Alt menneskene i Blizzard tar i blir til en velpolert, morsom og engasjerende klump med gull. Blizzard har gjort dette mange ganger før. De har tatt en velkjent sjanger, gjort noen grep, og voila! Resultatet er noe som føles kjent, men som likevel er noe nytt og friskt. Denne gangen er slagbasert skytespill i førsteperson amerikanerne har prøvd seg på.
Utviklergiganten fra Amerika har i disse dager sitt Overwatch ute i en lukket betatest. Det kommer nok neppe som en overraskelse på noen, men dette spillet holder vann.
Helte-bonanza
For å beskrive Overwatch kan man like så godt starte med å beskrive Team Fortress 2. Seks spillere på hvert lag må enten forsvare eller angripe punkter på kartet. Spillerne må bekle forskjellige roller; offensiv, defensiv eller «support», og spille disse rollene på en måte som er fordelaktig for laget sitt. De forskjellige rollene er igjen delt opp i klasser og figurer, men der Team Fortress «bare» har ni forskjellige klasser og figurer, har Overwatch det dobbelte ─ 18 måter å spille på.
Overwatch har i tillegg delt opp i fire roller. I tillegg til de tre overnevnte, er «tank» en egen rolle i Blizzards nyeste. For det er også en dæsj med MOBA i denne suppa. Man spiller nemlig som «helter» i dette spillet, terminologi kjent i MOBA-sjangeren.
Hver helt har hver sine egenskaper. For eksempel kan den offensive helten McCree, en cowboy sterkt inspirert av Clint Eastwood, kaste seg unna en kampsituasjon og samtidig lade revolveren sin. Tracer, en annen offensiv helt, kan teleportere seg noen meter framover, eller reise tre sekunder tilbake i tid. Blant «tankene» har for eksempel Reinhardt et skjold som stopper motstandernes skudd og prosjektiler, men lar lagkameratene skyte gjennom.
I tillegg har hver helt noe som i MOBA-sjangeren ofte refereres til som en «ultimate». Et kraftig angrep eller egenskap, som i Overwatch lades opp ettersom man gjør skade på fiendene eller helbreder lagkameratene. Dette kan være egenskaper som å gi et midlertidig, skadeabsorberende skjold til alle lagkameratene i nærheten, automatisk sikte i fem sekunder eller et storm av raketter.
Med 18 forskjellige helter å velge mellom, skulle det være mulig å finne noe for en hver spillestil.
Dynamiske lag
Og det er her mye av styrken til Overwatch ligger. Det finnes en helt som passer for deg, og som du kan spille med større eller mindre grad av suksess og tilfredsstillelse. Uavhengig av hvor flink du er til å skyte andre spillere i hodet finnes det måter du kan bidra til at laget ditt vinner.
Når det er sagt kan det være en fordel å gjøre seg komfortabel med å spille med mer enn bare én helt. Laget er nemlig avhengig av et godt sammensatt lag som samarbeider. Når heltene skal velges analyserer Overwatch hele tiden laget ditt og opplyser om mangler laget har. Hvis ingen har valgt en «healing»-helt, står det som en liten advarsel ved siden av lagsammensetningen. Overwatch oppfordrer alltid til samarbeid, men tvinger deg aldri til å spille noe du ikke vil.
Når som helst underveis i kampene kan man bytte helt om man ser at gjeldene sammensetningen ikke fungerer optimalt. Kanskje trengs det en snikskytter, eller kanskje det er behov for en ekstra «tank». Ettersom kampene går sin gang kan laget tilpasse seg for å forbedre sitt grep om situasjonen.
Gjennomsyret av personlighet
Da gjør det ingenting at Blizzard har gjort alle heltene morsomme å spille. Personlig har jeg funnet mye glede i de to heltene Lúcio og Zenyatta, begge «healing-helter». I mange spill er rollen som «healer» den ingen vil ha, men som noen forbarmer over fordi noen må jo gjøre det. I Overwatch er det faktisk moro å spille disse «support»-heltene. De er nemlig ikke redusert til å bare lege sine lagkamerater, men kan også skade motstanderne. Det finnes healere som praktisk talt også kun kan støtte sine egne, men det er nok av hybridklasser for de som liker det.
