SAN FRANCISCO (Gamer.no): Sword Coast Legends er et ovenfra og ned-rollespill som baserer seg på en lang tradisjon fra vestlige spill i denne sjangeren. I teamet bak spillet finnes det utviklere som har jobbet på blant annet Baldur’s Gate og Neverwinter Nights, og leder for utviklingsselskapet, Dan Tudge, har blant annet vært regissør på Dragon Age: Origins.
Det er med andre ord en god ansamling rollespillnerder som står bak, og ved første øyekast er det lett å kjenne igjen elementer fra tidligere spill. I enspillerkampanjen kontrollerer du en gruppe på opptil fire personer og må gjennom en lang reise. Spillet kan pauses når som helst for å gi ordre til figurene dine, og dialogbokser popper opp med forskjellige valg når du prater med noen.
Utviklerne n-Space jobber tett med Wizards of the Coast, og grunnen til dette er at spillet ikke bare er satt til Forgotten Realms, men at det benytter seg av den femte utgaven av Dungeons and Dragons-regelsettet, riktignok i en litt tilpasset versjon. Enspillerkampanjen er for øvrig satt til år 1494 på tidslinja til Forgotten Realms.
Kjent og kjær oppskrift
Dette betyr at du vil kjenne igjen mye fra tidligere spill, inkludert de klassiske figurrollene kriger, tyv og trollmann, og magiske triks som «Magic missile» og «Mordenkainen's sword». Den lille snutten jeg fikk se av enspillerkampanjen var satt i havnebyen Luskan, men basert på spillets navn er det ikke utenkelig at vi får se andre områder langs kysten, som Neverwinter, Waterdeep, og kanskje til og med Baldur’s Gate og Icewind Dale.
Du lager din egen figur som du kan designe som du vil basert på regelsettet, og du vil møte på flere personer underveis som kan rekrutteres til å være med i gjengen din. Utviklerne ville ikke svare på om du kan spille som en direkte ond gruppe, men utdypet i hvert fall at det vil være mange valg å ta i spillet. En rekke av disse valgene ville de ikke anse som «snille».
Jeg fikk se en hendelse hvor gruppen var på vei inn på en kirkegård og traff på en religiøs ridder som var på sporet av den samme slemmingen som gruppen jaktet på. Denne ridderen hadde gruppen truffet på før. Da hadde han drept en av vennene dine, og du kunne valgt å drepe ham der og da. Siden du lot ham leve, dukker han opp igjen nå, og kan nå være til hjelp for deg, eller du kan angre deg og bare drepe ham nå i stedet.
Tro mot systemet
Kampmekanikken ser solid ut og er akkurat slik du kan forvente deg. Det er alltid noen utfordringer med å oversette et regelsett fra analoge til digitale rollespill, og da ender man blant annet opp med at tyven må gå rundt og aktivt lete i alle krinker og kroker etter skjulte ting som feller eller hemmelige dører. Det ser ikke direkte morsomt ut, men det er et litt typisk kompromiss som kanskje appellerer mer til den harde kjernen av penn-og-papir-rollespillere enn de som ønsker litt mer fart og flyt gjennom utfordringene.
Omgivelsene vi fikk se var blant annet fra kloakksystemet under Luskan og i slummen i samme by, og det hele så riktig så pent ut. Områdene så bra designet ut, men de virket litt tomme og spesielt byen kunne trengt litt mer liv og røre. Så må det jo selvfølgelig understrekes at spillet ikke er ferdig enda og at dette kan endre seg.
En ting jeg bet meg merke i var at figurene dine pratet nesten hele tiden. Noe av det virket som klassisk småkjekling figurene mellom, men for det meste kommenterte de på oppdraget du var på og hva som foregikk rundt deg.
Det var ikke mulig å dra stort mer ut av utviklerne på nåværende tidspunkt om enspillerkampanjen. De lovet at den skulle være «stor», uten at de ønsket å si noe om antall timer eller hvor mange nivå spillerne kan nå i den.
