kjenner at jeg gjerne skulle ha hatt mer tid til å undersøke samtlige kriker og kroker jeg kommer over. Nintendo ser ut til å ha hentet inspirasjon fra blant annet The Elder Scrolls V: Skyrim og Minecraft under utviklingen av Breath of the Wild. Man aner også litt av Dark Souls i kampmekanismene. Måten du styrer spillet har fått seg en overhaling og det finnes systemer og mekanismer for å lage sin egen mat og mekke nye redskaper.
Den gamle Zelda-fanatikeren i meg sliter med å venne meg til de nye kontrollene. De føles hakket mer komplisert enn tidligere, men det kan være at det bare er en uvant å spille på. Av gammelt av er jeg vant med at konsollens B-knapp brukes for å angripe, mens A strengt tatt gjør alt annet. Sånn er det ikke lenger. B-knappen aktiverer en spurtefunksjon og angrep har blitt flyttet til Y. X-knappen på toppen av kontrolleren gjør at Link hopper, og A er nå et slag med Links skjold. Hvis jeg får det til å høres knotete ut ble det også opplevd sånn, men det er nok mulig å venne seg til etter hvert. Nintendo har aldri vært en utvikler som gjør akkurat det alle andre gjør.
Hvor i tidslinjen er vi, egentlig?
Etter å ha løpt rundt i Hyrule i ett kvarter skal jeg endelig få bryne meg de første 20 minuttene av Breath of the Wild. Mye av det jeg ser får meg til å skakke på hodet med et forbløffet «Hmm» eller ett og annet «Oi». For her er det nemlig mye å ta tak i, spesielt om man kjenner sin Zelda-historikk.
Link våkner i et tempel, liggende på et sarkofagaktig alter. Umiddelbart begynner jeg å lure på hvilken Link vi kontrollerer og hvilke omstendigheter som førte til at han havnet der. Av gammelt av har det nesten alltid vært en ny Link i hovedrollen fra spill til spill. Hans sjel blir stadig gjenfødt i ny kropp og det finnes kun få tilfeller der vi styrer samme Link på tvers av flere Zelda-spill.
Utenfor tempelet får jeg vite at den grønnkledde helten har ligget i dvale i hundre år. Ganon angrep Hyrule og ble forseglet av en magisk barriere, men er snart klar for å bryte seg løs. Samtidig har kongeriket forfalt. Temple of Time ligger i ruiner og selv om alt virker kjent er det svært lite igjen av storhetstiden vi har sett tidligere.
Det er et ulidelig spennende utgangspunkt som umiddelbart får meg til å lure på hvor i den offisielle tidslinjen spillet foregår. Er vi en Link fra et tidligere spill, eller en utgave av ham som i første omgang feilet i oppdraget sitt og nå får en ny sjanse? Sjekker man spillomslaget ser man en rusten og slitt utgave av det legendariske Master Sword, som impliserer at ting kan ha godt skikkelig skeis og at kongeriket og sverdet må gjenopprettes til sin tidligere prakt.
Fantastisk høyteknologi
Idet vi kommer oss ut av tempelet Link våkner i ser vi Hyrule ligge for våre føtter, men vi kan foreløpig bare utforske en liten del av det. Vi mangler nemlig både våpen og skjold, og for første gang i seriens historie er ikke det første våpenet du får tak i et sverd. For min del var det en trepinne jeg fant på bakken, som jeg deretter brukte til å banke opp et monster. Så stjal jeg sverdet hans og brukte det i stedet.
Det meste du bruker i løpet av eventyrer varer midlertidig. Sverd og skjold vil bli ødelagt og faklene dine vil brenne ned. Ifølge Nintendo-representanten jeg snakket med etter demoene finnes det utstyr i spillet som omgår dette, blant annet en magisk ildstav som blant annet kan brukes som en uslokkelig fakkel.
Et av Links hovedverktøy i dette eventyret er en nettbrettaktig liten sak kalt «Sheikah slate», som festes i beltet hans. Utover å fungere som spillets kart er den også nøkkelen til å låse opp helligdommer og templer du finner strødd rundt omkring i Hyrule.
Verdenskartet utvides ved å klatre opp i spesielle tårn og registrere Sheikah slate-en i en fantasiutgave av en dataterminal. Hvis du umiddelbart fikk assosiasjoner til den tradisjonelle Ubisoft-strukturen da du leste det er du ikke den eneste. Du må gjøre litt klatring for å utvide verdenskartet, blir jeg fortalt, men alle ikoner og markeringer på spillkartet må du legge til selv. Personlig er jeg ikke enormt glad i en slik struktur, men basert på min lille kikk på spillet er det ikke mange tårn det skal klatres i. Selv om spillkartet er stort er det ikke Ubisoft-stort.
De tradisjonelle Zelda-templene har også fått en overhaling fra tidligere. Vanligvis finnes det mellom åtte og tolv av dem i spill og de pleier å være ganske store og omfattende saker. Du går inn, finner et våpen eller en magisk gjenstand som vil hjelpe deg på eventyret og bekjemper en drott med dette våpenet. Slik har det «alltid» vært. Nå har templene blitt krympet ned, mangedoblet og spredt over hele verdenskartet. Du kan bryne deg på dem stort sett når du vil og det er aldri garantert at du finner en drott eller et nytt våpen i samtlige.
Akkurat hvordan dette vil fungere i praksis gjenstår å se, men det virker som et skritt i riktig retning. Det rister godt opp i den lineære strukturen i spillet og skaper en spillverden full av mystiske hemmeligheter og skjulte skatter.
Konklusjon
Ifølge en Nintendo-representant på messa har jeg bare opplevd omtrent én prosent av hva Breath of the Wild har å by på, noe som virker lovende for de av oss som håpet på en virkelig stor og omfattende Zelda-opplevelse. Det virker som om Nintendo har hørt på sine fans og bestemt seg for å utvide den populære spillserien til å minne mer om et rollespill, samtidig som de forsøker å la det være like tilgjengelig og enkelt som tidligere. Om de klarer å treffe den balansen gjenstår å se.
Personlig strevde jeg litt med å venne meg til kontrollene, men dette kan være fordi jeg er vant til at en mer tradisjonell måte å styre ting på. For alt jeg vet kan de også forandre seg fram mot lansering i 2017. Akkurat nå oppleves de litt knotete. Å hoppe framover mens jeg løper innebærer å flytte tommelen fra løpeknappen til hoppeknappen, som i mitt hode virker fullstendig feil. Det utvidete kontrollsystemet gjør også at slåssingen har fått en litt dypere dimensjon.
De 35 minuttene jeg hadde tilgjengelig med The Legend of Zelda: Breath of the Wild på E3 forsvant utrolig fort. Da jeg så «Thank you for playing» rulle over skjermen slapp det ut noen saftige gloser fordi alt jeg ville gjøre var å spille mer. Eventyrlysten var på høygir og jeg ville så inderlig se hva mer spillet hadde å by på.
Vil du ha flere artikler fra messen?
Sjekk ut våre E3-sider, hvor alt vi har skrevet om E3 2016 ligger »