Noe av det som gjør hver helt så morsom å spille er de svært utpregede personlighetene de har. Det er foreløpig lite bakgrunnshistorie, men likevel har alle figurene massevis med sjel og særpreg. Med en gang kampen sparkes i gang spyr de om seg av kommentarer som reflekterer personlighetene deres. Når Lúcio gjenopplives i basen etter å ha blitt drept på slagmarken, kommenterer han ofte at han håper ingen så at han døde. Den forskrudde figuren Junkrat, har en manisk latter som matcher hans noe ville utseende.
Spillet forøvrig har en pen og fantasifull grafikk, som de fleste andre Blizzard-spill. Brettene er fargerike og virker godt gjennomtenkt hva oppbygging gjelder. Her er det ganger og rom overalt. Muligheten for vertikalitet er også til stedet, men bare for figurene som har mulighet til å komme seg opp dit. Kartene legger til rette for at alle heltene skal kunne fungere, og virker godt balanserte.
Det gjelder forsåvidt hele spillet. Jeg har en følelse av at det er litt lettere å vinne kamper hvor man spiller det forsvarende laget, men jeg har ingen empiriske data for å støtte den påstanden. Ingen av heltene er så kraftige at de kan snu en hel kamp på egenhånd. Et heltebytte kan gjøre store forandringer, men man er alltid like avhengig av samarbeid for at det skal skjer. Ingen av «ultimate»-angrepene virker urettferdig kraftige heller. Lydsporet er forøvrig også helt herlig. Skudd- og eskplosjonslydene er mange og gode, og gir et ekstra kaoselement til kampene. Orkestermusikken rett før en kamp starter og helt på tampen gir det hele et mer episk preg, og minner veldig om musikken fra Hunger Games-filmene, passende nok.
Noen spørsmålstegn
Overwatch er i det hele tatt en polert opplevelse allerede, men det er noen få ting som mangler eller virker litt malplassert på nåværende tidspunkt. Etter hver kamp får man se fire statistikker; lengste uavbrutte drapsrekke, mest absorberte skade, flest hodeskudd, også videre. Disse kan man gi en stemme, og får de nok stemmer blir de et «heroic», eller til og med et «legendary» kort. Hva disse brukes til er foreløpig ukjent. For øyeblikket virker det bare som en sosial funksjon, og det er uklart om det kommer til å bli noe mer.
Foreløpig er utvalget av spillmoduser noe smått. Ha i bakhodet at dette bare er en betatest. Kjenner vi Blizzard rett har de sikkert mer i ermet når fullversjonen lanseres.
Elefanten i rommet er forretningsmodellen til dette spillet. Overwatch virker å passe bra inn i gratisspill-modellen, men Blizzard vil naturligvis ha inn igjen noen kroner for alt arbeidet de har lagt ned i dette spillet. Blir dette tilfellet, er det nærliggende å tro at det i framtiden vil være mulig å kjøpe «skins» til heltene, hatter og den slags type ting, sånn som vi ser i Team Fortress 2, Dota 2, med flere. Dette får vi kanskje vite mer om under Blizzcon som avholdes i Anaheim, California, til helgen.
Konklusjon
Blizzard har gjort det igjen! Overwatch er Team Fortress 2 på steroider, med en klype MOBA. Så enkelt kan det i grunn konkluderes.
For første gang på 18 år prøver Blizzard seg på noe annet enn Warcraft, StarCraft og Diablo. Det er bare rett og rimelig at de er litt nervøse, men det er det ingen grunn til. Denne betatesten beviser nok en gang at Blizzard har en eksepsjonell kvalitetskontroll. Jeg har ikke opplevd noen problemer, og Overwatch kunne fint vært utgitt i sin nåværende form.
Spillet er allerede godt balansert, og har et godt utvalg med vidt forskjellige helter som gjør det mulig for alle å finne i hvert fall én som passer sin spillestil. Grafikken er feiende flott, lydbildet er engasjerende spillet kjører bra, og ikke minst er det veldig, veldig moro.
Selv om jeg har bikket tosifret antall timer har jeg bare lyst til å spille mer.
Vi snakket med Blizzard-veteranene Jeffrey Kaplan og Chris Metzen om Overwatch under Blizzcon i fjor. Vi regner med en ny prat under årets arrangement neste helg.