Moro for hele rollespillfamilien
n-Space ønsker ikke bare å skape et rollespilleventyr for deg – de ønsker også at du skal skape gode rollespillopplevelser sammen med vennene dine. Dette kan foregå på noen ulike måter. Den ene er at du selv lager en kampanje som andre kan spille gjennom. Vi har jo sett tilsvarende før, blant annet ganske nylig i Shadowrun Returns. Men utviklerne ville ikke prate noe særlig om kampanjebygging enda. De ville heller vise frem hvordan flerspillerbiten fungerer.
Oppsettet baseres på at en til fire eventyrere spiller mot en «Dungeon Master» eller spilleder. Spillederen har en meny hvor hun raskt kan sette opp et rudimentært oppdrag. Selve spillbrettet blir generert automatisk basert på spillederens valg, og så utføres tvekampen mellom eventyrerne og spillederen på direkten.
Spillederen har en ressurs kalt «DM Threat» og ved å bruke denne kan hun få monstre til å dukke opp fra løse luften, sette feller, og låse dører. Dette minner ved første øyekast veldig på det systemet som brukes i Fable Legends, men det er to hovedforskjeller her. Den ene er at målet til en god spilleder er ikke å drepe eventyrerne, men snarere å gi dem en god utfordring som de klarer å overkomme. I tillegg er systemet er mye mer avansert og spillederen har mange flere muligheter.
Vi fikk se et eksempel hvor spillederen plasserte en felle på en bro som eventyrerne måtte krysse. Når den ble aktivert ville masse monstre dukke opp på begge sider av broen slik at eventyrerne måtte slåss på to fronter. På spillederens skjerm var alle disse monstrene synlige hele tiden, men eventyrerne så dem ikke før fellen gikk av. Eventyrerne har for øvrig også den klassiske «krigståken» som gjør at de bare kan se de delene av brettet de har utforsket, mens spillederen kan se hele kartet.
Spillederen kan kontrollere monstrene sine direkte, men det virket som om de fleste ordinære monstre klarte seg helt greit på egen hånd. På slutten av oppdraget ventet det derimot en sjefsslemming. Dette var en slags «Necromancer» som ventet på eventyrerne og han hadde magiske triks og andre spesialangrep på lik linje med de andre spillerstyrte figurene. Spillederen hadde direkte kontroll på ham og det så ut som om det var en veldig dynamisk og spennende kamp.
Hele tiden kan spillederen kalle inn nye monstre og oppgradere dem dersom det er for lett, men han kan også fjerne monstre og gjøre dem svakere dersom alle eventyrerne holder på å stryke med.
Denne hurtigversjonen av en mange-mot-en-spill virket for så vidt underholdende nok, men det er først når spillederen kan designe sine egne eventyr at dette virkelig vil komme til sin rett. Hvordan akkurat det vil fungere får vi først vite senere i år.
Konklusjon
Sword Coast Legends har definitivt pirret min interesse. De forsøker å oppnå den samme underholdende rollespillfølelsen som tidligere storspill i sjangeren, og det er ingen umiddelbare ting som skriker ut at ikke de kan klare å oppnå nettopp det. Samtidig er det en litt overhengende følelse av at enspillerkampanjen egentlig ikke er hovedfokuset til utviklerne, og da er det vanskelig å se for seg at de skal klare å lage en like minneverdig opplevelse som eksempelvis Baldur’s Gate II eller Dragon Age: Origins.
Det aller mest spennende er hvordan dette blir å spille sammen med vennene dine. Dersom man får stor frihet til å lage egne eventyr kan jeg lett se for meg at ihuga rollespillgrupper bruker mye tid på den digitale Sverdkysten.
Samtidig må vi få vite mer om hvordan dette vil fungere, og hvor mye innhold som egentlig blir tilgjengelig. Har de tenkt å produsere mer innhold man kan bruke etter at spillet er sluppet? Kommer de i så fall til å forsøke å selge innholdspakker? Det er mange spørsmål de ikke ønsker å svare på enda.
Av det jeg har sett så langt er jeg forsiktig optimist. Det er definitivt et stort potensial her, og det som har blitt vist frem så langt ser virkelig ut til å ta rollespillsjangeren på alvor. Jeg er veldig klar for nye eventyr i Forgotten Realms-universet, så det blir spennende å se om dette klarer å leve opp til forventningene de nå er i ferd med å skape.
Sword Coast Legends blir tilgjengelig på Windows i tredje kvartal i år.
